Bokmålsordboka
vingård, vingard
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en vingard | vingarden | vingarder | vingardene |
| en vingård | vingården | vingårder | vingårdene |
Betydning og bruk
i overført betydning:;
om utenlandske forhold, særlig i religiøst språk: mark til vindyrking
Eksempel
- arbeide i Herrens vingård – for Guds rike blant menneskene (fra Matt 20,1–16)