Bokmålsordboka
tilfreds
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| tilfreds | tilfreds | tilfredse | tilfredse |
Opphav
etter lavtysk tovrede ‘(gå over) til fred’Betydning og bruk
Eksempel
- tilfredse medarbeidere;
- han er tilfreds med at arbeidet gir resultater;
- de var tilfredse med tilværelsen;
- ha en tilfreds mine