Bokmålsordboka
tilfreds
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| tilfreds | tilfreds | tilfredse | tilfredse |
Opphav
lavtysk tovrede(n), egentlig ‘(gå over) til fred’Betydning og bruk
Eksempel
- være tilfreds med avisomtalen, seg selv, tilværelsen;
- ha en tilfreds mine
Faste uttrykk
- stille tilfredsoppfylle (noens) forventninger, krav, ønsker eller lignende