Nynorskordboka
hamne 1
hamna
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å hamnaå hamne | hamnar | hamna | har hamna | hamn!hamna!hamne! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| hamna + substantiv | hamna + substantiv | den/det hamna + substantiv | hamna + substantiv | hamnande |
Opphav
norrønt hafna ‘føre (skip) i land’; av hamn (1Tyding og bruk
stogge, slå seg til ro, kome (til eller på)
Døme
- hamne i Bergen;
- hamne på sjukehus;
- hamne på hovudet