Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
277 treff
Bokmålsordboka
135
oppslagsord
glad
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
norrønt
(
sólar
)
glaðan
‘(sole)glad’
;
beslektet
med
gla
Betydning og bruk
det å
gla
;
jamfør
soleglad
Artikkelside
glad
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
glaðr
‘skinnende blank, lys, vennlig, glad’
Betydning og bruk
fylt av glede
;
munter, tilfreds, lykkelig
Eksempel
glade
barnestemmer
;
være
glad
og fornøyd
;
bli
glad
for noe
;
gjøre noen
glad
;
ikke få en
glad
dag mer
som kvikker opp
Eksempel
huset er pusset opp i glade farger
Faste uttrykk
det glade vanvidd
noe som er fullstendig ufornuftig
en glad laks
en lystig og lettlivet person
leve herrens glade dager
være sorgløst opptatt med fest og moro
være glad i
sette pris på, holde av
de var
glad
i hverandre
være glad til
være tilfreds med at det ikke gikk enda verre
Artikkelside
pyntesyk
,
pyntesjuk
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
svært glad i å pynte seg
Artikkelside
ridesport
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
sport der en konkurrerer i ridning på hest
Eksempel
være glad i hester og ridesport
Artikkelside
bry
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
brüden
‘plage, erte’, opprinnelig ‘drive utukt med’
;
beslektet
med
brud
Betydning og bruk
forstyrre, uroe
;
jamfør
brydd
Eksempel
kan jeg
bry
deg litt?
bry
hjernen med kompliserte saker
;
vil du være
brydd
med å svare på enda et par spørsmål?
Faste uttrykk
bry seg med
vise interesse for
;
umake seg med
hun hadde ikke tid til å bry seg med uvesentligheter
;
de hadde ikke brydd seg med å varsle pressen
bry seg om
være interessert i
ingen medier brydde seg om hendelsen
være glad i
bry seg om andre
bekymre seg for
;
ta hensyn til
ikke bry deg om kritikken
;
det er ingenting å bry seg om
bry seg
blande seg inn i utrengsmål
ikke bry deg!
vise omsorg
;
gripe inn
folk gidder ikke bry seg
;
det nytter å bry seg
Artikkelside
oppløfte
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
heve noe opp i lufta
heve stemmen
Eksempel
jeg våget ikke å oppløfte min egen stemme
heve stemningen, gjøre glad
brukt som adjektiv:
føle seg
oppløftet
;
en
oppløftende
preken
;
et
oppløftende
resultat
Artikkelside
oppstemt
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
jamfør
stemme
(
2
II)
Betydning og bruk
i løftet stemning, glad til sinns
;
opprømt
Eksempel
være lystig og
oppstemt
brukt som adverb:
hun lo oppstemt
Artikkelside
opprømt
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
‘med sinnet ryddet for sorger’
Betydning og bruk
i høy stemning
;
ivrig, glad, spent
Eksempel
en opprømt jente fortalte at hun nettopp hadde sett kongen
Artikkelside
prise seg lykkelig
Betydning og bruk
være glad og takknemlig
;
Se:
lykkelig
,
prise
Eksempel
vi får bare prise oss lykkelig over at det gikk bra til slutt
Artikkelside
prise
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
prísa
;
samme opprinnelse som
pris
(
1
I)
Betydning og bruk
hylle
(
3
III
, 1)
,
lovprise
Eksempel
prise
Gud
;
prise
noen i høye toner
uttrykke sin glede eller takknemlighet over
;
sette pris på
;
verdsette
Eksempel
prise
sin lykke
;
prise
maten
Faste uttrykk
prise seg lykkelig
være glad og takknemlig
vi får bare prise oss lykkelig over at det gikk bra til slutt
Artikkelside
Nynorskordboka
142
oppslagsord
glad
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
(
sólar
)
glaðan
‘(sole)glad’
;
samanheng
med
gla
Tyding og bruk
det å
gla
;
jamfør
soleglad
Artikkelside
glad
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
glaðr
‘skinande blank, lys, venleg, glad’
Tyding og bruk
fylt av glede
;
i godlag, munter, tilfreds
Døme
vere glad og tilfreds
;
bli glad for noko
;
ikkje ha ein glad dag meir
;
eg er glad det er over
;
eg er like glad anten det går slik eller slik
;
glade røyster
;
ikkje sjå glad ut
;
eg er glad for at …
som kvikkar opp
Døme
glade fargar
Faste uttrykk
det glade vanvit
noko som er heilt ufornuftig
ein glad laks
ein munter og lettliva person
leve herrens glade dagar
vere sorglaust oppteken med fest og moro
vere glad i
setje pris på, like godt, halde av, halde kjær
vere glad til
måtte seie seg tilfreds
Artikkelside
gla
,
glade
glada
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
glatt
,
jamfør
glad
(
1
I)
;
opphavleg
med
tyding
‘gli’
Tyding og bruk
om sola
eller
månen: gå ned
;
om sola: kaste ein raudleg glans når ho går ned
Døme
no
glar
sola
Artikkelside
pyntesjuk
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
svært glad i på pynte seg
Artikkelside
at
subjunksjon
Opphav
norrønt
at
, truleg av
þat
‘det’
Tyding og bruk
innleier ei leddsetning som gjev ei indirekte framstilling, som svarer til ei forteljande hovudsetning
Døme
han sa at det regna
;
ho klagar over at prisane er så høge
;
presidenten sa at alle måtte gjere sitt for landet
;
mange meiner at levestandarden er høg nok
innleier ei skildring eller forklaring av ordet eller frasen som står rett før
Døme
det at han alltid kjem for seint, er veldig irriterande
;
det faktum at feila ikkje vart avdekka, er eit problem
;
politikken er basert på at oljeprisen skulle auke
innleier ei leddsetning der det er formelt subjekt i
oversetninga
Døme
det er trist at ho ikkje kan kome i helga
;
det viste seg at dromedaren allereie hadde rømt frå dyreparken
innleier ei samanlikningssetning etter
enn
(
1
I)
eller
som
(
2
II)
Døme
det er betre at folk syklar, enn at dei køyrer bil
;
eg veit ikkje meir om henne enn at ho liker å springe
;
vi kan ikkje late som at fotball ikkje er styrt av profitt
innleier ei leddsetning som uttrykkjer følgje
;
så
(
4
IV
, 2)
Døme
det gjekk så fort at det kila i magen
;
han vart så glad at han dansa
;
dei vart så forseinka at dei ikkje rakk flyet
innleier ei leddsetning som uttrykkjer følgje, måte, føremål eller årsak, ofte saman med ein annan subjunksjon eller preposisjon
;
jamfør
etter at
,
for at
,
slik at
,
sånn at
og
utan at
Døme
eg er glad at vi har felles interesser
;
konserten gjekk så bra at dei skal spele fleire
brukt i utrop
Døme
at du vågar!
at du kunne vere så dum!
dei er så fine, at!
Artikkelside
tykkje om
Tyding og bruk
vere glad i, like
;
Sjå:
tykkje
Artikkelside
bry
2
II
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
brüden
‘plage, erte’,
opphavleg
‘drive utukt med’
;
samanheng
med
brur
Tyding og bruk
forstyrre, uroe
;
jamfør
brydd
Døme
kan eg bry deg litt?
er dette noko å bry hjernen med?
vere brydd med noko
Faste uttrykk
bry seg med
vise interesse for
;
umake seg med
ho har det for travelt til å bry seg med dette
bry seg om
vere interessert i
ingen brydde seg om dette
vere glad i
dei bryr seg om kvarandre
ta omsyn til
det er ikkje noko å bry seg om
bry seg
blande seg inn i utrengsmål
ikkje bry deg!
vise omsorg
;
gripe inn
det nyttar å bry seg
;
folk kan døy på gata utan at folk bryr seg
;
godt å sjå at folk bryr seg
Artikkelside
oppifrå
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
svært glad
;
ovglad
Døme
bli reint oppifrå
Artikkelside
opprømt
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
‘med hugen rydda for sorger’
Tyding og bruk
i høg stemning
;
ivrig, glad, spent
Artikkelside
oppstemd
,
oppstemt
adjektiv
Vis bøying
Opphav
jamfør
stemme
(
2
II)
Tyding og bruk
glad til sinns
;
i tydeleg godt humør
Døme
vere lystig og
oppstemd
;
i eit oppstemt augeblikk sa han ja
brukt som adverb:
han gjekk oppstemd derfrå
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 15
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100