Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
49 treff

Bokmålsordboka 16 oppslagsord

havne 1

verb

Opphav

norrønt hafna ‘føre (skip) i havn’; av havn (1

Betydning og bruk

komme (til eller på), ende, lande
Eksempel
  • hun havnet i Bergen som forretningskvinne;
  • kjøre utfor veien og havne på sykehus;
  • havne på hodet i grøfta;
  • havne langt nede på resultatlista
Artikkelside

hamne, havne 2

verb

Opphav

av hamn

Betydning og bruk

  2. ha på beite, la beite
Artikkelside

havn 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt hǫfn

Betydning og bruk

  1. sted der fartøy kan losse og laste eller søke ly for vind og sjøgang
    Eksempel
    • ligge på havna;
    • søke havn under uværet;
    • Rotterdam har verdens største havn
  2. i overført betydning: trygt tilholdssted
    Eksempel
    • ekteskapets trygge havn

Faste uttrykk

  • i havn
    på plass, i orden;
    avsluttet eller gjennomført
    • saken er nå i havn;
    • lose regjeringens budsjett vel i havn;
    • få i havn en ny plan;
    • de kom i havn med prosjektet i god tid
Artikkelside

hamn

substantiv hankjønn eller hunkjønn

havn 2

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt hǫfn; av ha (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • bruke jordet som hamn for hestene
Artikkelside

skråplan

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

plan (2, 1) som står på skrå;
flate som heller

Faste uttrykk

  • havne/komme på skråplanet
    komme galt av sted i livet
    • flere ungdommer havner på skråplanet;
    • de hjalp mennesker som hadde kommet på skråplanet
Artikkelside

et visst sted

Betydning og bruk

Se: sted, viss
  1. Eksempel
    • gravide må ofte på et visst sted
  2. Eksempel
    • hun ønsket politikerne et visst sted;
    • når jeg dør, havner jeg nok et visst sted
  3. Eksempel
    • den boten kan du stikke et visst sted;
    • han havnet på sykehuset med klemskader et visst sted
Artikkelside

sted

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt staðr; beslektet med stå (3

Betydning og bruk

  1. avgrenset geografisk område;
    flekk (2), plass
    Eksempel
    • finne et egnet sted til leirplass;
    • bestemme tid og sted for et møte
  2. mindre, avgrenset del av noe større
    Eksempel
    • smøre salve på det ømme stedet;
    • det var feil flere steder i teksten
  3. omgivelser, område;
    by, bygd, strøk;
    eiendom, bygning, hus
    Eksempel
    • familien har et vakkert sted;
    • reise fra sted til sted;
    • han er en av de mektige her på stedet;
    • bo på et lite sted

Faste uttrykk

  • et visst sted
  • finne sted
    foregå
    • hendelsen fant sted tirsdag kveld
  • i noens sted
    i samme stilling eller situasjon som en annen person er i
    • tenk deg i mitt sted;
    • vi må se det fra kundenes sted;
    • hun kom i mors sted
  • samme sted
    henvisning til et sted i en tekst som er nevnt tidligere;
    forkortet sst.
  • til stede
    • som er på den gjeldende plassen
      • bare halvparten av studentene var til stede;
      • dronningen selv var til stede
    • som foreligger eller eksisterer i en sammenheng;
      tilgjengelig, nærværende
      • ingen av forutsetningene var til stede
Artikkelside

havne/komme på skråplanet

Betydning og bruk

komme galt av sted i livet;
Eksempel
  • flere ungdommer havner på skråplanet;
  • de hjalp mennesker som hadde kommet på skråplanet
Artikkelside

grøft

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt grǫftr; beslektet med grave (2

Betydning og bruk

gravd (åpen eller gjenfylt) renne i jorda til å lede bort vann eller legge ned rør, kabler eller lignende
Eksempel
  • grave grøfter;
  • en åpen grøft

Faste uttrykk

  • i grøfta
    • utfor veien
      • bilen kjørte i grøfta
    • inn i en destruktiv tilstand
      • kjøre forretningen i grøfta;
      • hindre at økonomien havner i grøfta
Artikkelside

trettitall

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. det fjerde tiåret i et århundre, særlig tiåret 1930–1939
    Eksempel
    • han har ikke sunget siden tidlig trettitall;
    • den største krisen siden depresjonen på 30-tallet
  2. mengde på omtrent 30
    Eksempel
    • et trettitall fjorder og havner
Artikkelside

Nynorskordboka 33 oppslagsord

hamne 1

hamna

verb

Opphav

norrønt hafna ‘føre (skip) i land’; av hamn (1

Tyding og bruk

stogge, slå seg til ro, kome (til eller på)
Døme
  • hamne i Bergen;
  • hamne på sjukehus;
  • hamne på hovudet
Artikkelside

hamne 2

hamna

verb

Opphav

av hamn (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • kyrne hamnar i utmarka
  2. ha (dyr) på beite, la beite
    Døme
    • dei hamnar buskapen i kvea
Artikkelside

ulvekjeft

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

munn på ulv
Døme
  • hamne i ulvekjeften
Artikkelside

skråplan

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

plan (2, 1) som står på skrå;
flate som hallar

Faste uttrykk

  • hamne/kome på skråplanet
    kome gale i veg i livet
    • jentene stod i fare for å hamne på skråplanet;
    • dei hjelper menneske som har kome på skråplanet
Artikkelside

ved 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt viðr ‘tre, skog, tømmer’

Tyding og bruk

  1. daud og hard cellevev i røter, stamme og greiner hos tre, buskar og lyng
    Døme
    • furua er laus i veden
  2. kappa og kløyvd trevirke nytta til brensel
    Døme
    • ein famn ved;
    • fyre med ved;
    • hogge ved;
    • dei har saga all veden
  3. brukt som etterledd i samansetningar: busk eller lite tre

Faste uttrykk

  • bere ved til bålet
    handle eller ytre seg på ein måte som aukar konflikt eller sinne;
    helle bensin på bålet
  • heil ved
  • mellom borken og veden
    i ei vanskeleg stode
    • det er lett å hamne mellom borken og veden
Artikkelside

røvar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. person som røvar frå andre;
  2. Døme
    • din vesle røvar!

Faste uttrykk

  • falle blant røvarar
    kome i dårleg selskap;
    hamne mellom folk som utnyttar ein
  • halvstudert røvar
    person som ikkje har grundig utdanning i faget sitt
  • politi og røvar
    • barneleik der den eller dei som er politi, skal fange røvarane
      • ungane leikar politi og røvar
    • ordensmakt og lovbrytar
      • etterforskinga var eit kappløp mellom politi og røvar
Artikkelside

mellom

preposisjon

Opphav

norrønt milli(m), mill(j)um; samanheng med middel- og mid-

Tyding og bruk

  1. på ein stad som er avgrensa på to eller fleire sider;
    jamfør imellom
    Døme
    • dei gjekk med ungane mellom seg;
    • det er langt mellom husa;
    • Finse ligg mellom Oslo og Bergen
  2. i tidsrommet som skil to tidspunkt eller hendingar frå kvarandre
    Døme
    • mellom jul og nyttår;
    • ete mellom måltida;
    • det er lenge mellom kvar gong eg ser dei
  3. i intervallet som er avgrensa av to storleikar
    Døme
    • det kostar ein stad mellom 15 og 20 kr
  4. i eit gjensidig forhold som femner om to eller fleire personar
    Døme
    • usemja mellom far og son;
    • dette får bli mellom oss;
    • mellom oss sagt;
    • det er noko mellom dei
  5. brukt for å kontrastere to storleikar
    Døme
    • velje mellom to ting;
    • samanhengen mellom arv og miljø;
    • sveve mellom liv og død
  6. blant, i lag med
    Døme
    • vere mellom vener;
    • vere ute mellom folk;
    • ho er mellom dei fremste på sitt felt

Faste uttrykk

  • falle mellom to stolar
    passe til verken det eine eller det andre
  • gå mellom
    gripe inn (og mekle)
  • lese mellom linjene
    forstå noko som ikkje er direkte uttrykt
  • mellom anna
    forutan, ved sida av;
    blant anna;
    forkorta m.a.
  • mellom borken og veden
    i ei vanskeleg stode
    • det er lett å hamne mellom borken og veden
Artikkelside

forville

forvilla

verb

Opphav

frå lågtysk; av for- (2 og vill

Tyding og bruk

føre vill, villeie;
forderve moralsk
Døme
  • forville nokon;
  • forville hugen

Faste uttrykk

  • forville seg
    • gå seg bort, fare vill (1);
      hamne på feil stad
      • sauen forvilla seg inn på eit kjøpesenter;
      • vi forvillar oss uti myrområde;
      • ho har forvilla seg inn i feil yrke
    • om dyr og planter: bli vill (1)(etter å ha vore tam eller dyrka)
      • krokusen har forvilla seg frå gamle hagar
Artikkelside

defensiv 1

substantiv hankjønn

Uttale

defˊfansiv eller  defˊfangsiv

Opphav

frå fransk; av defensiv (2

Tyding og bruk

stilling der ein er på vikande front; til skilnad frå offensiv (1

Faste uttrykk

  • på defensiven
    i ei stilling der ein blir nøydd til å forsvare seg;
    i forsvarsposisjon
    • vere på defensiven;
    • hamne på defensiven i debatten;
    • tvinge motstandaren over på defensiven
Artikkelside

klinsj, clinch

substantiv hankjønn

Uttale

klinsj

Opphav

frå engelsk; samanheng med klinke (3

Tyding og bruk

usemje, konflikt (1) mellom personar eller grupper
Døme
  • gå i klinsj med nokon;
  • skape full klinsj mellom partane

Faste uttrykk

  • gå i klinsj
    • om boksarar: kome så tett inn på kvarandre at det ikkje vert rom for fullt slag
    • hamne i konflikt med nokon
      • gå i klinsj med sin verste fiende;
      • politikarane gjekk i klinsj med lokalbefolkninga
Artikkelside