Bokmålsordboka
vingård, vingard
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en vingard | vingarden | vingarder | vingardene |
| en vingård | vingården | vingårder | vingårdene |
Betydning og bruk
- mark til vindyrking
Eksempel
- besøke franske vingårder
- i bibelspråk: verden som vekstgrunn for Guds rike
Eksempel
- arbeide i Herrens vingård