Avansert søk

34 treff

Bokmålsordboka 25 oppslagsord

gjennomgå

verb

Betydning og bruk

  1. leve gjennom;
    Eksempel
    • hun har gjennomgått mye i livet;
    • gjennomgå en operasjon;
    • byen gjennomgikk en forvandling
  2. Eksempel
    • hele pensum er blitt gjennomgått;
    • læreren gjennomgikk oppgavene;
    • elevene skal gjennomgå hovedlinjene i samfunnsutviklingen
  3. Eksempel
    • hun gjennomgikk punktene ett for ett;
    • regnskapet ble gjennomgått

Faste uttrykk

  • få gjennomgå
    få (mye) skjenn eller kritikk
    • romanen får gjennomgå av kritikerne;
    • fotballspilleren fikk gjennomgå etter tapet

konfirmere seg

Betydning og bruk

bekrefte sin dåpspakt i en kirkelig seremoni eller gjennomgå en lignende ikke-kirkelig seremoni som overgang til voksenlivet;

få gjennomgå

Betydning og bruk

få (mye) skjenn eller kritikk;
Eksempel
  • romanen får gjennomgå av kritikerne;
  • fotballspilleren fikk gjennomgå etter tapet

tåle

verb

Opphav

norrønt þola

Betydning og bruk

greie, makte, klare (å gjennomgå)
Eksempel
  • tåle en medisin;
  • min økonomi tåler ikke store utskeielser;
  • de tåler ikke synet av hverandre;
  • han har måttet tåle mye kritikk;
  • hans prestasjoner tåler ikke sammenligning med konkurrenteneser ikke på langt nær så gode som konkurrentenes

streng 2

adjektiv

Opphav

norrønt strangr; beslektet med streng (1

Betydning og bruk

  1. hard (3) og nådeløs;
    urokkelig, stri
    Eksempel
    • være en streng far;
    • være streng, men rettferdig;
    • sette strenge krav til seg selv;
    • strenge regler;
    • få en streng straff;
    • være under streng bevoktning
    • brukt som adverb:
      • dømme noen strengt;
      • se strengt på noen
  2. Eksempel
    • strenge vintre;
    • streng kulde;
    • gjennomgå en streng kur
  3. Eksempel
    • med streng konsekvens
    • brukt som adverb:
      • påbudet ble strengt overholdt;
      • holde strengt på tradisjonene;
      • her er røyking strengt forbudt

Faste uttrykk

røyne

verb

Opphav

norrønt reyna

Betydning og bruk

måtte tåle eller gjennomgå;
få vite gjennom egen opplevelse;
prøve, erfare, oppleve
Eksempel
  • hun har fått røyne mye motgang

Faste uttrykk

  • når det røyner på
    når det gjelder;
    når det blir alvor
    • hun er god å ha når det røyner på
  • røyne på
    ta på;
    tære på
    • alt arbeidet begynner å røyne på
  • røyne seg
    prøve kreftene sine
    • laget fikk virkelig røynt seg mot en sterk motstander

konfirmere

verb

Opphav

av latin confirmare ‘bekrefte’

Betydning og bruk

  1. om prest: holde konfirmasjon (2)
    Eksempel
    • det var samme presten som både døpte og konfirmerte meg
  2. i passiv: få bekreftet sin dåpspakt i en kirkelig seremoni eller gjennomgå en lignende ikke-kirkelig seremoni som overgang til voksenlivet
    Eksempel
    • han skal konfirmeres til våren
  3. i jus: stadfeste en lov, forskrift eller lignende

Faste uttrykk

  • konfirmere seg
    bekrefte sin dåpspakt i en kirkelig seremoni eller gjennomgå en lignende ikke-kirkelig seremoni som overgang til voksenlivet

klasse 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av latin classis ‘avdeling, gruppe’

Betydning og bruk

  1. gruppe av egenskaper, ting eller begreper med visse felles kjennetegn
    Eksempel
    • dele inn i klasser
  2. i biologi: gruppe av organismer med felles kjennetegn; jamfør rekke (1, 2) og orden (4)
    Eksempel
    • mosene deles inn i klassene levermoser og bladmoser;
    • pattedyrene er den høyeststående klassen av virveldyrene
  3. gruppe mennesker som hører sammen ut fra økonomiske forhold, yrke, levevis og status;
    samfunnsgruppe
    Eksempel
    • de herskende klasser
  4. elevgruppe på samme undervisningstrinn
    Eksempel
    • læreren kom inn i klassen;
    • en vanskelig klasse;
    • gå i fjerde klasse
  5. gruppe som noen eller noe plasseres i etter alder, kjønn, dyktighet, vekt, størrelse, pris, kvalitet og lignende
    Eksempel
    • være ridder av første klasse;
    • reise på første klasse;
    • det var virkelig klasse over det hoppet;
    • en skuespiller av første klasse;
    • sette en i klasse med;
    • stå i en klasse for seg;
    • vinne klassen for 14-åringer;
    • bilen har den mest økonomiske motoren i sin klasse
  6. i grammatikk: gruppe ord med felles bøying eller funksjon

Faste uttrykk

  • gjennomgå klasse
    om skip: bli kontrollert, inspisert

gjennomgåelse

substantiv hankjønn

gjennomgåing

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • lærerens gjennomgåelse av stoffet;
    • gjennomgåelsen av temaet er bare overflatisk
  2. Eksempel
    • en intern gjennomgåelse har avdekket store avvik

utholde

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. holde ut, klare, tåle, gjennomgå
    Eksempel
    • utholde langvarig tørst
  2. som adjektiv i perfektum partisipp:
    Eksempel
    • utholdt tort og svie

Nynorskordboka 9 oppslagsord

gjennomgå

verb

Tyding og bruk

  1. leve gjennom;
    halde ut;
    Døme
    • byen gjennomgjekk ei stor forandring;
    • han har gjennomgått mykje vondt i livet;
    • ho skal gjennomgå ein operasjon
  2. gå gjennom, ta for seg
    Døme
    • læraren gjennomgjekk teksten med elevane;
    • studentane skal gjennomgå hovudlinjene i utviklinga
  3. Døme
    • dei gjennomgår rekneskapen;
    • politiet gjennomgjekk rullebladet

Faste uttrykk

  • få gjennomgå
    få (mykje) skjenn eller kritikk
    • konserten får gjennomgå av kritikarane;
    • handballspelaren fekk gjennomgå etter tapet

røyne 2

røyna

verb

Opphav

norrønt reyna

Tyding og bruk

  1. måtte tole eller gjennomgå;
    få vite gjennom eiga oppleving;
    prøve, erfare, oppleve
    Døme
    • ho fekk røyne mykje;
    • han har fått røyne mykje motgang;
    • eg har røynt det sjølv
  2. sjå nærmare på;
    prøve, granske, undersøkje
    Døme
    • røyne isen

Faste uttrykk

  • når det røyner på
    når det gjeld;
    når det er alvor
    • ho er god å ha når det røyner på
  • røyne på
    ta på;
    tære på;
    leite på
    • det tunge arbeidet røyner på
  • røyne seg
    prøve kreftene sine
    • dei har fått røynt seg etter at dei vart foreldre

klasse 1

substantiv hokjønn eller hankjønn

Opphav

av latin classis ‘avdeling, gruppe’

Tyding og bruk

  1. gruppe av ting, eigenskapar eller omgrep som har eitt eller fleire sams kjennemerke
    Døme
    • dele inn i klasser
  2. i biologi: gruppe av individ eller organismar som har eitt eller fleire sams kjennemerke; jamfør rekkje (1, 2) og orden (4)
    Døme
    • mosane deler vi inn i klassene levermosar og bladmosar
  3. gruppe menneske som høyrer saman ut frå økonomiske tilhøve, yrke, levevis og status;
    sosial gruppe
  4. gruppe av elevar på same undervisningssteg
    Døme
    • gå i første klasse;
    • ei vanskeleg klasse
  5. gruppe som nokon eller noko blir plassert i etter alder, kjønn, tame, vekt, storleik, pris, kvalitet og liknande
    Døme
    • av første klasse;
    • setje i klasse med;
    • stille i klasse med;
    • vere i ei klasse for seg
  6. i grammatikk: gruppe av ord med felles bøying eller funksjon

Faste uttrykk

  • gjennomgå klasse
    om skip: bli kontrollert, inspisert

få gjennomgå

Tyding og bruk

få (mykje) skjenn eller kritikk;
Døme
  • konserten får gjennomgå av kritikarane;
  • handballspelaren fekk gjennomgå etter tapet

gjennomleve

gjennomleva

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

Døme
  • han har gjennomlevd mykje vondt

gjennomgåing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gjennomgåinga til læraren var overflatisk
  2. Døme
    • den grundige gjennomgåinga skjer kvart femte år

lide 2, li 3

lida

verb

Opphav

same opphav som lide (1 , tyding frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. halde ut naud eller pine;
    Døme
    • dei har lide mykje;
    • dei fekk lide for det dei hadde gjort;
    • eg lid inga naud;
    • laget leid nederlag i den viktige kampen;
    • han lid av astma;
    • ho har lide under einsemda
  2. Døme
    • eg kan ikkje lide det mennesket

mutere

mutera

verb

Opphav

frå latin ‘endre, skifte, byte’

Tyding og bruk

gjennomgå mutasjon
Døme
  • viruset kan mutere og bli farlegare
  • brukt som adjektiv:
    • eit mutert virus;
    • muterte gen

forvandling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å forvandle eller bli forvandla;
    Døme
    • gjennomgå ei forvandling;
    • den enorme forvandlinga landet har gått gjennom dei siste åra
  2. i zoologi: utvikling gjennom larvestadium og puppestadium til vakse individ;
    Døme
    • forvandlinga frå larve til sommarfugl