Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
257 treff
Bokmålsordboka
118
oppslagsord
fyr
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
trolig
forkorting
av
lavtysk
firburs
‘håndverkssvenn uten arbeid’
Betydning og bruk
mann, kar
Eksempel
en hyggelig
fyr
;
en sleip
fyr
;
hva slags
fyr
var det?
Artikkelside
fyr
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
fýrr
,
fra
lavtysk
,
samme opprinnelse som
tysk
Feuer
;
jamfør
engelsk
fire
Betydning og bruk
ild
(1)
Eksempel
sette
fyr
på
;
har du
fyr
?
fyrrom
Eksempel
arbeide i
fyren
fyringsanlegg
Eksempel
fyren er i utstand
Faste uttrykk
gi fyr
fyre av våpen
i fyr og flamme
i full fyr
;
overtent
bilen stod i fyr og flamme
sterkt oppglødd
de var i fyr og flamme over seieren
ta fyr
begynne å brenne
Artikkelside
fyr
3
III
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
samme opprinnelse som
fyr
(
2
II)
Betydning og bruk
anlegg til å sende ut lys til veiledning for trafikk, særlig til sjøs
Eksempel
Færder
fyr
;
dra ut til fyret med båt
som etterledd i ord som
blinkfyr
trafikkfyr
Artikkelside
fyre
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
av
fyr
(
2
II)
Betydning og bruk
tenne
(1)
Eksempel
fyre
i ovnen
varme opp
Eksempel
fyre
godt i ovnen
;
fyre
med olje
;
begynne å
fyre
Faste uttrykk
fyre av
skyte
fyre av et skudd
fyre for kråkene
slippe ut varmen
fyre løs
skyte
stille mange spørsmål eller kritisere
fyre opp
tenne
(1)
fyre opp i ovnen
få til å bli mer livlig eller oppglødd
;
inspirere
(1)
,
stimulere
fyre opp stemningen
;
fyre opp spillerne før avspark
Artikkelside
tenne
verb
Vis bøyning
Opphav
mellomnorsk
tenda
;
jamfør
norrønt
tendra
Betydning og bruk
få noe til å brenne
Eksempel
tenne
bål
;
tenne
en fyrstikk
;
tenne
fyr på noe
;
tenne
opp i peisen
–
nøre opp
;
tenne
på et hus
–
sette fyr på
skru på elektrisk lys
Eksempel
tenne
en fyrlykt
;
tenne
taklampa
få en sprengladning til å gå av
;
om motor: starte
Eksempel
motoren tente på første forsøk
i overført betydning
: bli opphisset
da han slo, tente jeg for alvor
;
tenne
på, bli tent på noe
–
bli fyr og flamme
Faste uttrykk
tenne på
starte brann
kirka ble forsøkt tent på
bli oppglødd, føle seg tiltrukket av
tenne på muskuløse kropper
;
sjefen tente på ideen
Artikkelside
ta
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
taka
Betydning og bruk
gripe med hendene eller redskap (og holde fast eller flytte)
Eksempel
ta tauet
;
ta fatet og sett det på bordet
;
hun tok hardt i armen min
;
ta fram koppene
;
han har tatt opp lekene fra gulvet
;
han tar boka ut av bokhylla
;
hun tok duken av bordet
fange
;
få tak i
Eksempel
ta laksen i garn
;
en målmann som tar alle baller
;
tyvene ble tatt
;
ta noen på fersk gjerning
tilegne seg
;
skaffe, hente
;
kreve
;
stjele
Eksempel
ta det en kan få
;
ta lærdom av noe
;
ta hjem varer
;
hvor skal jeg ta penger fra?
sitatet er tatt fra Bjørnson
;
de tok inn kr 15000 på loppemarkedet
;
banken tok høy rente
;
ta kr 500 for turen
;
ta lommeboka fra noen
;
forskere som tar andres ideer
få kontroll over
;
tiltvinge seg
;
erobre
Eksempel
ta en by
;
ta over styre og stell
;
de tok festningen
;
de har tatt makten i landet
;
ta kommandoen
;
ta noe i besittelse
;
hun tar roret
;
faen ta deg!
han tok henne med vold
banke opp
;
straffe
;
drepe
;
slakte
Eksempel
bare vent, jeg skal nok ta deg!
reven tok hønene
;
vi skal ta grisen i morgen
få til å forsvinne
;
fjerne
Eksempel
nabohuset tok all utsikten
;
ta luven fra konkurrentene
;
ta blindtarmen
;
ta stingene
;
ta noe vekk
føre inn i en ny tilstand
;
overmanne, gripe
Eksempel
sinnet tok henne
;
gråten tar ham
komme borti
;
berøre, nå
Eksempel
ikke ta på maleriet!
ta seg i håret
;
hun tok seg for pannen
;
hun har aldri tatt i et ratt
;
flyet tok bakken
;
de tar land lenger mot nord
virke på en overflate
;
kjennes, merkes
;
slite
Eksempel
høvelen tar dårlig
;
de nye skoene tar over vristen
;
sola tok godt
;
sykdommen hadde tatt på henne
;
oppstigningen tar på kreftene
føre til et bestemt resultat
Eksempel
epidemien tok livet av mange
;
arbeidet tar nesten knekken på ham
utføre en oppgave
;
lage, gjøre
;
fotografere
Eksempel
ta oppvasken
;
han tok en kopi
;
de tok mange bilder i ferien
ha evne til å klare
;
mestre
Eksempel
hun tar alt med en gang
;
sjekta tar sjøen best
vinne, oppnå
Eksempel
ta sølvmedalje i roing
;
ta knekten med esset
;
ta stikk
gjøre bruk av
Eksempel
ta noe som mønster
;
ta tiden til hjelp
;
jeg vil ikke ta det ordet i min munn
velge blant flere muligheter
;
plukke ut
Eksempel
hvilken lue skulle han ta?
ta parti for noen
;
ta noen i lære hos seg
;
ta noen som vitne
;
du tar vel en sjekk?
hver tar sin, så tar jeg min
få i seg mat, drikke, medisin
eller lignende
Eksempel
ta tran
;
ta jernpiller
;
de tok en matbit før de dro
;
jeg har tatt meg en dram
måle
(1)
Eksempel
ta mål
;
ta temperaturen
;
ta pulsen
ha en viss utstrekning i tid eller rom
Eksempel
reisen tok lang tid
;
turen tar en uke
;
sofaen tar stor plass
ha plass til
;
romme
Eksempel
flasken tar en liter
;
salen kan ta 450 personer
bevege seg eller føre i en bestemt retning, på en bestemt måte eller med et bestemt framkomstmiddel
Eksempel
ta til skogs
;
ta til venstre
;
ta veien over heia
;
ta skipet inn fjorden
;
ta los om bord
;
de tok trappa i to sprang
;
ta toget
;
hun tok sykkelen til butikken
reagere eller oppfatte på en bestemt måte
;
forstå, tolke
Eksempel
ta det med ro
;
han tar alt med et smil
;
de tok det tungt
;
ta feil
;
han tok det med fatning
;
hun tok det de sa bokstavelig
;
ta noe på den rette måten
;
ta noen med det gode
;
de tok henne for en annen
brukt i uttrykk for å mene noe eller gjøre noe for å endre en tilstand, utvikling
eller lignende
;
utføre en bestemt handling
Eksempel
ta stilling til noe
;
ta avstand fra noe
;
ta ordet
;
ta følgene
;
hun tok mot til seg
;
ta til gjenmæle
;
ta i ed
;
ta sjansen
;
ta hevn
;
ta avskjed
;
ta eksamen
;
ta seg en tur
;
ta til våpen
brukt i uttrykk for at noe endrer seg på en bestemt måte
;
utvikle
Eksempel
ta form
;
ta fyr
;
treet tok skade
brukt i en konstruksjon med ‘og’ og et annet verb: gjøre, utføre (det som det andre verbet angir)
Eksempel
jeg tar og går ut
i grammatikk
: følges av et bestemt ledd
;
kreve en viss form av et tilknyttet ord
Eksempel
et verb som tar objekt
;
preposisjonen ‘til’ tar genitiv i norrønt
Faste uttrykk
ta av
fjerne (fra)
ta av lokket
;
han tok av lua
;
han ble tatt av saken
gi ly
skogen tar av for vinden
spakne
vinden tar av
gå ned i vekt
ta av tre kilo
;
han har tatt av litt i det siste
begynne å stige for alvor
;
nå de store høyder
det var i fjor at salget virkelig tok av
legge til side
;
holde av
;
reservere
ta av en vare til noen en kjenner
;
de har tatt av noen plasser på første benk
lette fra bakken
flyet tok av
vike av fra en retning
ta av til høyre i krysset
ta av seg
kle av seg
ta etter
herme etter
;
etterligne, kopiere
ta for seg
snakke alvorlig med
;
formane
han tok sønnen for seg
forsyne seg godt
hun tok for seg av godsakene
ha som emne
;
drøfte
foredraget tok for seg det siste krigsåret
ta i
anstrenge seg
;
gjøre en innsats
ta igjen
nå igjen
;
innhente
syklisten tok meg igjen
gjøre motstand
;
hevne
barn som aldri tar igjen når de blir slått
gjøre opp for
;
kompensere
ta igjen for mange dårlige år
ta imot
fange opp
;
motta
han tar imot ballen
ønske velkommen (og slippe inn)
ta imot gjestene
finne seg i å få
han tok ofte imot juling
ta med
føre med seg
;
la få være med
han tok med seg sykkelen på toget
;
ta med barna til byen
inkludere i en helhet
;
ta hensyn til
;
regne med
vi tar med oss alt det positive
ta opp
gi plass til (på skole)
ta opp elever
skaffe seg ved å låne
ta opp lån
legge fram (en sak
eller lignende
)
ta opp noe til drøfting
;
ta opp problemet med ledelsen
gjøre opptak av lyd eller bilde
ta over
ta til eie eller i bruk noe som andre har eid eller brukt
ta over gården etter foreldrene
ta på seg ansvar, plikt
eller lignende
som en annen har hatt
ta over som justisminister
komme i stedet for
automatisering har tatt over for manuell arbeidskraft
ta på
føre med seg slit og strev
det tar på å være på reise hele tiden
ta på seg
kle på seg
si seg villig til å ta ansvar for
;
påta seg
ta på seg en oppgave
;
hun tok på seg skylden
ta rede på
finne ut
ta rede på hvem som eier bilen
ta seg
bli drektig
ta seg av
gjøre, utføre
ta seg av alt det praktiske
ha omsorg for
de tok seg av sin gamle far
ta seg for
gripe etter noe å holde seg i
;
finne feste
hun snublet og måtte ta seg for
ta seg fram
bevege seg framover
ta seg fram i dyp snø
ta seg inn
komme seg inn
de tok seg inn gjennom vinduet
få igjen krefter
;
samle seg
ta seg inn etter VM
ta seg opp
bli bedre
;
rette seg
bli sterkere
;
øke
vinden tok seg opp
ta seg til
(begynne å) gjøre
;
foreta seg
hva skal vi ta oss til?
ta seg ut
drive seg til det ytterste
arte seg eller sjå ut (på en bestemt måte)
dette tar seg dårlig ut
ta til
begynne, starte
ta til med hogsten
;
det tok til å regne
ta ut
hente ut (gode, verdi
eller lignende
)
ta ut penger
;
ta ut pensjon
;
hun tok ut fem feriedager
velge ut (personer) til konkurranse
eller lignende
ta ut laget
skaffe offentlig kunngjøring om
ta ut skilsmisse
;
ta ut tiltale
Artikkelside
stram
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
lavtysk
Betydning og bruk
fast
,
strak
,
utspent
Eksempel
stram
line
som slutter fast til
beltet var for
stramt
;
kjolen satt
stramt
over hoftene
rank
,
spenstig
Eksempel
en
stram
fyr
;
gjøre
stram
honnør
elegant
,
fjong
han var virkelig
stram
i den nye dressen
spent
(
1
I)
,
stiv
Eksempel
et
stramt
drag om munnen
;
bli
stram
i maska, ansiktet
sterk
,
ram
(
4
IV
, 4)
Eksempel
en
stram
lukt
streng
(
2
II)
,
hard
,
knapp
(
2
II)
Eksempel
et
stramt
budsjett
;
stramt
arbeidsmarked
–
vanskelig å få nok arbeidskraft
;
stramme
tidsrammer
Faste uttrykk
kjøre med stramme tøyler
holde under streng kontroll
Artikkelside
slik
determinativ
demonstrativ
Vis bøyning
Opphav
norrønt
slíkr
, av
svá
‘så’ og
lík
‘skikkelse’
Betydning og bruk
av det
eller
det slag, sånn
Eksempel
slike
sko vil jeg også ha
;
er du en
slik
fyr
;
hva koster en
slik
lue?
det var
slik
en vakker dag
den slags
slikt
hender ofte
vurderende, ofte
nedsettende
:
og
slikt
skal være lærer
;
slike
ski han hadde!
–
så flotte ski han hadde!
i
forbindelser
som
Eksempel
ha
slikt
å gjøre
–
like godt kunne gjøre det ene som det andre
som adverb
: på den(ne) måten, sånn
Eksempel
gjør det
slik
;
det ser
slik
ut
;
det falt seg
slik
;
er det
slik
å forstå?
dra av gårde
slik
en står og går
;
ikke skrik
slik
;
jeg fryser
slik
på beina
–
fryser svært
Faste uttrykk
slikt slag
det samme
;
ett fett
Artikkelside
skitt
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
ussel
,
elendig
Eksempel
en
skitt
fyr
;
det gikk
skitt
med dem
;
det var
skitt
–
det var synd
Faste uttrykk
skitt fiske
brukt for å ønske noen lykke til (fordi en fra gammelt av trodde at ønske om godt fiske ville ødelegge fiskelykken)
Artikkelside
simpel
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
latin
simplex
‘enkel, oppriktig’
Betydning og bruk
av lav kvalitet
;
med dårlige egenskaper
;
tarvelig
;
sjofel
,
ufin
Eksempel
en
simpel
dress
;
han er en
simpel
fyr
brukt som
adverb
:
det var
simpelt
gjort
enkel, hverdagslig, alminnelig
Eksempel
det er min simple plikt
Faste uttrykk
simpelt flertall
flertall av stemmer uavhengig av det samlede antallet stemmer
;
til forskjell fra
absolutt flertall
og
kvalifisert flertall
simpelt tyveri
i jus: tyveri uten skjerpende omstendigheter
Artikkelside
Nynorskordboka
139
oppslagsord
fyr
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
truleg
forkorting
av
lågtysk
firburs
‘handverkssvein utan arbeid’
Tyding og bruk
mann, kar
Døme
ein flink fyr
;
du er meg ein fin fyr
;
ein ekkel fyr
;
å, den fyren!
Artikkelside
fyr
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
fýrr
,
frå
lågtysk
,
same opphav som
tysk
Feuer
;
jamfør
engelsk
fire
Tyding og bruk
eld
(1)
Døme
setje fyr på
;
det tok fyr i papiret
;
har du fyr?
fyrrom
Døme
gå i fyren
fyringsanlegg
Døme
fyren er i ustand
Faste uttrykk
gje fyr
fyre av skotvåpen
i fyr og flamme
i full fyr
;
overtend
huset var i fyr og flamme
sterkt oppglødd
dei vart i fyr og flamme over ideen
ta fyr
byrje å brenne
Artikkelside
fyr
3
III
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
same opphav som
fyr
(
2
II)
Tyding og bruk
anlegg til å sende ut lys til rettleiing for trafikk, særleg til sjøs
Døme
Lista fyr
;
byggje molo ut til fyret
som etterledd i ord som
blinkfyr
trafikkfyr
Artikkelside
fyre
fyra
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
av
fyr
(
2
II)
Tyding og bruk
tenne
(
1
I
, 1)
Døme
fyre i omnen
varme opp
Døme
fyre med ved
;
fyre med straum
;
no må vi byrje å fyre
Faste uttrykk
fyre av
skyte
(1)
han fyrte av eit skot
fyre for kråkene
sleppe ut varmen
fyre laus
skyte
(1)
stille mange spørsmål eller kritisere
fyre opp
tenne
(
1
I
, 1)
fyre opp i peisen
få til å bli meir livleg eller oppglødd
;
inspirere
(1)
,
stimulere
fyre opp stemninga
;
dei fyrte opp kvarandre
Artikkelside
stram
adjektiv
Vis bøying
Opphav
lågtysk
Tyding og bruk
som er tøygd
eller
stramma ut
;
fast
Døme
stram line
som sit tett og fast kring noko
buksa sat stramt kring hoftene og låra
rak
(
2
II)
,
spenstig
Døme
ein stram fyr
i
militærstell
:
fast
,
korrekt
,
skikkeleg
gjere stram honnør
flott
(
3
III)
,
elegant
han er verkeleg stram i den nye dressen
spent
(
1
I)
,
stiv
;
streng
(
2
II)
Døme
eit stramt drag om munnen
;
bli stram i maska, andletet
ram
(
4
IV)
,
sterk
Døme
ei stram lukt
hard
,
knapp
(
2
II)
,
streng
(
2
II)
Døme
eit stramt budsjett
;
det er ein stram arbeidsmarknad
–
det er vanskeleg å få nok arbeidskraft
;
stramme tidsrammer
Faste uttrykk
køyre med stramme taumar
halde under streng kontroll
Artikkelside
skit
2
II
,
skitt
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
skit
(
1
I)
Tyding og bruk
dårleg
,
elendig
;
stakkarsleg
,
ussel
Døme
ein
skit
fyr
;
det var
skit
–
det var synd
;
gå
skit
med noko(n)
;
skit
fiske
Artikkelside
simpel
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
latin
simplex
‘einfelt’
Tyding og bruk
av låg kvalitet
;
med dårlege eigenskapar
;
tarveleg
(1)
;
sjofel
,
ufin
Døme
hotellet har eit simpelt preg
;
ein simpel fyr
brukt som
adverb
:
det var simpelt gjort
enkel, kvardagsleg, vanleg
Døme
det er mi simple plikt
Faste uttrykk
simpelt fleirtal
fleirtal av røyster utan omsyn til det samla talet på røyster
;
til skilnad frå
absolutt fleirtal
og
kvalifisert fleirtal
simpelt tjuveri
i jus: tjuveri utan skjerpande omstende
Artikkelside
setje
,
sette
setja, setta
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
setja
;
opphavleg kausativ til
sitja
Tyding og bruk
plassere noko eller nokon på ein stad
Døme
setje barnet på fanget
;
ho set maten på bordet
;
dei sette skoa i gangen
;
ho har sett kua på båsen
;
han er sett i fengsel
;
setje
namnet sitt under noko
få eller ha i ei viss stilling eller ein viss tilstand
Døme
setje
døra på gløtt
;
setje
sinna i kok
;
dei set fyr på bålet
lage, danne
Døme
setje
flekk på duken
;
ho set musikk til eit dikt
;
han sette ein deig
plante
Døme
setje poteter
tilføre, gje
Døme
setje vaksine
satse, våge
Døme
setje
1000 kr på ein hest
i typografi: stille saman typar til ord og linjer
Døme
manuskriptet kan setjast
;
sitata er sette i kursiv
få i gang, ta til med, byrje
Døme
setje
folk i arbeid
;
setje nokon på sporet
;
han set i gang
;
ho sette på sprang
krysse, frakte (med båt)
Døme
setje
over elva
;
setje nokon i land
;
setje nokon over sundet
føre, leie
Døme
setje nokon inn i noko
hisse, pusse
Døme
setje
hunden på nokon
verdsetje, vurdere
Døme
setje nokon høgt
avtale, fastsetje
Døme
setje
ein frist
;
setje
streng straff for noko
;
setje
noko ut av kraft
gje i oppdrag
Døme
setje nokon til ein jobb
;
setje
bort eit arbeid
la kome i verksemd
Døme
møtet er sett
Faste uttrykk
bli sett ut
bli sjokkert og handlingslamma
ho blir heilt sett ut av spørsmålet
set at
tenk om, enn om
set at det gjekk gale
;
set at x er mindre enn 1
setje att
gå ifrå
;
etterlate
ho sette att bilen og gjekk om bord i båten
setje av
leggje til side
;
spare
setje av pengar
setje barn på
gjere gravid
setje barn til verda
få barn
;
fø
setje etter nokon
fare, renne etter nokon
setje fast
feste
setje noko fast
arrestere
målbinde
han var ikkje god å setje fast i ordskifte
setje fram
bere fram
setje fram mat
hevde
setje fram ein påstand
setje i
ytre seg med kraft
setje i eit skrik
;
setje i å gråte
setje i brann
setje fyr på
;
tenne på
ho fekk bilen sin sett i brann
;
dei truga med å setje byen i brann
kalle fram sterke kjensler
ein songar som sette mange hjarte i brann
setje i hop
få til å henge saman
;
montere
setje
i hop eit byggjesett
setje i scene
planleggje og leie arbeidet med ei teaterframsyning
setje i gang
ein praksis sett i scene av regjeringa
setje i verk
få i gang
;
realisere
setje i verk eit tiltak
setje inn
plassere under tak
setje
inn sykkelen
fengsle
han vart sett inn for fyll og bråk
plassere, montere
han skal setje inn videokamera i butikken
;
nye vindauge vart sette inn
plassere på konto
setje inn pengar i banken
la kome på trykk
setje inn ein annonse i avisa
gni og få til å blande seg
setje inn lêret med feitt
ta til med stor kraft eller intensitet
uvêret set inn
;
stormen sette inn for fullt
bidra med
;
gjere ein ekstra innsats
setje inn alle krefter
;
ikkje ha maktmiddel å setje inn
;
setje alt inn på noko
lage mål
setje inn ei skåring
setje inn støyten
satse fullt og heilt
han sette inn støyten i andre omgang
setje livet inn
risikere å døy
dei sette livet inn for fridomen
setje livet til
omkome, døy (i ulykke eller liknande)
setje ned
minske
setje ned prisane
utnemne
setje ned ein komité
setje om
omsetje
(3)
(frå eitt språk til eit anna)
setje opp
stille opp
setje opp eit gjerde
;
setje opp ein plakat
skrive
setje opp eit dokument
;
han sette opp eit reknestykke
høgje, auke
setje opp prisane
feste opp
setje opp håret
vise
setje opp eit surt andlet
setje i scene
(1)
setje opp eit teaterstykke
setje over
plassere på omn for å koke noko
setje over potetene
endre sambandslinje
setje over til studio
setje over styr
bruke ukontrollert mykje
;
sløse, øydsle bort
setje pris på
verdsetje, like
;
setje høgt
setje på
få til å virke
sette på bremsene
velje ut (husdyr) til al
setje
på større bøling
setje på ende
lage oppstyr
;
rote
setje huset på ende
setje på gata
gjere huslaus; seie opp (leigetakar)
setje på porten
kaste ut, gje avskil (frå arbeidplass)
arbeidarane på smelteverket vart sette på porten
setje på sporet
vise veg, hjelpe til rette
setje saman
få til å henge saman
setje saman eit program
setje seg
plassere kroppen i sitjande stilling
setje seg til bords
;
ho setter seg ned
;
han sette seg inn i bilen
;
dei har sett seg rundt bordet
få seg sjølv i ein viss tilstand eller situasjon
setje seg i gjeld
;
setje seg høge mål
begynne, kome i gang
toget sette seg i rørsle
danne seg
det sette seg verk i såret
bli fast
fyllinga må få tid til å setje seg
setje seg fast
bli sitjande fast
setje seg føre
bestemme seg for
kome i mål med det ein har sett seg føre
setje seg inn i
orientere seg om
han sette seg inn i arbeidsoppgåvene
setje seg opp mot
gjere motstand mot
dei set seg opp mot tradisjonen
setje seg på bakbeina
gå imot, nekte, protestere
partiet sette seg på bakbeina i saka om barnehagar
setje skrekk i
skremme
setje til
ha i
setje
til meir væske i løysninga
setje ut
vente med
;
utsetje
(1)
setje ut saka
spreie
setje ut rykte
plassere ut i naturen for å auke bestanden
setje ut yngel
plassere fangstreiskap
setje ut snarer
overlate oppdrag til andre
setje ut prosjektet
setje ut av spel
tvinge ein motstandar til å gje opp
setje ut i livet
realisere ein plan
;
setje i verk
Artikkelside
rå
5
V
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
hrár
Tyding og bruk
som ikkje er (nok) kokt eller steikt
Døme
rått kjøt
;
brødet var rått inni
våt (tvers igjennom)
;
fuktig
(1)
Døme
rått vêr
;
det var vanskeleg å få fyr på veden fordi han var rå
som det ikkje er arbeidd med
;
som ikkje er foredla
;
ureinsa
,
uferdig
(1)
Døme
rå huder
;
bygget hadde vegger og tak i rå betong
grov
(
3
III
, 5)
,
uhøvla
(2)
,
ukultivert
Døme
ein rå vits
;
han er kjend for å vere rå i kjeften
brukt som adverb:
le rått
brutal
,
pøbelaktig
Døme
vere rå og hjartelaus
;
bruke rå makt
;
dommaren meinte det var for mykje rått spel i kampen
brukt som adverb:
fleire førarar køyrer rått i trafikken
urimeleg
(1)
,
skamlaus
(1)
Døme
ein rå pris
utruleg
(1)
,
fenomenal
Døme
det var ein rå prestasjon
;
det nye huset deira er heilt rått!
brukt som adverb:
han har gjeve ut eit rått bra album
Faste uttrykk
rått parti
konkurranse der den eine parten er utan sjanse til å vinne
sluke rått
godta noko kritikklaust
dei sluker rått alt ho seier
Artikkelside
okkultere
okkultera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
latin
;
jamfør
okkult
Tyding og bruk
om himmellekam: skyggje for ein annan
himmellekam
Døme
månen kan okkultere ei stjerne
Faste uttrykk
okkulterande fyr
fyr med jamn lysstyrke, avbroten av korte, mørklagde bolkar
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 14
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100