Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
51 treff

Bokmålsordboka 25 oppslagsord

heldigvis

adverb

Opphav

jamfør -vis

Betydning og bruk

til alt hell (1, 1)
Eksempel
  • det gikk heldigvis bra
Artikkelside

smelle 2

verb

Opphav

lydord

Betydning og bruk

  1. lyde kort og skarpt
    Eksempel
    • det smeller i en dør;
    • seilene smalt friskt i vinden;
    • det smalt et skudd
  2. briste, sprekke med et smell (2, 1)
    Eksempel
    • skaftet smalt av
  3. bære løs
    Eksempel
    • det smalt i med kuling fra nordvest
  4. eksplodere, sprenge, gå av
    Eksempel
    • hun var heldigvis ikke i nærheten da bomben smalt
  5. bli rammet av plutselig krise, ulykke eller lignende
    Eksempel
    • problemene burde blitt oppdaget lenge før det smalt
Artikkelside

til 2

preposisjon

Opphav

norrønt til

Betydning og bruk

  1. brukt til å uttrykke mål eller bestemmelsessted for en bevegelse
    Eksempel
    • jeg kjørte til byen;
    • vi skal reise til Tromsø;
    • du må gå til tannlegen;
    • jeg skal følge deg til døra;
    • de dro fra sted til sted;
    • hun spilte ballen til keeperen
    • brukt som adverb:
      • publikum strømmet til;
      • mange kom til for å hjelpe
  2. brukt om bevegelse i en viss retning eller om det å vende mot noe eller noen
    Eksempel
    • du må ta av til venstre;
    • jeg våknet til en ny dag;
    • hun snudde ryggen til meg;
    • han nikket til naboen;
    • huset har utsikt til sjøen;
    • vi stod ansikt til ansikt
  3. brukt for å uttrykke overgang til noe nytt
    Eksempel
    • hun kommer til å bli til noe stort;
    • de så tegn til bedring;
    • trollet ble til stein
    • brukt som adverb:
      • pasienten friskner til;
      • dammen fryser til
  4. brukt for å uttrykke tilstand
    Eksempel
    • de står til rådighet;
    • huset er til leie;
    • mange var til stede
    • brukt som adverb:
      • butikken holder til i sentrum;
      • hvordan står det til med dere?
  5. brukt for å uttrykke et intervall
    Eksempel
    • krigen varte fra 1940 til 1945;
    • hun jobber fra ni til fem;
    • vinden vekslet fra frisk bris til liten kuling;
    • turen tar to til tre timer;
    • barna er fra seks til åtte år
  6. brukt for å uttrykke grense for noe
    Eksempel
    • tomta strekker seg ned til vannkanten;
    • jeg stod i vann til knærne;
    • summen er avgrenset oppover til kr 70 000;
    • vi lovet å elske og ære hverandre til døden skiller oss at
  7. brukt om tid og tidspunkt
    Eksempel
    • alt til sin tid;
    • de begynner på skolen til høsten;
    • jeg er ferdig til 17. mai;
    • skal vi møtes i morgen til samme tid?
    • jeg forstår meg ikke på ungdommen nå til dags;
    • slik har det vært til alle tider
  8. brukt for å uttrykke formål
    Eksempel
    • studentene leste til eksamen;
    • han har fått en bok til gjennomsyn;
    • dette er et redskap til å grave med;
    • det ringte inn til skoletimen;
    • vi kledde oss til fest;
    • jeg har til hensikt å dra tidlig;
    • jeg prøvde å utnytte situasjonen til egen fordel
  9. brukt for å uttrykke evne eller mulighet
    Eksempel
    • denne døra er til å låse;
    • snart er han i stand til å sykle alene;
    • heldigvis hadde hun mot til å si ifra
  10. brukt for å uttrykke årsak
    Eksempel
    • han hadde god grunn til å gråte;
    • slurv var årsaken til ulykken;
    • hun var til stor glede for foreldrene
  11. brukt for å uttrykke forbindelse
    Eksempel
    • du hører til hos oss;
    • han knyttet seg til stefaren;
    • hun er veldig bundet til bestemoren;
    • de tar gjerne en dram til maten;
    • det ligger til slekta
  12. brukt for å uttrykke sammenligning
    Eksempel
    • du er for liten til å være oppe så lenge;
    • maten er for god til å kastes;
    • han er flink til å være nybegynner
  13. brukt for å uttrykke eiendomsforhold og tilhørighet
    Eksempel
    • har du nøkkel til kontoret?
    • han er far til to;
    • det er hunden til naboen
  14. brukt i en del i faste uttrykk med genitiv
    Eksempel
    • det er på tide å gå til sengs;
    • vi satt lenge til bords;
    • i påsken skal vi til fjells;
    • vi klarer ikke å gjøre alle til lags;
    • de har bare maskinen til låns;
    • hytta er til salgs;
    • kjøretøyet gikk like godt både til lands og til vanns;
    • dette får vi ha til gode;
    • heldigvis kom brillene mine til rette

Faste uttrykk

  • få til
    greie, lykkes med, oppnå
  • slippe til
    få plass;
    få være med
    • han slipper ikke til på kjøkkenet
  • slumpe til
    hende tilfeldig
    • selv dårlige spillere kan slumpe til å få et mål
  • slå til
    1. gi noe eller noen et slag
      • han slo til meg
    2. gripe (hardt) inn;
      gå til aksjon
      • politiet slo til mot demonstrantene
    3. hende plutselig;
      inntreffe
      • det slo til med kulde
    4. gjøre noe på en (uventet) flott måte
      • han slo til med tre mål på ni minutter
    5. akseptere et tilbud;
      godta, si ja
      • vi slo til og kjøpte huset
    6. gå i oppfyllelse;
      bli som ventet
      • prognosene har slått til
    7. gi godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
      • fisket slo til
  • ta til
    begynne, starte
    • ta til med hogsten;
    • det tok til å regne
  • vise til
    peke på;
    oppgi (som kilde eller lignende)
    • jeg viser til mitt brev fra 5. mars;
    • de kunne vise til svært gode resultater;
    • han viser til Fønhus’ bøker
  • være til
    finnes, eksistere;
    forekomme
    • reglene er til for å følges;
    • bøkene er bare til pynt;
    • gleden over bare å være til
Artikkelside

tid

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt tíð

Betydning og bruk

  1. fenomener, hendelser eller tilstander i en irreversibel prosess fra det som har vært, gjennom det som er nå, til det som kommer, ofte målt i timer, dager, år eller lignende
    Eksempel
    • tiden går;
    • det var som om tiden stod stille;
    • arbeidet trakk ut i tid;
    • vi har ingen tid å miste;
    • tiden faller lang når en bare sitter og venter
  2. stund som noe varer;
    tidsrom;
    varighet
    Eksempel
    • vi har heldigvis god tid;
    • får vi tid til å spise før vi går?
    • det tok lang tid å få jobben gjort;
    • la henne få tid på seg til å bli ferdig;
    • vi kan ikke kaste bort tiden på prat;
    • hun tok seg god tid på veien;
    • kan du ta tiden på meg?
    • jeg tok meg tid til en kopp kaffe;
    • han kom i mål på en god tid;
    • dommeren blåste for full tid
  3. Eksempel
    • vi gikk på skolen på samme tid;
    • tiden er inne for å gjøre noe nytt;
    • dette er ikke tiden for å klage;
    • det er tid for oss å gå;
    • min tid skal komme;
    • alt til sin tid;
    • det var på høy tid at du kom;
    • jeg fikk grå hår før tiden
  4. Eksempel
    • i atten hundre og den tid;
    • opp gjennom tidene;
    • i svunne tider;
    • bedriften har klart seg gjennom skiftende tider;
    • det var tider det!
    • i tider som disse må vi stå sammen;
    • det går mot hardere tider;
    • det går mot lysere tider;
    • hun er tidenes største langrennsløper
  5. Eksempel
    • norsk tid
  6. del av døgnet
    Eksempel
    • i morgen på disse tider
  7. i grammatikk: tempus
    Eksempel
    • verbets tider

Faste uttrykk

  • alle tiders
    svært bra
    • vi fikk en alle tiders mulighet
  • bare tiden og veien
    ikke mer tid enn en trenger for å komme fram eller rekke det som skal gjøres
    • skal vi rekke fristen, har vi bare tiden og veien
  • barn av sin tid
    person formet av tiden han eller hun lever i
  • den tid den sorg
    brukt for å uttrykke at en skal ta ikke bekymringene på forskudd
  • dra/hale ut tiden
    bruke lengre tid enn nødvendig;
    forhale, forsinke, trenere
    • spillerne dro ut tiden i sluttminuttene;
    • kommunen haler ut tiden i behandlingen av saken
  • du slette tid
    brukt for å uttrykke overraskelse;
    du store min!
    • du slette tid for et talent!
  • du store tid
    brukt for å uttrykke overraskelse;
    du store min!
    • du store tid for et syn!
  • for tid og evighet
    for all framtid
    • valget er tatt for tid og evighet
  • for tiden
    nå om dagen;
    forkortet f.t.
  • fordrive tiden
    få tiden til å gå;
    underholde seg
    • fordrive tiden med å strikke;
    • de spilte spill for å fordrive tiden
  • forut for sin tid
    lenger framme i utvikling enn samtiden
    • filmen var forut for sin tid
  • fra alders tid
    fra (svært) langt tilbake i tid
    • havet har skaffet kystbefolkningen levebrød fra alders tid
  • fra arilds tid
    fra urgammel tid
  • fra gammel tid
    fra langt tilbake i tid
    • ritualer, guder og seremonier fra gammel tid
  • fra tid til annen
    av og til
  • følge med i tiden
    være oppdatert på det som er nytt;
    henge med på hva som er moderne
  • før i tiden
    tidligere
    • før i tiden måtte barna arbeide
  • glemme tid og sted
    bli så opptatt av noe at en glemmer alt annet;
    bli helt fortumlet
  • gå ut av tiden
    dø
  • hele tiden
    støtt og stadig;
    jevnlig, ofte
    • han avbryter hele tiden;
    • vi får ny kunnskap hele tiden;
    • hele tiden gnåler han om mer penger
  • i gammel tid
    før i tiden
  • i grevens tid
    i siste eller rette øyeblikk
    • komme i grevens tid
  • i lange tider
    veldig lenge
    • hun har vært syk i lange tider
  • i lengre tid
    temmelig lenge
  • i min tid
    da jeg var ung;
    da jeg var aktiv
    • dette ville ikke skjedd i min tid som leder
  • i/til rette tid
    på rett eller passende tidspunkt
    • vi kjøpte huset i rette tid;
    • han dukket opp til rette tid
  • i sin tid
    en gang, særlig i fortiden
    • forskeren som i sin tid oppdaget viruset
  • i tide
    til rett tidspunkt;
    før det er for sent
    • vi kom fram i tide til middag;
    • husk å snu i tide
  • i tide og utide
    hele tiden;
    støtt og stadig
    • de kommer innom i tide og utide
  • i tidens fylde
    på det tidspunktet da tiden for noe er inne
  • kommer tid, kommer råd
    det kommer til å løse seg med tiden
  • korte tiden
    få tiden til å gå (så en ikke kjeder seg)
    • barna kortet tiden med å tegne
  • med tid og stunder
    med tiden;
    etter hvert;
    før eller senere
    • huset må med tid og stunder rives
  • med tiden
    etter hvert;
    litt etter litt
    • det går over med tiden
  • natters tider
    om natta
  • nyere tid
    1. historisk periode fra cirka 1500 til 1800;
      tidlig moderne tid
    2. de siste årtiene eller århundrene
      • dette er den mest populære filmen i nyere tid;
      • kaffe kom først til Norge i nyere tid
  • på høy tid
    i siste liten;
    på tide (2)
    • det er på høy tid å gå hjem;
    • det er på høy tid at vi tenker nytt
  • på lange tider
    på veldig lenge
    • jeg har ikke sett ham på lange tider
  • på lånt tid
    med svært lite tid som gjenstår
    • leve på lånt tid
  • på tide
    1. på rett tidspunkt;
      det at et tidspunkt er kommet
      • det er på tide å gå
    2. i siste liten;
      på høy tid
      • nå var det sannelig på tide at du kom hjem
  • på ubestemt tid
    i en ikke nærmere definert periode;
    til så lenge
    • vi har utsatt reisen på ubestemt tid
  • rett tid
    tidspunkt som passer for en sak eller hendelse;
    frist
    • betal regningen til rett tid
  • se tiden an
    vente og se
  • slå i hjel tiden
    få tiden til å gå (så en ikke kjeder seg);
    fordrive tiden
    • han slo i hjel tiden med en tur på kafé
  • somme tider
    en gang iblant;
    av og til
    • somme tider er jobben travel
  • svunnen tid
    gamle dager;
    fjern fortid;
    forgangen tid
    • minner fra en svunnen tid;
    • de drømmer om svunne tider
  • ta sin tid
    ta lang tid
    • det tok sin tid før alt var klart
  • ta tiden
    måle hvor mye tid som blir brukt for eksempel et løp eller en oppgave;
    utføre tidtaking
    • han tok tiden med stoppeklokke under løpet;
    • husk å ta tiden når du koker eggene
  • ta tiden til hjelp
    bruke den tiden som trengst;
    la være å forsere;
    vente og tro at noe blir bedre etter som tiden går
  • tiden leger alle sår
    sorg og smerte blir mindre etter som tiden går
  • tidenes morgen
    universets begynnelse;
    starten av historien;
    noe som er uendelig lenge siden
    • han har jobbet her siden tidenes morgen
  • tidens tann
    tidens langsomme, ubønnhørlige, oppløsende kraft;
    forvitring (1)
    • tåle tidens tann;
    • huset er preget av tidens tann
  • tidlig moderne tid
    historisk periode fra cirka 1500 til 1800;
    nyere tid (1)
  • til alle døgnets tider
    både om dagen og om natta;
    hele tiden, støtt
    • det var fest og bråk til alle døgnets tider;
    • til alle døgnets tider stod hun klar til å hjelpe
  • til alle tider
    alltid
    • språkendringer har skjedd til alle tider;
    • hun strikket til alle tider
  • til enhver tid
    1. alltid, bestandig
      • vi prioriterer barn og unge til enhver tid;
      • han prøver til enhver tid å prioritere familien
    2. når som helst
      • til enhver tid kunne hun ringe foreldrene sine
  • til evig tid
    for bestandig
    • de vil være sammen til evig tid
  • til sine tider
    av og til
  • til tider
    av og til;
    en gang imellom
    • til tider er jeg lei av jobben
Artikkelside

synes

verb

Opphav

norrønt sýnast

Betydning og bruk

  1. være synlig;
    Eksempel
    • det vil synes at jeg akkurat har grått;
    • flekken syntes heldigvis ikke så godt;
    • sola synes så vidt bak fjellet
  2. se ut til å være;
    virke, framstå som
    Eksempel
    • det syntes nokså klart hva utfallet vil bli;
    • det hele synes noe vanskelig;
    • livet har ofte syntes meningsløst
  3. ha inntrykk av;
    mene
    Eksempel
    • jeg synes du ser godt ut;
    • jeg syntes det var rart;
    • hva synes dere?
  4. finne for godt;
    like, ønske
    Eksempel
    • gjøre som du selv synes

Faste uttrykk

  • synes om
    like
  • synes synd på/i
    føle medlidenhet for
    • bonden synes synd på dyra;
    • jeg synes synd i de eldre
Artikkelside

lykke

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt lykka; av lavtysk (ge)lucke ‘skjebne, lykke’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • er lykken god, rekker vi toget
  2. god skjebne;
    framgang, hell
    Eksempel
    • ha lykken med seg;
    • bedre lykke neste gang!
    • det var en lykke at skredet gikk bortenfor husene
  3. dyp og varig følelse av glede og velvære
    Eksempel
    • finne lykken;
    • stråle av lykke

Faste uttrykk

  • friste lykken
    gjøre et forsøk i håp om å lykkes;
    prøve lykken
  • gjøre lykke
    vekke begeistring;
    ha suksess
    • gjøre lykke hos publikum
  • lykke på reisen!
    god reise!
  • lykke til!
    brukt som lykkønskning til en som skal gjøre noe
    • lykke til med arbeidet!
  • lykken er bedre enn forstanden
    hellet gjør at noe går bra selv om en har handlet uklokt
  • prøve lykken
    gjøre et forsøk i håp om å lykkes;
    gi seg ut på noe uten å vite om det vil gå godt eller dårlig;
    jamfør søke lykken
    • prøve lykken som fotballspiller;
    • prøve lykken i utlandet
  • på lykke og fromme
    på måfå, på slump
    • arbeidet har gått på lykke og fromme
  • til all lykke
    som vel var;
    heldigvis
    • til all lykke ble ingen alvorlig skadd
  • til lykke!
    brukt som lykkønskning: gratulerer!
    • til lykke med dagen!
    • til lykke med konfirmanten!
  • være sin egen lykkes smed
    forme sin egen skjebne;
    jamfør være sin egen lykkesmed
Artikkelside

slippe, sleppe 2

verb

Opphav

norrønt sleppa

Betydning og bruk

  1. bli løs eller fri;
    få bevege seg fritt
    Eksempel
    • hun slapp ut av karantenen;
    • de slapp fra forfølgeren;
    • jeg slipper ikke fra hjemme i dag;
    • han prøvde å slippe unna politiet;
    • gislene ble sluppet fri;
    • vi slipper ikke inn i bygget;
    • varene har sluppet gjennom kontrollen;
    • vi slapp tidligere på skolen i dag
  2. bli fritatt eller spart for;
    bli kvitt;
    Eksempel
    • de slapp lett fra ulykken;
    • vi slipper å rydde i dag;
    • jeg slapp heldigvis å betale full pris;
    • de håper å slippe millitærtjenesten
  3. Eksempel
    • fatet slapp ut av hendene mine
  4. miste eller løsne taket i noe;
    la noe eller noen bevege seg fritt
    Eksempel
    • hun slapp koppen i gulvet;
    • han slipper hunden løs;
    • selja slipper barken;
    • slipp meg!
    • sykdommen har sluppet taket;
    • de slapp ham ut av fengselet;
    • hun slapp sinnet løs
  5. la seg gli;
    falle
    Eksempel
    • slippe seg ned fra en gren
  6. slutte å interessere;
    slutte å holde fast ved
    Eksempel
    • ideen ville ikke slippe meg;
    • de ville ikke slippe samtaleemnet
  7. bryte av;
    stanse
    Eksempel
    • vi begynner igjen der vi slapp

Faste uttrykk

  • slippe av syne
    ta øynene fra;
    ikke følge med på
    • jeg tør ikke å slippe dem av syne et eneste øyeblikk
  • slippe opp for
    gå tom for noe;
    bli lens for noe
    • vi har sluppet opp for melk
  • slippe seg
    om småbarn: begynne å gå uten støtte
  • slippe til
    få plass;
    få være med
    • han slipper ikke til på kjøkkenet
  • slippe ut av seg
    plumpe ut med (noe en ikke burde si)
  • som sluppet ut av en sekk
    plutselig og voldsomt
    • uværet kom som sluppet ut av en sekk
Artikkelside

takk og pris

Betydning og bruk

brukt for å uttrykke lettelse eller takknemlighet;
heldigvis;
Se: pris, takk
Eksempel
  • takk og pris for at det ikke har skjedd noe galt;
  • sånn er det takk og pris ikke i Norge
Artikkelside

til all lykke

Betydning og bruk

som vel var;
heldigvis;
Se: all, lykke
Eksempel
  • til all lykke ble ingen alvorlig skadd
Artikkelside

all

determinativ kvantor

Opphav

norrønt allr

Betydning og bruk

  1. hel, uten unntak;
    i fullt omfang
    Eksempel
    • bruke all fritiden sin på idrett;
    • få alt høyet i hus;
    • få med alle foreldrene;
    • det er tydelig for all verden;
    • spise opp all maten;
    • i all framtid;
    • i all evighet;
    • all slags folk;
    • han forstod ikke alt de sa;
    • hun har vært konservativ all sin tid;
    • i alle fall
  2. i (altfor) stor mengde
    Eksempel
    • være lei av alt bråket;
    • hvorfor alt dette oppstyret?
    • la oss slippe all denne sytinga
  3. størst mulig, største
    Eksempel
    • med all mulig velvilje;
    • i all hast;
    • det er all grunn til bekymring
  4. hva som helst;
    enhver form for
    Eksempel
    • all mat er ikke like god;
    • alle ting fikk større betydning;
    • alt håp er ute;
    • det går over all forstand
  5. hver eneste;
    hver og en
    Eksempel
    • ikke alle dager er like;
    • alle mann på dekk!
    • slik har det vært gjort i alle år;
    • det er på alle måter et godt tilbud;
    • se en sak fra alle sider
    • brukt som substantiv:
      • alle og enhver;
      • alles øyne hvilte på henne;
      • alle må registrere seg
  6. brukt som substantiv i nøytrum entall: allting (2;
    det hele;
    det eneste
    Eksempel
    • alt er ikke sagt i denne saken;
    • alt var bedre før;
    • ikke for alt i verden!
    • alt vel!
    • alt i orden;
    • alt eller ingenting;
    • det rareste av alt;
    • være med på alt som er gøy;
    • musikken betyr alt for ham;
    • det var alt for i dag;
    • alt som var igjen
  7. brukt foran relativsetning: så mye som
    Eksempel
    • vi sprang alt det vi orket;
    • de gjorde alt de kunne

Faste uttrykk

  • all PR er god PR
    all (offentlig) oppmerksomhet er bra
  • all sin dag
    all sin tid;
    hele livet
    • hun hadde stelt med kyr all sin dag
  • all ting
    det hele;
    alt mulig;
    jamfør allting (2
    • han styrer med all ting her;
    • all ting ble bedre etterpå;
    • da kan all ting skje
  • alle sammen
    mest om personer: alle (av et visst antall)
    • alle sammen møtte opp;
    • kjære alle sammen!
  • alle var der
    bestemte (kjente) personer som en venter skal være til stede ved en begivenhet, møtte opp
  • alt annet enn
    slett ikke
    • hun var alt annet enn blid
  • alt etter
    i samsvar med;
    avhengig av
    • alt etter forholdene;
    • det er alt etter som en tar det
  • alt i alt
    i det store og hele;
    til sammen
    • alt i alt kan vi være godt fornøyd;
    • alt i alt var det en fortjent seier
  • alt mellom himmel og jord
    alt mulig
  • alt sammen
    det hele;
    det som skal regnes med
    • du får alt sammen for 100 kroner
  • alt som kan krype og gå
    alle mennesker en kan tenke seg (i et bestemt område, ved en bestemt hendelse)
  • feie all tvil til side
    overbevise alle
  • framfor alt
    mer enn noe annet;
    først og fremst
  • i all enkelhet
    på en enkel måte;
    uten noe ekstra
  • i all korthet
    helt kort (sagt)
    • planen går i all korthet ut på følgende:…
  • i alle måter
    på alle vis
    • ha det godt i alle måter
  • i alt
    til sammen;
    totalt
    • utgiftene kom på 10 000 kroner i alt
  • når alt kommer til alt
    etter at alt er sagt og gjort
  • over all forventning
    svært bra
  • over alle hauger
    langt borte;
    langt av sted
  • på alle fire
    på kne og hender
    • krabbe på alle fire
  • til all lykke
    som vel var;
    heldigvis
    • til all lykke ble ingen alvorlig skadd
  • til alt hell
    heldigvis
    • til alt hell kom ingen til skade i kollisjonen
  • én for alle og alle for én
    slik at hver enkelt har fullt ansvar
  • én gang for alle
    slik at en ikke behøver å gjenta det
    • nå har jeg sagt det én gang for alle;
    • betale én gang for alle
Artikkelside

Nynorskordboka 26 oppslagsord

heldigvis

adverb

Opphav

jamfør -vis

Tyding og bruk

til alt hell
Døme
  • det gjekk heldigvis bra
Artikkelside

til 3

preposisjon

Opphav

norrønt til

Tyding og bruk

  1. brukt til å uttrykkje mål eller sluttpunkt for ei rørsle
    Døme
    • ho køyrde ungane til skulen;
    • dei reiste til Arendal;
    • du må gå til dokteren;
    • han følgde henne til døra;
    • dei drog frå stad til stad;
    • han spelte ballen til spissen
    • brukt som adverb:
      • folk strøymde til;
      • mange kom til for å hjelpe
  2. brukt om rørsle i ei viss retning eller det å vende mot noko eller nokon
    Døme
    • ta av til høgre ved det gule huset;
    • dei veik til sides;
    • eg vakna til ein ny dag;
    • dei synte til ei tidlegare sak;
    • ho smilte til kollegaen;
    • han snudde ryggen til dei;
    • huset har utsyn til sjøen;
    • brått stod vi andlet til andlet
  3. brukt til å uttrykkje overgang til noko nytt
    Døme
    • vinden auka frå liten kuling til full storm;
    • han vil bli til noko stort;
    • dei såg teikn til betring;
    • trollet vart til stein
    • brukt som adverb:
      • pasienten frisknar til;
      • isen frys til
  4. brukt for å uttrykkje tilstand
    Døme
    • kontoret står til rådvelde;
    • huset er til leige;
    • mange var til stades
    • brukt som adverb:
      • det står bra til med henne;
      • dei held til i kjellaren
  5. brukt for å uttrykkje eit intervall
    Døme
    • han arbeidde frå sju til tre;
    • det kostar frå fem til ti tusen;
    • vi har budd her frå 2013 til i dag;
    • kontoret er ope frå ti til to;
    • reisa tek to til tre timar;
    • deltakarane er frå åtte til tolv år
  6. brukt for å uttrykkje grense for noko
    Døme
    • åkeren når ned til elva;
    • eg stod i vatn til knea;
    • eg vil bli hos deg til døden skil oss
  7. brukt om tid og tidspunkt
    Døme
    • alt til si tid;
    • vi blir ferdige til våren;
    • dei flyttar inn til jul;
    • kan du vente til seinare?
    • dei møttest til same tid kvar dag;
    • eg skjønar meg ikkje på ungdomen no til dags;
    • slik har det vore til alle tider
  8. brukt for å uttrykkje føremål
    Døme
    • ho fekk boka til gjennomsyn;
    • eg treng ein reiskap til å grave med;
    • vi kledde oss til fest;
    • har du pengar til taxi?
    • dei ordna alt til eigen fordel
  9. brukt for å uttrykkje evne, høve eller utveg
    Døme
    • kommoden har ein skuff til å låse;
    • er du i form til å sykle?
  10. brukt for å uttrykkje årsak
    Døme
    • episoden var opphav til mykje krangling;
    • han hadde god grunn til å gråte;
    • ho var til stor glede for foreldra
  11. brukt for å uttrykkje samband
    Døme
    • eg høyrer til her;
    • eleven knytte seg til læraren;
    • ho er veldig bunden til bestemora;
    • vi drikk vatn til maten;
    • han blir rekna til familien;
    • det ligg til slekta
  12. brukt for å uttrykkje samanlikning
    Døme
    • du er ikkje gammal nok til å vere med;
    • jakka er for god til å kaste;
    • ho er klok til å vere så lita
  13. brukt for å uttrykkje eigedomstilhøve
    Døme
    • har du nøkkelen til huset?
    • ho er mor til jenta;
    • det er hunden til naboen
  14. Døme
    • han ligg til sengs med influensa;
    • no må de setje dykk til bords;
    • det kom framande til gards;
    • vi reiser til fjells i helga;
    • vi har hytta til låns;
    • bilen er til sals;
    • eg har løn til gode;
    • heldigvis kom dei til rette;
    • flekken kom til syne i dagslys

Faste uttrykk

  • få til
    greie, lykkast med, oppnå
    • får du til reknestykka?
  • sleppe til
    få plass;
    få vere med
    • han slepp ikkje til på kjøkenet
  • slumpe til
    hende tilfeldig
    • ein tidlegare kjærast ho slumpa til å møte att
  • slå til
    1. gje noko eller nokon eit slag
      • ho slo til han
    2. gripe (hardt) inn;
      gå til aksjon
      • ranarar slo til mot kiosken i natt
    3. hende plutseleg;
      inntreffe
      • det slo til med rekordvarme i helga
    4. gjere noko på ein (uventa) flott måte
      • bassisten slo til med glitrande spel
    5. akseptere eit tilbod;
      godta, seie ja
      • vi slo til og kjøpte båten
    6. gå i oppfylling;
      bli som venta
      • spådomane har slått til
    7. gje godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
      • avlinga slo til i år
  • ta til
    byrje
    • det tok til å mørkne
  • vere til
    finnast, eksistere
    • reglane er til for at vi skal følje dei;
    • frukten var berre til pynt;
    • gleda over berre å vere til
  • vise til
    peike på;
    gje opp (som kjelde eller liknande)
    • dei viste til særs gode resultat;
    • han viser til statistikk
Artikkelside

roleg

adjektiv

Opphav

norrønt róligr; av ro (2

Tyding og bruk

  1. som knapt rører seg;
    Døme
    • sjøen var roleg
    • brukt som adverb:
      • sitje roleg
  2. utan støy, endringar eller hendingar som forstyrrar;
    Døme
    • ein roleg stad;
    • rolege omgjevnader;
    • få ei roleg natt;
    • den rolegaste delen av sesongen
  3. utan bekymring;
    Døme
    • du kan vere heilt roleg
  4. utan hast;
    Døme
    • ein roleg og stø kar
    • brukt som adverb:
      • tale roleg og høfleg;
      • ta meldinga heilt roleg
  5. utan avbrot og utan merkande endring i fart eller intensitet;
    Døme
    • det var nokre rolege år;
    • leve eit roleg liv;
    • rolege linjer i landskapet;
    • rolege fargar;
    • eg går heldigvis rolegare dagar i møte
    • brukt som adverb:
      • elva rann roleg forbi
Artikkelside

hell

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå dansk, jamfør norrønt heill ‘varsel, lykke’; samanheng med heil (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • må hell og lykke følgje deg!
    • ha hellet med seg;
    • han prøvde seg med hell i forretningslivet;
    • prøve seg på noko utan hell
  2. Døme
    • det var eit hell at ho ikkje vart med i ulykkesbilen

Faste uttrykk

  • hell i uhell
    heldig hending eller omstende som dempar verknaden av ei ugunstig hending
    • det var eit hell i uhellet at alle var ute da huset rasa saman
  • til alt hell
    heldigvis
    • til alt hell kom dei uskadde frå ulykka
Artikkelside

synast

verb

Opphav

norrønt sýnast; eigenleg refleksiv av syne (2

Tyding og bruk

  1. vere synleg;
    Døme
    • det vil ikkje synast at du har hol i sokkane;
    • flekken syntest heldigvis ikkje så godt;
    • auga hans synest knapt bak alt håret
  2. sjå ut til å vere;
    verke, framstå som
    Døme
    • det synest vere såleis;
    • det syntest meg å vere det beste
  3. ha inntrykk av;
    meine, tykkje
    Døme
    • vi syntest det var godt nok;
    • eg har alltid synst at matte var lett;
    • eg syntest høyre eit skrik;
    • kva synest du?
  4. finne for godt;
    like, ynskje
    Døme
    • du kan kome når du synest

Faste uttrykk

  • synast om
    like
  • synast synd på/i
    ha medkjensle med
    • elevane synest synd på læraren;
    • eg syntest synd i spelaren som bomma på målet
Artikkelside

vasstett

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som held vatnet ute;
    som vatnet ikkje trengjer igjennom
    Døme
    • eg har heldigvis vasstette regnklede;
    • kameraet skal vere vasstett
  2. i overført tyding: som held;
    som ikkje har svake punkt;
    som ikkje kan kritiserast
    Døme
    • den mistenkte viste seg å ha eit vasstett alibi;
    • vi har lagt ein vasstett plan

Faste uttrykk

  • vasstette skott
    1. vasstette skiljevegger i skip
    2. fullt skilje;
      uoverstigeleg barriere
      • det er ikkje vasstette skott mellom dei to faga
Artikkelside

svulst

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk; samanheng med svelle

Tyding og bruk

kul eller knute i eit organ som kjem av unormal celledeling;
Døme
  • ein vondarta svulst;
  • svulsten viste seg heldigvis å vere godarta;
  • pasienten har fleire svulstar på lungene
Artikkelside

lykke, lukke 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt lukka og lykka; av lågtysk (ge)lucke ‘lagnad, lykke’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • er lykka god, når vi fram i tide
  2. god lagnad;
    framgang, hell
    Døme
    • ha lykka med seg;
    • betre lykke neste gong!
    • det var ei lykke at skredet gjekk bortanfor husa
  3. djup og varig kjensle av glede og velvære;
    Døme
    • streve etter lykka;
    • finne lykka i livet;
    • bli fylt av lykke;
    • stråle av lykke

Faste uttrykk

  • freiste lykka
    prøve ut noko som ein vonar vil lykkast;
    prøve lykka
  • gjere lykke
    gjere oppglødd;
    ha suksess
    • gjere lykke hos publikum
  • lykka er betre enn forstanden
    hellet gjer at noko går bra sjølv om ein har handla uklokt
  • lykke på reisa!
    god reise!
  • lykke til!
    brukt som lykkynsking til nokon som skal gjere noko
    • lykke til med arbeidet!
  • prøve lykka
    prøve ut noko som ein håper vil lykkast;
    gje seg ut på noko utan å vite om det vil gå godt eller dårleg;
    jamfør søkje lykka
    • ho prøvde lykka som modell;
    • prøve lykka i USA
  • på lykke og fromme
    på vona, på slump, som vågnad
    • gjere noko på lykke og fromme
  • til all lykke
    som vel var;
    heldigvis
    • til all lykke vart ingen skadde
  • til lykke!
    brukt som lykkynsking: gratulerer!
    • til lykke med dagen!
    • til lykke med barnet!
  • vere si eiga lykkes smed
    forme sin eigen lagnad;
    jamfør vere sin eigen lykkesmed
Artikkelside

sleppe 2

sleppa

verb

Opphav

norrønt sleppa

Tyding og bruk

  1. bli laus eller fri;
    få røre seg fritt;
    Døme
    • ho prøver å sleppe unna arbeidet;
    • han slepp snart ut av fengselet;
    • vi slepp ikkje inn på arenaen før klokka 20;
    • dei har sloppe fri frå fangenskap;
    • eg slapp heldigvis gjennom kontrollen;
    • vi slapp tidleg frå skulen i dag
  2. bli friteken eller spart for;
    bli kvitt;
    Døme
    • dei slapp frå ulykka med mindre skadar;
    • eg slepp å gå på butikken i dag;
    • dei slapp å betale full pris for vara;
    • han håper å sleppe lang kø
  3. Døme
    • fatet slapp ut av hendene mine

Faste uttrykk

  • sleppe opp for
    gå tom for noko;
    bli lens for noko
    • vi har sloppe opp for mjølk
  • sleppe til
    få plass;
    få vere med
    • han slepp ikkje til på kjøkenet
Artikkelside

smelle 2

smella

verb

Tyding og bruk

  1. lyde kort og skarpt
    Døme
    • det dundra og small frå skytebana;
    • det small i isen;
    • flagget small friskt i vinden
  2. breste, sprekke med eit smell (2, 1)
    Døme
    • skaftet small av
  3. bere laust
    Døme
    • det small i med kuling frå nordvest
  4. eksplodere, sprenge, gå av
    Døme
    • ho var heldigvis ikkje i nærleiken da bomba small
  5. bli ramma av plutseleg krise, ulykke eller liknande
    Døme
    • vi burde ha oppdaga problema lenge før det small
Artikkelside