Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
21 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

grepa

adjektiv

Opphav

norrønt gripr ‘verdifull ting’

Betydning og bruk

Eksempel
  • en grepa kar;
  • et grepa kvinnfolk
  • brukt som adverb
    • det var grepa gjort
Artikkelside

grep

substantiv intetkjønn

Opphav

av gripe

Betydning og bruk

  1. det å gripe;
    Eksempel
    • kjenne et fast grep om armen;
    • beholderen åpnes med et enkelt grep
  2. jamfør veigrep
    Eksempel
    • bildekk med godt grep
  3. Eksempel
    • ha et godt grep på publikum
  4. Eksempel
    • ha grepet på noe;
    • ha et godt grep på noe
  5. Eksempel
    • det var et lykkelig grep;
    • et taktisk grep
  6. mengde en kan ta i en hånd;
  7. plassering av fingre på visse instrumenter
    Eksempel
    • kunne tre grep på gitaren
  8. i folketro: sykdom som skyldes berøring av døde eller overnaturlige skapninger;
    jamfør trollgrep

Faste uttrykk

  • falle for eget grep
    ødelegge for seg selv
  • ta grep
    ta kontroll
    • politikerne må ta grep
Artikkelside

mye

adjektiv

Opphav

norrønt mykit, mikit, av mikill ‘stor’; jamfør meget (2, mer og mest

Betydning og bruk

  1. som fins i stor mengde eller i sterk grad
    Eksempel
    • mye bær;
    • mye regn;
    • mye arbeid;
    • blir det mye bry for deg?
    • det fikk du ikke mye glede av
  2. brukt som substantiv: stor mengde, stor del (av);
    mange (ting)
    Eksempel
    • spise mye;
    • dobbelt så mye;
    • det er ikke mye som skal til;
    • det er ikke mye å rope hurra for;
    • hun sier ikke så mye;
    • mye kunne ha vært gjort annerledes;
    • mye av pengene er borte;
    • få mye for pengene;
    • ville det være for mye forlangt?
    • hvor mye koster det?
    • hvor mye er klokka?
  3. brukt som adverb: i høy grad;
    sterkt, ofte
    Eksempel
    • det varierer mye;
    • vi omgås mye;
    • du må hilse så mye!
    • det koster for mye;
    • han har vært her mye i det siste
  4. brukt framfor adjektiv og adverb i komparativ: i høy grad, svært
    Eksempel
    • mye bedre;
    • jeg vil mye heller være hjemme
  5. brukt i streng og irettesettende tiltale
    Eksempel
    • nå kommer du, så mye du vet det!

Faste uttrykk

  • for mye av det gode
    for stor mengde av noe som i utgangspunktet er ønskelig
  • for mye og for lite skjemmer alt
    det er aldri bra med for mye eller for lite av noe
  • gjøre mye av seg
    gjøre seg bemerket
    • de gjør mye av seg i nabolaget
  • ha mye å si
    være viktig, ha stor innflytelse
  • mangt og mye
    mange forskjellige ting
    • de fortalte mangt og mye
  • mye skrik og lite ull
    • store anstrengelser uten nyttige resultater
    • mye oppstyr uten særlig grunn
  • mye til kar
    svært til kar, en grepa kar
  • mye vil ha mer
    har en oppnådd mye, vil en ofte ha mer
  • så mye mer som
    særlig fordi
  • så mye som
    brukt sammen med nektelse: engang (2)
    • hun gikk uten så mye som å takke
Artikkelside

gutt

substantiv hankjønn

Opphav

trolig samme opprinnelse som nederlandsk guit, opprinnelig ‘skrytende ung mann’

Betydning og bruk

  1. barn av hankjønn
    Eksempel
    • få en gutt;
    • gutter og jenter;
    • som gutt var han nokså vilter;
    • begynne å interessere seg for gutter
  2. ung mann;
    mann som er del av et fellesskap
    Eksempel
    • han er bare gutten ennå

Faste uttrykk

  • de gamle guttene
    (oftest i den uoffisielle formen de gamle gutta);
    veteranene, gamleguttene
  • de store guttene
    (oftest i den uoffisielle formen de store gutta);
    de ledende på et område
    • 21-åringen skal gå med de store gutta i verdenscupsirkuset
  • det er gutt det
    det er en grepa kar
  • gutten i seg
    det barnlige, gutteaktige
    • bevare gutten i seg
  • gutten sin
    grepa kar
    • han er gutten sin
  • guttene på gulvet
    (ofte i den uoffisielle formen gutta på gølvet);
    de som arbeider på grunnplanet (2 i fabrikk eller annen arbeidsplass
    • kommunen lyttet til gutta på gølvet
  • guttene på skauen
    (oftest i den uoffisielle formen gutta på skauen);
    brukt om den norske motstandsbevegelsen (som lå i dekning i skogsområder) under andre verdenskrig
    • hytta ble brukt av gutta på skauen under krigen
Artikkelside

ubøyelig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som ikke kan bøyes
    Eksempel
    • ubøyelige stålspiler
  2. Eksempel
    • hun er ubøyelig på det punktet
  3. i språkvitenskap: som ikke kan bøyes (2)
    Eksempel
    • 'grepa' er et ubøyelig adjektiv
Artikkelside

det er gutt det

Betydning og bruk

det er en grepa kar;
Sjå: gutt
Artikkelside

gutten sin

Betydning og bruk

grepa kar;
Sjå: gutt
Eksempel
  • han er gutten sin
Artikkelside

mye til kar

Betydning og bruk

svært til kar, en grepa kar;
Sjå: mye
Artikkelside

gild

adjektiv

Opphav

norrønt gildr ‘fullgod, som det må betales for’; beslektet med gjalda ‘betale’

Betydning og bruk

      • som etterledd i ord som
      • ugild
  2. Eksempel
    • en gild gård;
    • en gild skog
  3. Eksempel
    • en gild kveld
  4. Eksempel
    • gilde farger
Artikkelside

Nynorskordboka 12 oppslagsord

grepa

adjektiv

Opphav

norrønt gripr ‘verdifull ting’; av grip (1

Tyding og bruk

framifrå, gasta, dugande
Døme
  • ein grepa kar;
  • eit grepa kvinnfolk
  • brukt som adverb
    • det var grepa gjort
Artikkelside

grep

substantiv inkjekjønn

Opphav

av gripe

Tyding og bruk

  1. det å gripe med hendene;
    Døme
    • ta eit fast grep i armen;
    • opne boksen med eit enkelt grep
  2. jamfør veggrep
    Døme
    • bildekk med godt grep
  3. Døme
    • stramme grepet om undersåttane;
    • ha eit godt grep på publikum
  4. Døme
    • ha det rette grepet på arbeidet
  5. Døme
    • eit lurt grep;
    • gjere nokre stygge grep
  6. mengd ein kan ta i ei hand;
    Døme
    • eit grep mjøl
  7. plassering av fingrar på visse instrument
    Døme
    • kunne tre grep på gitar
  8. i folketru: sjukdom som kjem av berøring av døde eller overnaturlege skapningar;
    jamfør trollgrep

Faste uttrykk

  • falle for eige grep
    øydeleggje for seg sjølv
  • ta grep
    ta kontroll
    • dei må ta grep for å kome i økonomisk balanse
Artikkelside

mykje 1

adjektiv

Opphav

av mykjen; jamfør meir og mest

Tyding og bruk

  1. som finst i stor mengd eller i sterk grad
    Døme
    • mykje bær;
    • mykje snø;
    • mykje arbeid;
    • setje mykje pris på noko;
    • blir det mykje bry for deg?
    • det fekk du ikkje mykje glede av
  2. brukt som substantiv: stor mengd, stor del (av);
    mange (ting)
    Døme
    • ha mykje å gjere;
    • dobbelt så mykje;
    • ho seier ikkje så mykje;
    • det fekk du ikkje mykje att for;
    • kor mykje kostar genseren?
    • kor mykje er klokka?
    • mykje av pengane var borte
  3. brukt som adverb: i høg grad;
    sterkt, ofte
    Døme
    • arbeide mykje;
    • ete for mykje;
    • det varierer mykje;
    • vi omgåst mykje;
    • takk så mykje!
    • han har vore her mykje i det siste
  4. brukt framfor adjektiv og adverb: i høg grad, svært
    Døme
    • mykje stor;
    • mykje meir;
    • eg vil mykje heller vere heime
  5. brukt i streng og irettesetjande tiltale
    Døme
    • no kjem du, så mykje du veit det!

Faste uttrykk

  • for mykje av det gode
    for stor mengd av noko som i utgangspunktet er ynskeleg
  • for mykje og for lite skjemmer alt
    det er aldri bra med for mykje eller for lite av noko
  • gjere mykje av seg
    gjere seg svært synleg
    • dei gjer mykje av seg i nabolaget
  • ha mykje å seie
    vere viktig, ha stor innverknad, spele ei stor rolle
  • mangt og mykje
    mange ulike ting
    • dei prata om mangt og mykje
  • mykje godt
    om eldre forhold: nest beste skulekarakter;
    forkorta M
  • mykje skrik og lite ull
    • mykje strev utan nyttig resultat
    • mykje oppstyr utan særleg grunnlag
  • mykje til kar
    svært til kar, ein grepa kar
  • mykje vil ha meir
    har ein oppnådd mykje, vil ein ofte ha meir
  • så mykje meir som
    særleg fordi
  • så mykje som
    brukt saman med nekting: eingong (3)
    • ho kasta ikkje så mykje som eit blikk på han
Artikkelside

gut 1

substantiv hankjønn

Opphav

truleg same opphav som nederlandsk guit, opphavleg ‘skrytande ung mann’; samanheng med gøy (3

Tyding og bruk

  1. barn av hankjønn
    Døme
    • som gut var han vill av seg;
    • både gutar og jenter;
    • ho fekk ein gut
  2. ung mann;
    mann som er del av eit fellesskap
    Døme
    • han er berre guten enno;
    • siger til dei norske gutane i hopp
  3. i tiltale:
    Døme
    • kom, gutar!
    • å nei, gut, den går ikkje!

Faste uttrykk

  • dei gamle gutane
  • dei store gutane
    dei leiande på eit område
  • det er gut det
    han er ein grepa kar
  • gutane på golvet
    dei som arbeider på grunnplanet (2 i fabrikk eller annan arbeidsplass
  • gutane på skogen
    brukt om den norske motstandsrørsla (som låg i dekning i skogsområde) under andre verdskrigen
  • guten i seg
    det barnlege, gutevorne
    • han har enno mykje av guten i seg
  • guten sin
    grepa kar
    • han er jammen guten sin
Artikkelside

ubøyeleg

adjektiv

Opphav

norrønt úbeygiligr

Tyding og bruk

  1. som ikkje kan bøyast
    Døme
    • ubøyelege jernstolpar
  2. Døme
    • ho er ubøyeleg i det standpunktet;
    • ubøyeleg vilje
  3. i språkvitskap: som ikkje kan bøyast (2)
    Døme
    • 'grepa' er eit ubøyeleg adjektiv
Artikkelside

det er gut det

Tyding og bruk

han er ein grepa kar;
Sjå: gut
Artikkelside

guten sin

Tyding og bruk

grepa kar;
Sjå: gut
Døme
  • han er jammen guten sin
Artikkelside

mykje til kar

Tyding og bruk

svært til kar, ein grepa kar;
Sjå: mykje
Artikkelside

hiva

adjektiv

Opphav

av hive

Tyding og bruk

Døme
  • ein hiva kar
Artikkelside

gild

adjektiv

Opphav

norrønt gildr ‘fullgod, som det må betalast for’; samanheng med gjalda ‘betale’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gild mynt;
    • gild vekt
  2. Døme
    • gild hest;
    • gild gard;
    • gild kar;
    • gild jente;
    • gilde klede;
    • gilde fargar
  3. Døme
    • vere gild med nokon;
    • vere gild mot nokon;
    • ver gild og ikkje sei det!
  4. Døme
    • gild fest;
    • gild kveld
    • brukt som adverb
      • ha det gildt
  5. Døme
    • bli gild av noko;
    • vere gild av nokon
Artikkelside
Side 1 av 2