Nynorskordboka
undervise
undervisa
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å undervisaå undervise | underviser | underviste | har undervist | undervis! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| undervist + substantiv | undervist + substantiv | den/det underviste + substantiv | underviste + substantiv | undervisande |
Opphav
frå lågtysk ‘vise til rette’Tyding og bruk
drive opplæring (av), gje kunnskap (til), lære, instruere, dosere
Døme
- undervise elevane;
- undervise i fysikk