Avansert søk

175 treff

Bokmålsordboka 14 oppslagsord

gard 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt garðr; samme opprinnelse som gård (1

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • hoppe over garden
  2. brukt som etterledd i sammensetninger: noe med form som et gjerde

gård 1, gard 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt garðr

Betydning og bruk

  1. eiendom på landet (1 med hus for mennesker, husdyr og avlinger og med innmark og utmark
    Eksempel
    • drive gård;
    • folkene på gården;
    • vokse opp på gård;
    • dyrke poteter på en liten gård
  2. inngjerdet jordstykke (til dyrking);
  3. åpen plass ved eller mellom hus;
    gårdsplass
    Eksempel
    • gå ut i gården og lek

Faste uttrykk

  • der i gården
    i det huset;
    på den plassen;
    hos den personen
    • der i gården er alt som før
  • gård og grunn
    • gård (1, 1) med bygninger og dyrkingsjord
      • gjeldsrammede småbønder som måtte gå fra gård og grunn
    • alt en eier
      • spille seg fra gård og grunn;
      • tape både gård og grunn
  • til gårds
    til gården (1
    • gjestene kom til gårds;
    • velkommen til gårds!

garde 1

substantiv hankjønn

Uttale

gaˋrde

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

  1. hæravdeling som er liv- og æresvakt
    Eksempel
    • H.M. Kongens garde;
    • gjøre tjeneste i Garden

Faste uttrykk

  • den eldre garde
    de eldre i samfunnet eller i en viss krets
  • den yngre garde
    de yngre i samfunnet eller i en viss krets

garde 2

substantiv hankjønn

Uttale

gard

Opphav

fra fransk, samme opprinnelse som garde (1; jamfør en garde

Betydning og bruk

i visse kampsporter: gardestilling

Faste uttrykk

  • holde garden oppe
    • i visse kampsporter: holde hender og underarmer oppe så de beskytter hodet og overkroppen
      • i den siste runden klarte han å holde garden oppe
    • i overført betydning: være forberedt på å avverge angrep eller tåle kritikk og vanskeligheter
      • det nytter ikke å holde garden oppe hele tiden
  • senke garden
    • i visse kampsporter: senke hender og underarmer så de ikke lenger beskytter hodet og overkroppen
      • han senket garden litt for mye
    • i overført betydning: slappe av og ikke lenger være forberedt på angrep eller vanskeligheter
      • samfunnet må ikke senke garden for tidlig;
      • hun har lært seg å senke garden og slippe seg mer løs

garde 3

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt garðr, beslektet med gard (1; gård (1 og gjerde (2

Betydning og bruk

  1. avdelt rom for husdyr i et fjøs, binge
    Eksempel
    • sau(e)garde

senke garden

Betydning og bruk

Se: garde
  1. i visse kampsporter: senke hender og underarmer så de ikke lenger beskytter hodet og overkroppen
    Eksempel
    • han senket garden litt for mye
  2. i overført betydning: slappe av og ikke lenger være forberedt på angrep eller vanskeligheter
    Eksempel
    • samfunnet må ikke senke garden for tidlig;
    • hun har lært seg å senke garden og slippe seg mer løs

ha 2

verb

Opphav

norrønt hafa

Betydning og bruk

  1. eie, råde over, disponere
    Eksempel
    • ha både hus og bil;
    • ha mye penger;
    • miste alt en eier og har;
    • ha litt av hvert å by på;
    • ha noe å leve av;
    • ha noe å leve for;
    • ha makt;
    • ha mulighet til å ta utdanning;
    • ha sans for humor;
    • ha god tid;
    • ha tid på seg;
    • ha hele dagen for seg;
    • ha tillit til noen;
    • ha hellet med seg;
    • ha grunn til bekymring;
    • hun var ung og hadde livet foran seg
  2. være utstyrt med (en viss egenskap, et visst sinnelag eller lignende)
    Eksempel
    • fjellet har bratte sider;
    • rommet har to dører;
    • løven har dusk på halen;
    • ha rødt hår;
    • ha gode evner;
    • ha respekt for noe;
    • ha for vane;
    • ha medynk med noen;
    • ha noe tidløst over seg;
    • ha talent;
    • ha lyst på noe;
    • ha lett for å lære noe;
    • alt har sin verdi;
    • dette har betydning for saken
  3. være knyttet til ved slektskap, vennskap eller lignende
    Eksempel
    • ha kone og barn;
    • ha verken far eller mor;
    • ha venner
  4. lide av
    Eksempel
    • ha en alvorlig sykdom;
    • ha vondt i magen
  5. være utsatt for;
    oppleve, møte
    Eksempel
    • ha fint vær;
    • ha en urolig natt;
    • ha et uhell;
    • ha glede av noe;
    • ha medgang;
    • ha sorg;
    • ha hastverk;
    • ha en stor opplevelse;
    • hvordan har du det?
  6. bringe over til nytt sted eller ny tilstand;
    føre, flytte
    Eksempel
    • ha noe på plass;
    • ha opp døra;
    • ha mer salt i suppa
  7. være pålagt eller opptatt med;
    være nødt til eller pliktig til
    Eksempel
    • ha eksamen;
    • ha noe i lekse;
    • ha vakt;
    • ha mange plikter;
    • nå skal vi ha geografi;
    • ha selskap;
    • ha mye å tenke på
  8. holde (fast) i en viss tilstand, på en viss måte eller i en viss stilling;
    ta vare på
    Eksempel
    • nå har vi deg;
    • nå har jeg det;
    • ha hendene i lomma;
    • ha noe i forvaring;
    • ha noe for seg selv;
    • ha noen kjær;
    • ha en mistenkt;
    • ha noe på samvittigheten;
    • ha døra lukket
  9. bære på seg
    Eksempel
    • ha sekk på ryggen;
    • ha klær på seg
  10. med modal funksjon til verb i infinitiv: måtte, skulle
    Eksempel
    • du har å lystre!
  11. til modalt hjelpeverb: få, ta imot eller forlange
    Eksempel
    • jeg vil ha god betaling for arbeidet;
    • vil du ha denne kniven?
    • du skulle hatt juling;
    • han vil ha hevn;
    • det er av sine egne en skal ha det;
    • takk skal du ha!
    • det skal vi ikke ha noe av;
    • det var et bra forsøk, det skal du ha
  12. med visse verb i presens partisipp
    Eksempel
    • ha liggende en godtepose;
    • planten kan du ha stående i vinduskarmen
  13. brukt som hjelpeverb i sammensatte verbalformer
    Eksempel
    • hun har solgt garden;
    • de hadde sovet lenge;
    • han hadde gått hele dagen;
    • han har blitt rik på handel;
    • har vi lovet det, så har vi

Faste uttrykk

  • ha det
    brukt når en tar avskjed med noen
    • ha det!, sa hun og gikk;
    • da får du ha det
  • ha det med å
    pleie å, bruke å
    • de har det med å klage
  • ha det til
    tolke på en bestemt måte
    • situasjonen er ikke så dramatisk som noen vil ha det til
  • ha for seg
    drive med, drøfte, behandle
    • så mye rart de kan ha for seg
  • ha noe etter noen
    arve, overta
    • gleden med å gå tur har jeg etter faren min
  • ha noe på noen
    beskylde noen for noe ufordelaktig eller ulovlig
    • da politiet kom på døra, skjønte han at de måtte ha noe på ham
  • ha seg
    • skaffe seg;
      sørge for å få
      • ha seg en hvil;
      • ha seg frabedt;
      • ha seg en blås;
      • hun skal ha seg bil
    • henge sammen;
      forklares
      • hvordan kan dette ha seg?
    • kose seg;
      ha seksuell omgang
      • de har seg på sofaen etter festen
  • kunne ha det så godt
    måtte lide for noe en har gjort
    • de kunne ha det så godt, nå kom jeg aldri igjen
  • vite hvor en har noen
    vite hva en kan vente av noen
    • de vet hvor de har ham og slipper å lure på hva han tenker og gjør;
    • hun er en slik som en ikke vet hvor en har

verb

Opphav

norrønt fǿða; samme opprinnelse som føde (2

Betydning og bruk

gi eller skaffe mat til;
fôre;
forsørge
Eksempel
  • fø en godt;
  • garden før fem kuer;
  • fø familien

Faste uttrykk

  • fø fram
    ale, fostre opp
    • fø fram en hest
  • fø opp
    ale, fostre opp
    • fø opp griser

parade

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra spansk; opprinnelig av latin parare ‘forberede, beskytte’

Betydning og bruk

  1. mønstring (2) eller framvisning, særlig ved festlige eller høytidelige anledninger
    Eksempel
    • garden ledet an i paraden;
    • en parade av båter på fjorden;
    • feiringen ble innledet av en parade gjennom byens gater
  2. om eldre forhold: straff i skolen eller militæret som består i ekstra tidlig frammøte
    Eksempel
    • elevene fikk parade og måtte møte en time tidligere enn vanlig
  3. avvergende bevegelse, slag eller støt i sport
    Eksempel
    • målvakten reddet ved en lynrask parade
  4. i ridesport: brå stans eller bremsing av hest som er i stor fart

holde garden oppe

Betydning og bruk

Se: garde
  1. i visse kampsporter: holde hender og underarmer oppe så de beskytter hodet og overkroppen
    Eksempel
    • i den siste runden klarte han å holde garden oppe
  2. i overført betydning: være forberedt på å avverge angrep eller tåle kritikk og vanskeligheter
    Eksempel
    • det nytter ikke å holde garden oppe hele tiden

Nynorskordboka 161 oppslagsord

gard

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt garðr

Tyding og bruk

  1. eigedom på landet (1 med hus for menneske, husdyr og avlingar og med innmark og utmark
    Døme
    • garden Haug;
    • folket på garden;
    • drive eigen gard;
    • livet heime på garden;
    • det tunge arbeidet på garden
  2. inngjerda jordstykke (til dyrking);
  3. open plass mellom eller ved hus;
    gardsplass
    Døme
    • gå ut i garden for å leike
  4. større bustadhus eller forretningsbygg, særleg i eit byområde
    Døme
    • garden manglar heis
  5. Døme
    • hoppe over garden
  6. brukt som etterledd i samansetjingar: noko som liknar eit gjerde

Faste uttrykk

  • der i garden
    i det huset;
    på den plassen;
    hos den personen
    • ikkje noka overrasking der i garden
  • gard og grunn
    • gard (1) med hus og dyrkingsjord
      • eige gard og grunn;
      • bønder som må gå frå gard og grunn
    • alt ein eig
      • satse gard og grunn;
      • somme drakk seg frå gard og grunn
  • til gards
    til garden
    • kome til gards;
    • invitere til gards;
    • velkomen til gards!

garde 1

substantiv hankjønn

Uttale

gaˋrde

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

  1. hæravdeling som er liv- eller æresvakt
    Døme
    • H.M. Kongens garde;
    • gjere teneste i Garden

Faste uttrykk

  • den eldre garde
    dei eldre i samfunnet eller i ein viss krins
  • den yngre garde
    dei yngre i samfunnet eller i ein viss krins

garde 2

substantiv hankjønn

Uttale

gard

Opphav

frå fransk, same opphav som garde (1; jamfør en garde

Tyding og bruk

i visse kampsportar: gardestilling

Faste uttrykk

  • halde garden oppe
    • i visse kampsportar: halde hender og underarmar oppe så dei vernar hovudet og overkroppen
      • i den siste runden greidde ho å halde garden oppe
    • i overført tyding: vere førebudd på å hindre åtak eller tole kritikk og vanskar
      • halde garden oppe og vere budd på det verste
  • senke garden
    • i visse kampsportar: senke hendene så dei ikkje lenger vernar hovudet og overkroppen
      • ho senka garden for tidleg
    • i overført tyding: slappe av og ikkje lenger vere førebudd på åtak eller vanskar
      • han senka garden og byrja sleppe folk innpå seg

garde 3

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt garðr; samanheng med gard og gjerde (2

Tyding og bruk

  1. særleg: lysring kring månen
  2. lita inngjerding utandørs
  3. avdelt rom i fjøset;
    Døme
    • grisegarde;
    • sleppe sauene or garden
  4. (hardtrampa) møk (i ein garde (3, 4));

sjølveige

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

det å ha noko i privat eige;
det at ein sjølv eig den eigedomen ein bur på, til dømes den garden ein driv

sjølv 2

determinativ

Opphav

norrønt sjalfr

Tyding og bruk

  1. står til eit pronomen for å merkje ut at det er nett den eller det som det er tale om: personleg
    Døme
    • ho sa det sjølv;
    • sjølve stod dei berre og såg på;
    • der kan du sjå sjølv;
    • eg tvilte ofte på meg sjølv;
    • dei spurde seg sjølve om dei var på rett veg
  2. står til eit substantiv for å merkje ut at det er nett den eller det som det er tale om: den verkelege eller eigenlege;
    den rette
    Døme
    • sjølve garden er bra, men husa er dårlege;
    • sjølve sentrum er ikkje så stort;
    • skjere seg inn på sjølve beinet
  3. på eiga hand;
    utan hjelp eller påverknad utanfrå
    Døme
    • ho har gjort alt arbeidet sjølv;
    • dei vil byggje huset sjølve
  4. i eigen person
    Døme
    • er han sjølv heime?
    • kongen sjølv var til stades;
    • eg trur det var sjølve fanden;
    • han var tolmodet sjølv
  5. brukt som adverb: til og med, jamvel
    Døme
    • sjølv ho vart redd;
    • alle, sjølv barna, var med;
    • sjølv for deg blir dette for mykje

Faste uttrykk

  • av seg sjølv
    av eiga kraft;
    utan hjelp;
    utan vanskar
    • idéen kom til henne av seg sjølv;
    • ryddinga går ikkje av seg sjølv
  • for seg sjølv
    aleine
    • han bur for seg sjølv;
    • ho går mykje for seg sjølv i friminutta
  • gå i seg sjølv
    granske seg sjølv, til dømes for å erkjenne skuld
    • vi må gå i oss sjølve og ikkje berre skulde på andre
  • i seg sjølv
    uavhengig av alt utanforståande;
    utan påverknad frå noko anna;
    utan at ein tek omsyn til noko anna
    • det er ikkje eit stort problem i seg sjølv
  • kome til seg sjølv
    få att medvitet;
    bli normal att
    • eg kom først til meg sjølv på sjukehuset
  • seie seg sjølv
    vere sjølvsagt;
    vere innlysande
    • det sa seg sjølv at det ville gå gale
  • sjølv takk
    takk, det same;
    takk til deg òg
    • takk for laget! – Sjølv takk!
  • vere noko for seg sjølv
    vere ulik alle andre;
    merkje seg ut
    • den byen er noko for seg sjølv
  • vere seg sjølv
    oppføre seg slik ein til vanleg gjer
    • her kan eg slappe av og vere meg sjølv
  • vere seg sjølv nok
    ikkje bry seg om nokon annan

dyr 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt dýr ‘firbeint dyr’

Tyding og bruk

  1. levande skapning med sanse- og rørsleevne (med unntak av menneske);
    til skilnad frå plante (1, 1)
    Døme
    • dyr og planter;
    • mange ungar ynskjer seg eit dyr;
    • stelle dyra på garden;
    • jaktkvoten var på 20 dyr
  2. Døme
    • sleppe fram dyret i seg
  3. brukt nedsetjande: dyrisk menneske
    Døme
    • han er eit dyr
  4. Døme
    • naboane våre er nokre rare dyr

fråtatt

adjektiv

Opphav

av ta frå

Tyding og bruk

som nokon har tatt frå ein;
  • bruk samsvarsbøying framfor eit substantiv:
    • eit fråtatt førarkort skapte trøbbel for han;
    • streike i protest mot den fråtatte forhandlingsretten
  • bruk ubøygd form etter eit usjølvstendig verb:
    • ho vart fråtatt garden;
    • dei vart fråtatt rettane sine

fråteken

adjektiv

Opphav

av ta frå

Tyding og bruk

som er vorten teken ifrå;
Døme
  • bli fråteken garden;
  • dei er fråtekne retten til å streike

lut 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hlutr; jamfør lodd (1, lodd (2 og lott

Tyding og bruk

  1. Døme
    • skjere noko i luter;
    • søre luten av fylket
  2. part av forteneste eller avkasting, særleg i fiske, etter arbeidsinnsats eller innskot;
    Døme
    • fiskarane fekk 8000 kr i lut;
    • fiske på lut;
    • få halv lut;
    • ha lut i noko
  3. pengeinnskot eller part i eit lutlag (1)
    Døme
    • eige ein lut i samvirkelaget
  4. Døme
    • trekkje lut

Faste uttrykk

  • med lut og lunnar
    med alt som høyrer til eigedomen;
    med lut og lunnende
    • garden er seld med lut og lunnar
  • med lut og lunnende
    alt som høyrer til ein eigedom;
    med lut og lunnar
    • ho fekk heile garden med lut og lunnende