Avansert søk

18 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

glitre

verb

Opphav

norrønt glitra

Betydning og bruk

  1. skinne sterkt og urolig, funkle, stråle
    Eksempel
    • juletreet glitrer;
    • det glitret i sjøen, snøen

glitter

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

verdiløs prakt;
blanke metalltråder til pynt;
noe som glitrer
Eksempel
  • bare glitter;
  • glitter og stas;
  • ha glitter på juletreet

spille 3, spelle

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • sola spilte i snøkrystallene
  2. utøve, delta i ball- eller kulespill
    Eksempel
    • han ble spilt fri og laget mål;
    • spille mot et utenlandsk lag;
    • spille fotball, tennis, biljard
  3. delta i spill med kort, terninger og lignende
    Eksempel
    • spille bevisst på noeutnytte bevisst;
    • spille under dekke med endrive hemmelig spill;
    • spille sine kort fornuftigogså: handle fornuftig;
    • spille falsk;
    • spille bridge, femkort, poker, dam, sjakk, bingo
    • satse penger i lotteri, spillebank og lignende
      • spille fallittse fallitt (2;
      • spille (et) høyt spillta stor risiko ; se spill (3;
      • spille i Pengelotteriet, på travbanen
  4. frambringe musikk
    Eksempel
    • spille (opp) til dans;
    • spille en sonate;
    • spille plater, grammofon;
    • spille (på) fiolin, piano, trekkspill
    • om fugl: frambringe paringslyd
      • kanonene spilte oppbegynte å skyte;
      • århanen spiller oppe i åsen
  5. utføre teater-, filmrolle og lignende
    Eksempel
    • spille skuespill, revy;
    • spille en rolle (godt, dårlig)
    • oppføre
      • teateret spiller nå Peer Gynt
    • agere
      • stykket, filmen har spilt inn store summergitt i inntekt;
      • spille idiot
  6. Eksempel
    • spille en et puss

Faste uttrykk

  • spille ballen over til
    la andre ta seg av noe
  • spille førstefiolin
    også: angi tonen, bestemme
  • spille inn på
    virke inn, gjøre seg gjeldende (et valg)
  • spille inn
    ta opp, lage (en film); gi inntekt ved framvisning (av film, teaterstykke)
  • spille liten rolle
    ha liten betydning
  • spille med åpne kort
    også: åpent legge fram alle opplysninger, med alle kort på bordet
  • spille opp
    også: lage oppstyr, skape seg vrang
  • spille på de samme strengene
    bruke de samme argumentene eller virkemidlene
  • spille ut mot
    sette opp (mot hverandre)
  • spille ut over sidelinjen
    sette utenfor
  • spille ut sitt siste kort
    også: prøve den siste utvei
  • spille ut
    ha utspillet

glore

verb

Opphav

beslektet med glo (2 med betydning ‘gløde’

Betydning og bruk

glitre, skinne i sterke farger

glitte

verb

Opphav

tysk glätten ‘glatte’, påvirket av glitre

Betydning og bruk

glatte, polere (lær, papir)

diamant

substantiv hankjønn

Opphav

av middelalderlatin diamas; opprinnelig gresk adamas ‘hardt metall’

Betydning og bruk

svært hard, klar og kostbar edelstein av karbon (2, også brukt til tekniske formål
Eksempel
  • en gullring besatt med diamanter;
  • glitre som diamanter;
  • framstille kunstige diamanter;
  • skjære glass med diamant

Nynorskordboka 12 oppslagsord

glitre

glitra

verb

Opphav

norrønt glitra

Tyding og bruk

  1. skine sterkt og uroleg, blinke glansfylt, bragle
    Døme
    • det glitrar i snøen, sjøen (frå sola);
    • glitre i diamantar

tindre

tindra

verb

Opphav

i avlydshøve til II tandre

Tyding og bruk

lyse, stråle, skine sterkt;

spele 2

spela

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

lågtysk spelen, spillen

Tyding og bruk

  1. Døme
    • sola spela i vassflata
  2. vere med i, drive med ball- eller kulespel
    Døme
    • spele biljard, fotball, tennis;
    • han vart spela fri og laga mål;
    • spele mot eit utanlandsk lag
  3. vere med i spel med kort, terningar og liknande
    Døme
    • spele bingo, dam, femkort, poker, sjakk;
    • spele korta sine kloktòg: handle klokt;
    • spele falskt;
    • spele medvite på nokoutnytte noko medvite
  4. satse pengar, vedde
    Døme
    • spele lotto;
    • spele på travbana;
    • spele fallittsærl: mislykkast;
    • spele høgt (spel)ta stor vågnad
  5. få fram, lage musikk
    Døme
    • spele (på) fele, piano, trekkspel, grammofon;
    • spele plater;
    • spele ein sonate;
    • spele førstefiolinòg: rå
    • om fugl: lage paringslyd
      • orrhanen spelar oppi åsen;
      • kanonane spela oppbyrja å skyte;
      • spele (opp) til dans
  6. utføre, gje liv til ei teater-, filmrolle og liknande
    Døme
    • spele ei rolle (godt, dårleg);
    • spele revy, skodespel
    • syne fram
      • teateret spelar no ‘Medmenneske’ av Olav Duun
    • agere
      • spele idiot;
      • spele lita rolleha lite å seie;
      • filmen, stykket har spela inn store summarhar gjeve stor inntekt
  7. Døme
    • spele ein eit puss

Faste uttrykk

  • spele ballen over til
    la (nokon annan) ta seg av (noko)
  • spele inn
    verke inn, ha noko å seie
  • spele inn
    lage opptak av (ein film)
  • spele opp
    òg: lage oppstyr, skape seg vrang
  • spele opp
    byrje spelet
  • spele på dei same strengene
    bruke dei same argumenta, verkemidla og liknande
  • spele ut mot
    setje (nokon) opp mot (kvarandre)
  • spele ut over sidelinja
    setje (nokon, seg) utanfor
  • spele ut
    ha utspelet

glore

glora

verb

Opphav

av glo (1 og glo (2

Tyding og bruk

  1. glitre, glime (i sterke fargar)
    Døme
    • edelsteinane glorar (mot ein)
  2. Døme
    • glore på ein

glitter

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. det å glitre
    Døme
    • stjerneglitter;
    • glitteret frå sjøen
  2. noko som glitrar
    Døme
    • det er glitter i gråsteinen
  3. tynne, blanke metalltrådar brukte til pynt
    Døme
    • ha glitter på juletreet
  4. verdlaus stas
    Døme
    • dette er berre glitter

glitrande

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som glitrar, blenkjande; jamfør glitre (1)
    Døme
    • glitrande gull
  2. Døme
    • eit glitrande kåseri, spel;
    • ein glitrande skribent, stilist, penn
    • som forsterkande adverb:
      • glitrande glad

glime 2

glima

verb

Opphav

samanheng med glå (2 og glye

Tyding og bruk

Døme
  • det er ikkje gull alt som glimerein skal ikkje dømme ut frå eit flott ytre;
  • sola, lyset glimer i augaer for sterk(t)

funkle

funkla

verb

Opphav

frå tysk av Funke ‘gneiste’

Tyding og bruk

Døme
  • funklande stjerner, diamantar

diamant

substantiv hankjønn

Opphav

av mellomalderlatin diamas; opphavleg gresk adamas ‘hardt metall’

Tyding og bruk

svært hard, klar og kostbar edelstein av karbon (2, òg brukt til tekniske føremål
Døme
  • ein ring med tre diamantar;
  • glitre som diamantar;
  • skjere glas med diamant

bragle

bragla

verb

Tyding og bruk

  1. lyse med skiftande fargar;
    loge opp
    Døme
    • nordlyset bragla over himmelen
  2. sjå staseleg ut;