Bokmålsordboka
glore
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å glore | glorer | glora | har glora | glor! |
| gloret | har gloret | |||
| glorte | har glort |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| glora + substantiv | glora + substantiv | den/det glora + substantiv | glora + substantiv | glorende |
| gloret + substantiv | gloret + substantiv | den/det glorede + substantiv | glorede + substantiv | |
| den/det glorete + substantiv | glorete + substantiv | |||
| glort + substantiv | glort + substantiv | den/det glorte + substantiv | glorte + substantiv | |
Opphav
beslektet med glo (2 med betydning ‘gløde’Betydning og bruk
glitre, skinne i sterke farger