Avansert søk

84 treff

Bokmålsordboka 47 oppslagsord

hang

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk hangen ‘henge’

Betydning og bruk

(uheldig) lyst, tilbøyelighet
Eksempel
  • ha en hang til alkohol;
  • han var kjent for sin hang til luksus;
  • ha en hang til å skrøne og overdrive

henge 1

verb

Opphav

norrønt hanga; samme opprinnelse som henge (2

Betydning og bruk

  1. være festet øverst og holdt oppe i en viss avstand fra gulv eller bakke (og med mulighet til å svinge eller dingle);
    sitte fast høyt oppe
    Eksempel
    • henge og dingle i et tau;
    • det henger mye frukt på trærne;
    • det hang malerier på alle veggene;
    • det hang klessnorer mellom husene;
    • håret hang ned i øynene;
    • klesvasken hang på snora;
    • ha et smykke hengende om halsen;
    • det hang noen stygge skavler oppe i bratthenget
  2. holde seg svevende på samme sted
    Eksempel
    • en drone hang i lufta;
    • røyken hang over husene;
    • månen henger like over åskanten
  3. sige eller bøye seg løst eller slapt ned
    Eksempel
    • henge med halen;
    • magen hang ut over beltet
    • brukt som adjektiv
      • stå med hengende armer;
      • en rose med hengende hode
  4. om person: være bøyd (over noe);
    være sammensunket
    Eksempel
    • hun hang ut av vinduet;
    • henge over bøkene;
    • sitte og henge på stolen
  5. oppholde seg et sted uten å ha et bestemt mål eller ærend;
    Eksempel
    • ungdommer som henger på kjøpesenteret hele dagen
  6. holde seg fast og la seg slepe med;
    klamre seg til
    Eksempel
    • syklisten hang etter bilen;
    • han hang i armen på faren;
    • henge rundt halsen på noen
  7. være fast eller festet
    Eksempel
    • henge fast i noe;
    • øynene hans hang ved henne hele tiden;
    • røyklukten hang i klærne;
    • det henger da igjen litt av barnelærdommen

Faste uttrykk

  • henge etter
    ikke holde følge med;
    sakke akterut, ligge etter
    • elever som henger etter i lesing og skriving;
    • bilbransjen henger etter
  • henge høyt
    være vanskelig å oppnå
    • gullmedaljen henger høyt
  • henge i
    • arbeide energisk uten stans
      • nå må dere henge i!
    • vedvare, holde seg, sitte i
      • forkjølelsen hang i
  • henge i en tynn tråd
    om tiltak, prosjekt eller lignende: bare så vidt kunne berges
  • henge i hælene på
    stadig følge
    • henge i hælene på storebroren sin
  • henge med
    klare å følge med
    • de er nødt til å henge med på den digitale utviklingen
  • henge med hodet
    være motløs eller nedtrykt
  • henge over noen
    være til stede på en knugende eller skremmende måte
    • uværet hang over oss;
    • ha en tidsfrist hengende over seg
  • henge sammen
    • ha alle deler festet sammen til en helhet
      • skoene hang så vidt sammen
    • holde sammen
      • søstrene hang alltid sammen
    • stå i forbindelse med;
      høre sammen
      • hvordan kan dette henge sammen?
  • på hengende håret
    bare så vidt;
    med nød og neppe

usalig

adjektiv

Uttale

også usaˊ-

Betydning og bruk

uheldig, ødeleggende, ulykksalig
Eksempel
  • en usalig hang til å erte sine medmennesker

ulykksalig

adjektiv

Betydning og bruk

som har ulykkelige eller uønskede følger;
Eksempel
  • en ulykksalig hendelse;
  • en ulykksalig hang til å blande seg opp i andres saker

tilbøyelig

adjektiv

Opphav

kanskje etter tysk geneigt

Betydning og bruk

  1. som pleier, viser hang til (å gjøre) noe bestemt
    Eksempel
    • være tilbøyelig til å kjøre for fort, overdrive
  2. være stemt for, helle i retning av
    Eksempel
    • være tilbøyelig til å gi seg;
    • jeg er tilbøyelig til å tro at…

stadig

adjektiv

Opphav

norrønt stǫðugr ‘faststående’; av sta

Betydning og bruk

  1. ikke skiftende;
    fast, jevn;
    Eksempel
    • været har vært stadig i høst;
    • en stadig og pålitelig arbeidskar
  2. hyppig
    Eksempel
    • være en stadig gjest hos noen;
    • han kom med stadige gjentakelser
  3. som ikke endrer seg;
    konstant, vedvarende
    Eksempel
    • gå i en stadig gledesrus
  4. brukt som adverb: med korte mellomrom;
    ofte, jevnt
    Eksempel
    • han blir stadig verre;
    • det skjer stadig ulykker;
    • hun skriver stadig i avisene

Faste uttrykk

  • stadig vekk
    • jevnlig, ofte
      • hun er stadig vekk på ferie i Syden;
      • det kommer nye produkter i handelen stadig vekk
    • fremdeles, ennå
      • jeg hang ut klærne i morges, og de henger der stadig vekk
  • støtt og stadig
    hele tiden;
    jevnlig, ofte
    • hun er støtt og stadig på kafeen

henge og slenge

Betydning og bruk

dingle løst;
Se: slenge
Eksempel
  • han var så tynn at klærne bare hang og slang på ham

slind

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av slinde

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • klærne hang til tørk på slinda
  2. flatside, særlig på tilhogd stokk

slenge 1

verb

Opphav

norrønt slyngja og slyngva, samme opprinnelse som slynge (2, trolig påvirket av slenge (2

Betydning og bruk

  1. henge og svinge fram og tilbake;
    bevege seg hit og dit;
    henge løst;
    Eksempel
    • døra stod og slang i vinden
  2. Eksempel
    • sleden slang hit og dit
  3. Eksempel
    • han slang innom av og til
  4. dukke opp;
    forekomme
    Eksempel
    • det kunne slenge en turist av og til

Faste uttrykk

  • gå og slenge
    drive uvirksom rundt;
    ikke ha noe å gjøre
    • jeg er lei av å gå og slenge og ønsker meg en jobb
  • henge og slenge
    dingle løst
    • han var så tynn at klærne bare hang og slang på ham
  • ligge og slenge
    ligge uryddig og spredt
    • papirene lå og slang

tyvaktig, tjuvaktig

adjektiv

Betydning og bruk

som har hang til stjele
Eksempel
  • være tyvaktig

Nynorskordboka 37 oppslagsord

hang

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk hangen ‘henge’

Tyding og bruk

(uheldig, uimotståeleg) vane, lyst, tilhug
Døme
  • ha ein hang til søtt;
  • ei diva med hang til fargerike kjolar;
  • ha ein hang til å overdrive

henge 3

henga

verb

Opphav

norrønt hanga; same opphav som hengje (2

Tyding og bruk

  1. vere festa ovantil og halden oppe i ein viss avstand frå golv eller bakke (og på grunn av tyngdekrafta kunne sveve eller dingle);
    sitje fast høgt oppe
    Døme
    • henge ned frå taket;
    • henge i eine enden;
    • epla heng på treet;
    • bileta hang på veggen;
    • henge etter armane;
    • kniven hang og slong i beltet;
    • håret hang ned i auga;
    • svalereiret heng under mønsåsen;
    • istappane heng under takskjegget
  2. halde seg svevande på same staden
    Døme
    • dronen heng i lufta;
    • røyken hang over hustaka;
    • månen heng på himmelen
  3. sige eller bøye seg laust eller slapt ned
    Døme
    • henge med halen;
    • magen hang utover beltet;
    • blomstrane hang slapt
    • brukt som adjektiv
      • stå med hengande armar
  4. om person: vere bøygd (over noko);
    vere samansigen
    Døme
    • henge over gjerdet;
    • henge med halve kroppen ut av vindauget;
    • henge over ølglaset;
    • han sat og hang på ein stol
  5. vere på ein plass utan å ha eit bestemt mål eller ærend;
    Døme
    • han heng her støtt og stadig
  6. halde seg fast og la seg slepe med;
    klamre seg til
    Døme
    • henge bakpå ei vogn;
    • henge etter ein bil;
    • vil du vere med, så heng på!
    • ho hang rundt halsen på mora
  7. vere fast eller festa
    Døme
    • garnet heng i ein stein på botnen;
    • henge fast med eine foten;
    • henge fast i gjerdet;
    • lukta hang i kleda;
    • det heng att litt av barnelærdomen

Faste uttrykk

  • henge etter
    ikkje halde følgje med;
    sakke akterut, liggje etter
    • eleven heng etter i matematikk;
    • dei fattige landa heng etter
  • henge høgt
    vere vanskeleg å oppnå
    • denne filmprisen heng høgt
  • henge i
    • arbeide energisk utan stans
      • no må vi henge i!
    • vare ved, halde seg, sitje i
      • sjukdomen hang i lenge
  • henge i ein tynn tråd
    om tiltak, prosjekt eller liknande: berre så vidt kunne bergast
  • henge i hop
  • henge i hælane på
    stadig følgje
    • henge i hælane på far sin
  • henge med
    klare å følgje med
    • henge så vidt med i undervisninga
  • henge med hovudet
    vere motlaus eller nedtrykt
  • henge over nokon
    vere til stades på ein trykkjande eller skremmande måte
    • uvêret hang over oss;
    • eksamen hang trugande over dei
  • henge saman
  • på hengande håret
    berre så vidt;
    med naud og neppe

helling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å helle (2;
    det å la renne
    Døme
    • helling av vatn
  2. det å skråne
    Døme
    • ei helling på 15°;
    • kurva har for lita helling innover
  3. Døme
    • ei lang, slak helling
  4. i overført tyding: dragnad, hang;
    Døme
    • ha ei helling mot autoritære ideologiar

henge og slenge

Tyding og bruk

dingle laust;
Sjå: slenge
Døme
  • jakka var så stor at ho berre hang og slong på han

slenge 1

slenga

verb

Opphav

norrønt slyngja og slyngva, same opphav som slyngje (2; truleg innverknad frå slengje

Tyding og bruk

  1. henge og svinge att og fram;
    røre seg hit og dit;
    henge laust;
    Døme
    • glaset stod og slong i vinden
  2. Døme
    • slenge hit og dit på det glatte føret
  3. Døme
    • han slong innom av og til
  4. dukke opp;
    finnast
    Døme
    • det kunne slenge ein turist no og da

Faste uttrykk

  • gå og slenge
    drive ikring gjerandslaus;
    ikkje ha noko å gjere
    • eg er lei av å gå og slenge og ynskjer meg ein jobb
  • henge og slenge
    dingle laust
    • jakka var så stor at ho berre hang og slong på han
  • liggje og slenge
    liggje uryddig og spreidd
    • papira låg og slong

tjuvaktig

adjektiv

Tyding og bruk

som har hang til å stele

stadig vekk

Tyding og bruk

Sjå: stadig, vekk
  1. jamnleg, ofte
    Døme
    • ho er stadig vekk å høyre på radioen;
    • det kjem nye produkt i handelen stadig vekk
  2. framleis, enno
    Døme
    • eg hang ut kleda i går kveld, og dei heng der stadig vekk

stadig

adjektiv

Opphav

norrønt stǫðugr ‘som står fast’; av sta

Tyding og bruk

  1. ikkje skiftande;
    Døme
    • vêret har vore stadig i haust;
    • ein stadig og påliteleg arbeidskar
  2. hyppig, ofte
    Døme
    • vere ein stadig gjest i teateret;
    • bli seinka av stadige avbrot
  3. som ikkje endrar seg;
    konstant, vedhaldande
    Døme
    • gå i ein stadig gledesrus
  4. brukt som adverb: med korte mellomrom;
    jamt, regelbunde
    Døme
    • han kjem stadig på besøk;
    • det skjer stadig ulykker

Faste uttrykk

  • stadig vekk
    • jamnleg, ofte
      • ho er stadig vekk å høyre på radioen;
      • det kjem nye produkt i handelen stadig vekk
    • framleis, enno
      • eg hang ut kleda i går kveld, og dei heng der stadig vekk
  • støtt og stadig
    heile tida;
    jamnleg, ofte
    • han er støtt og stadig på stadion

saman

adverb

Opphav

norrønt saman

Tyding og bruk

  1. i lag, med kvarandre
    Døme
    • bu saman;
    • arbeide saman;
    • drikke eit glas saman;
    • eige noko saman;
    • gå saman om noko;
    • ha barn saman;
    • sitje tett saman;
    • slutte seg saman;
    • vegane bind grendene saman
  2. i gruppe eller flokk
    Døme
    • stimle saman;
    • flokke seg saman
  3. mot kvarandre
    Døme
    • slå hendene saman;
    • bilane støytte saman
  4. i haug, i ein masse
    Døme
    • flyte saman;
    • samle saman;
    • ruske saman papira;
    • snøen føykte saman
  5. i hop
    Døme
    • brette saman mjølkekartongen;
    • slå saman ei bok;
    • spikre saman ei kasse;
    • leggje saman tala;
    • alltid bli nemnde saman;
    • dei to bitane er limte saman;
    • traseen bind saman dei to kommunane;
    • dikte saman eit eventyr

Faste uttrykk

  • alle saman
    mest om personar: alle (av eit visst tal);
    dei som er rekna med
    • dei kom, alle saman;
    • kjære alle saman!
  • alt saman
    det heile;
    det som skal reknast med
    • du får alt saman for 100 kroner
  • blande saman
    • røre saman
      • bland saman egg og mjølk
    • forveksle
      • det er vanleg å blande saman to omgrep
  • bli saman
    bli kjærastar
  • bryte saman
    • gå i stykke
      • maskinen braut saman;
      • keisardømet braut saman
    • uttrykkje sterke kjensler
      • han braut saman i gråt
    • bli avbroten
      • forhandlingane braut saman
  • henge saman
  • pakke saman
    • samle og leggje i ei veske, kasse eller liknande
      • pakke saman sakene sine
    • avslutte ei verksemd;
      gje opp
      • viss vi ikkje får fleire kundar, kan vi like godt pakke saman
  • stå saman
    vere solidarisk
  • ta seg saman
    stramme seg opp
  • til saman
    i det store og heile;
    alt i alt
    • det blir til saman 800 kroner

røkje

røkja

verb

Opphav

norrønt rǿkja ‘bry seg om’

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • røkje etter
    prøve å få greie på;
    granske, undersøkje
    • eg skal røkje etter om rekneskapen stemmer;
    • han røkte etter for å finne ut korleis dette hang saman
  • røkje seg
    ta vare på seg sjølv;
    greie seg sjølv
    • kyrne røkjer seg sjølv;
    • han hadde tid til å røkje seg sjølv