Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
305 treff

Bokmålsordboka 147 oppslagsord

glad 1

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør norrønt (sólar)glaðan ‘(sole)glad’; beslektet med gla

Betydning og bruk

det å gla;
jamfør soleglad
Artikkelside

glad 2

adjektiv

Opphav

norrønt glaðr ‘skinnende blank, lys, vennlig, glad’

Betydning og bruk

  1. fylt av glede;
    munter, tilfreds, lykkelig
    Eksempel
    • glade barnestemmer;
    • være glad og fornøyd;
    • bli glad for noe;
    • gjøre noen glad;
    • ikke få en glad dag mer
  2. som kvikker opp
    Eksempel
    • huset er pusset opp i glade farger

Faste uttrykk

  • det glade vanvidd
    noe som er fullstendig ufornuftig
  • en glad laks
    en lystig og lettlivet person
  • leve herrens glade dager
    være sorgløst opptatt med fest og moro
  • være glad i
    sette pris på, holde av
    • de var glad i hverandre
  • være glad til
    være tilfreds med at det ikke gikk enda verre
Artikkelside

snakkesalig

adjektiv

Betydning og bruk

som er glad i å snakke;
Artikkelside

ulystig

adjektiv

Opphav

jamfør lystig

Betydning og bruk

lite glad eller gledelig
Eksempel
  • kjenne seg ulystig;
  • ulystige nyheter
Artikkelside

prise seg lykkelig

Betydning og bruk

være glad og takknemlig;
Eksempel
  • vi får bare prise oss lykkelig over at det gikk bra til slutt
Artikkelside

leve herrens glade dager

Betydning og bruk

være sorgløst opptatt med fest og moro;
Se: glad, herre
Artikkelside

en glad laks

Betydning og bruk

en lystig og lettlivet person;
Se: glad, laks
Artikkelside

sette kryss i taket

Betydning og bruk

markere noe uventet (som en er glad for);
Se: kryss, tak
Artikkelside

varm om hjertet

Betydning og bruk

glad, rørt;
Eksempel
  • han blir varm om hjerte når det blir snakk om Odda
Artikkelside

det glade vanvidd

Betydning og bruk

noe som er fullstendig ufornuftig;
Artikkelside

Nynorskordboka 158 oppslagsord

glad 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør norrønt (sólar)glaðan ‘(sole)glad’; samanheng med gla

Tyding og bruk

det å gla;
jamfør soleglad
Artikkelside

glad 2

adjektiv

Opphav

norrønt glaðr ‘skinande blank, lys, venleg, glad’

Tyding og bruk

  1. fylt av glede;
    i godlag, munter, tilfreds
    Døme
    • vere glad og tilfreds;
    • bli glad for noko;
    • ikkje ha ein glad dag meir;
    • eg er glad det er over;
    • eg er like glad anten det går slik eller slik;
    • glade røyster;
    • ikkje sjå glad ut;
    • eg er glad for at …
  2. som kvikkar opp
    Døme
    • glade fargar

Faste uttrykk

  • det glade vanvit
    noko som er fullstendig ufornuftig
  • ein glad laks
    ein munter og lettliva person
  • leve herrens glade dagar
    vere sorglaust oppteken med fest og moro
  • vere glad i
    setje pris på, like godt, halde av, halde kjær
  • vere glad til
    måtte seie seg tilfreds
Artikkelside

gla, glade

glada

verb

Opphav

samanheng med glatt, jamfør glad (1; opphavleg med tyding ‘gli’

Tyding og bruk

om sola eller månen: gå ned;
om sola: kaste ein raudleg glans når ho går ned
Døme
  • no glar sola
Artikkelside

ulystig

adjektiv

Opphav

jamfør lystig

Tyding og bruk

lite glad eller gledeleg
Døme
  • kjenne seg ulystig;
  • ulystige nyheiter
Artikkelside

umåteleg

adjektiv

Tyding og bruk

svært stor;
Døme
  • skogen inneheld ein umåteleg rikdom av tre;
  • kjenne ei umåteleg glede
  • brukt som forsterkande adverb:
    • bli umåteleg glad;
    • sjå umåteleg vakker ut
Artikkelside

urimeleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. Døme
    • urimeleg forklaring, påstand;
    • det høyrest (ikkje) urimeleg ut
  2. Døme
    • vere vrang og urimeleg
  3. med for stort krav;
    Døme
    • eg skal ikkje vere urimeleg, du skal få klokka for 100 kr;
    • urimeleg (høg) pris, husleige;
    • urimelege krav;
    • urimeleg dyrt
  4. som adverb: ovleg, umåteleg
    Døme
    • urimeleg stor, sterk, pen, glad, lenge, mykje
Artikkelside

laks

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt lax

Tyding og bruk

  1. stor laksefisk med sølvblank kropp;
    Salmo salar
    Døme
    • laksen vandrar opp elva;
    • ha laks i merdar
  2. laks (1) brukt som mat
    Døme
    • bakt laks med agurksalat

Faste uttrykk

  • ein glad laks
    ein munter og lettliva person
Artikkelside

søt

adjektiv

Opphav

norrønt sǿtr

Tyding og bruk

  1. med behageleg og god smak eller lukt som minner om sukker eller honning;
    motsett sur (1)
    Døme
    • søte kaker;
    • safta var litt for søt;
    • han kjøpte den søte sjokoladen;
    • den søte lukta av jordbær;
    • brødet er søtare enn eg er van med
    • brukt som adverb:
      • kakene smaker søtt;
      • det angar søtt av blomstrar
  2. brukt som substantiv: mat med søt smak
    Døme
    • noko søtt til kaffien;
    • han er glad i det søte
  3. som ikkje er sur (2) eller salt (2;
    Døme
    • søt mjølk;
    • søtt vatn
  4. som er lett å like;
    Døme
    • ei søt forteljing;
    • for ein søt unge!
    • den søte, raude sommarkjolen hennar;
    • dette huset er verkeleg søtt
  5. som uttrykkjer varme og inderlege kjensler;
    Døme
    • eit søtt kyss;
    • han kviskra søte ord i øyret mitt
    • brukt i tiltale:
      • god natt, søte du
  6. som gjev ei kjensle av hugnad, velvære, fred eller liknande;
    Døme
    • liggje i sin søtaste søvn;
    • søte draumar;
    • den søte juletida
    • brukt som adverb:
      • sove søtt
  7. Døme
    • vere søt mot alle

Faste uttrykk

  • det søte livet
    (etter italiensk la dolce vita) eit liv i fest og luksus
    • leve det søte livet;
    • draumen om det søte livet
  • hemnen er søt
    det kjennes godt å gjere opp etter noko ein ser som urett eller krenking
  • søt musikk
    • gjensidig erotisk tiltrekking
      • han og ho møtest, og søt musikk oppstår
    • noko som vekkjer glede
      • tankar om økonomisk rettferd læt som søt musikk
  • søte bror
    (oftast i den uoffisielle forma søta bror);
    Sverige, svenskar
    • Ola og Kari Nordmann dreg over til søta bror for å handle;
    • nordmannen kom i mål like etter søta bror
  • søte saker
Artikkelside

trass alt

Tyding og bruk

likevel;
Sjå: trass
Døme
  • trass alt er ho glad og fornøgd
Artikkelside

trass 2

preposisjon

Opphav

same opphav som trass (1

Tyding og bruk

brukt for å uttrykkje at noko skjer uventa eller imot det ein har rekna med
Døme
  • trass mange vanskar heldt dei ruta

Faste uttrykk

  • trass alt
    likevel
    • trass alt er ho glad og fornøgd
  • trass i
    brukt saman med ein omstende for å uttrykkje at noko skjer sjølv om ein i utgangspunktet kunne vente noko anna
    • trass i åtvaringar gjekk dei på tur i uvêret
Artikkelside