Nynorskordboka
visast
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum |
---|---|---|---|
å visast | visest | vistest | har vist |
Opphav
av vise (2Tyding og bruk
vere synleg;
kunne sjåast
Døme
- alderen visest ikkje på henne;
- skrammene vistest mest ikkje;
- han var redd, men det vistest ikkje utanpå