Bokmålsordboka
diamant
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en diamant | diamanten | diamanter | diamantene |
Opphav
av middelalderlatin diamas; opprinnelig gresk adamas ‘hardt metall’Betydning og bruk
svært hard, klar og kostbar edelstein av karbon (2, også brukt til tekniske formål
Eksempel
- en gullring besatt med diamanter;
- glitre som diamanter;
- framstille kunstige diamanter;
- skjære glass med diamant