Bokmålsordboka
slind
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en slind | slinden | slinder | slindene |
| hunkjønn | ei/en slind | slinda | ||
Opphav
av slinde; egentlig ‘flathogd stokk’Betydning og bruk
- flatside, særlig på tilhogd stokk
- tverrbjelke eller tverrstang
Eksempel
- klærne hang til tørk på slinda