Nynorskordboka
binge, bing
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein bing | bingen | bingar | bingane |
| ein binge | |||
Opphav
norrønt bingrTyding og bruk
- inngjerda plass;stor kasse, avdelt rom
- som etterledd i ord som
- ballbinge
- potetbinge
- avdelt rom i fjøs;lita inngjerding ute for småfe
- som etterledd i ord som
- grisebinge
- støypt rom, grop til gjødsel
- som etterledd i ord som
- gjødselbinge
- i slang, i bunden form: senga
Døme
- han har ikkje stått opp ennå, han ligg og veltar seg i bingen