Avansert søk

390 treff

Bokmålsordboka 65 oppslagsord

framfor, fremfor

preposisjon

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ligge like framfor nesa på en;
    • ‘g’ framfor ‘i’ blir uttalt ‘j’
  2. heller enn, i stedet for
    Eksempel
    • velge penger framfor ære;
    • satse på kollektivtrafikk framfor privatbilisme

Faste uttrykk

  • framfor alt
    mer enn noe annet;
    først og fremst

esplanade

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; beslektet med plan (3

Betydning og bruk

stor, åpen plass, særlig framfor festningsmur;
bred gate, ofte med trær eller plen
Eksempel
  • det ligger mange kafeer langs esplanaden

stirre

verb

Opphav

norrønt stíra

Betydning og bruk

se stivt og lenge på noe eller noen;
Eksempel
  • hva er det du stirrer på?
  • hun stirret tankefullt framfor seg;
  • han stirrer lengselsfullt etter kakene

Faste uttrykk

  • stirre seg blind på
    være så oppslukt av noe at en mister evnen til å se det på en annen måte

fysisk

adjektiv

Opphav

av gresk physikos; jamfør fysikk

Betydning og bruk

  1. som gjelder fysikk (1)
    Eksempel
    • fysisk laboratorium;
    • fysiske forsøk
  2. som gjelder eller samsvarer med naturlovene
    Eksempel
    • fysiske lover
  3. som kan oppfattes med sansene
    Eksempel
    • være fysisk til stede;
    • bli kjent med nye fysiske omgivelser;
    • møte en fysisk hindring;
    • foretrekke fysiske møter framfor digitale
  4. som gjelder menneskekroppen og kroppsfunksjonene;
    Eksempel
    • fysisk avstand;
    • fysisk nærhet;
    • fysisk og psykisk helse;
    • være i god fysisk form;
    • være utsatt for fysisk vold;
    • bli påført smerte og fysiske påkjenninger;
    • legge til rette for fysisk aktivitet og friluftsliv;
    • spredning av skabb skjer ved fysisk kontakt
    • brukt som adverb
      • møtes fysisk;
      • en fysisk krevende jobb

Faste uttrykk

  • fysisk arbeid
    kroppsarbeid
    • de sliter med hardt fysisk arbeid på jordene
  • fysisk fostring
    trening, oppbygging av kroppen
    • belastningsskader som kunne vært forebygget ved fysisk fostring
  • fysisk geografi
    lære om form på og utvikling av landjorda eller om naturforhold på jorda
  • fysisk person
    i jus: person i vanlig forstand;
    til forskjell fra juridisk person
  • fysisk umulig
    imot naturlovene;
    helt umulig
    • det er fysisk umulig å befinne seg to steder samtidig

sist av alt

Betydning og bruk

framfor alt ikke;
helst ikke;
Se: sist
Eksempel
  • det ville jeg sist av alt gjøre

sivilisasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; av sivilisere

Betydning og bruk

  1. høyt utviklet samfunns- og kulturform
    Eksempel
    • vår sivilisasjon er framfor alt bygd på kunnskap
  2. i bestemt form entall: den siviliserte verden
    Eksempel
    • bo langt borte fra sivilisasjonen
  3. måte kulturen til et folk, en gruppe eller en periode framstår;
    utviklingstrinn, kulturform
    Eksempel
    • de primitive sivilisasjoner

sist 3

adverb

Opphav

norrønt sízt; opprinnelig superlativ av síð

Betydning og bruk

  1. etter noe annet;
    senest;
    motsatt først
    Eksempel
    • komme sist av alle
  2. mot slutten
    Eksempel
    • sist i september
  3. lengst bak;
    bakerst, til slutt
    Eksempel
    • stå sist i rekken
  4. dårligst
    Eksempel
    • bli sist i konkurransen
  5. nærmest foregående;
    jamfør sistnevnt
    Eksempel
    • den sist nevnte;
    • det lovet jeg sist

Faste uttrykk

  • sist av alt
    framfor alt ikke;
    helst ikke
    • det ville jeg sist av alt gjøre
  • sist, men ikke minst
    til slutt av det som nevnes, men viktigere enn plasseringen skulle tilsi
  • takk for sist
    • brukt som hilsen: takk for samværet forrige gang vi møttes
    • brukt for å uttrykke at noen gjør gjengjeld eller hevner seg på noen
  • til sjuende og sist
    helt til slutt

småhus

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

mindre beboelseshus;
til forskjell fra blokk (3) og rekkehus
Eksempel
  • mange foretrekker å bo i småhus framfor i blokk

undergrave

verb

Betydning og bruk

rive bort grunnlaget for;
ødelegge langsomt, skade (2, 2), svekke
Eksempel
  • undergrave noens tillit;
  • politiske ideer som undergraver velferdsstaten;
  • framgangsmåten undergraver saken framfor å hjelpe den

først og fremst

Betydning og bruk

framfor alt;
særlig;
Eksempel
  • de er først og fremst opptatt av kvalitet

Nynorskordboka 325 oppslagsord

framfor, framføre 1

preposisjon

Tyding og bruk

  1. Døme
    • matta framfor senga;
    • liggje like framfor nasen på ein;
    • framfor meg!
    • sjå framfor seg;
    • ‘g’ blir uttalt ‘j’ framfor ‘i’;
    • stå framfor ei forsamling;
    • stå framfor eit problem;
    • ha tida framfor seg
  2. heller enn, i staden for, framom
    Døme
    • velje pengar framfor ære;
    • denne planen har føremoner framfor den andre;
    • eg byrjar å gå framfor å stå og vente

Faste uttrykk

  • framfor alt
    meir enn noko anna;
    først og fremst

uviss

adjektiv

Tyding og bruk

ikkje viss (I), såleis:
  1. Døme
    • vere uviss på seg sjølv;
    • vere uviss på kva ein skal gjere;
    • bli ståande uviss framfor døra
  2. Døme
    • stoda, framtida er uviss;
    • det er (heilt) uvisst korleis det går;
    • alt er på det uvisse;
    • gå inn i det uvisse

hovud

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hǫfuð

Tyding og bruk

  1. kroppsdel over eller framfor halsen på menneske og dyr, med hjerne, sanseorgan, munn og opning for luftvegane
    Døme
    • få ein stein i hovudet;
    • ha vondt i hovudet;
    • han fall og slo seg i hovudet;
    • eit troll med tre hovud
  2. Døme
    • betale skatt per hovud;
    • viss vi deler utlegga likt, blir det 200 kroner per hovud
  3. Døme
    • ha hovudet fullt av planar;
    • dette er ikkje etter mitt hovud;
    • fordreie hovudet på nokon;
    • det er berre sport som står i hovudet på dei;
    • kunne noko i hovudet
  4. øvre del av noko eller noko med form som kan likne på eit hovud (1)
    Døme
    • ei pipe med utskore hovud

Faste uttrykk

  • bli raud i hovudet
  • bruke hovudet
    tenkje klokt
    • no må du bruke hovudet her
  • bry hovudet sitt med noko
    spekulere eller gruble på noko vanskeleg
    • dette treng du ikkje bry hovudet ditt med
  • bøye hovudet
    syne teikn på audmjukskap, skam eller sorg
  • dreie hovudet rundt på
    gjere nokon forvirra;
    gjere nokon forelska i seg
  • fordreie hovudet på
    gjere nokon forelska i seg;
    gjere innbilsk
  • følgje sitt eige hovud
    ikkje bry seg om råd frå andre
  • få noko inn i hovudet på nokon
    få nokon til å forstå eller lære noko
    • læraren prøvde å få pensumet inn i hovudet på elevane
  • gjere eit hovud kortare
    avrette ved å hogge hovudet av
  • gå på hovudet
    falle framover
  • gå til hovudet på
    • bli ør eller rusa
      • vinen gjekk rett til hovudet på meg
    • bli overmodig
      • suksessen gjekk til hovudet på henne
  • ha eit godt hovud
    vere intelligent
    • ho har eit godt hovud
  • ha/halde hovudet over vatnet
    greie seg så vidt
    • dei fekk nok støtte til å ha hovudet over vatnet i ei veke til;
    • det er så vidt verksemda held hovudet over vatnet utan driftstilskot
  • ha stort hovud og lite vit
    vere dum
  • ha tak over hovudet
    ha husrom
  • halde hovudet høgt
    vise teikn på sjølvkjensle eller stoltheit
  • halde hovudet kaldt
    tenkje klart eller bevare dømekrafta, særleg i ein vanskeleg situasjon
  • henge med hovudet
    vere motlaus eller nedtrykt
  • hol i hovudet
    dumt, vanvettig;
    bort i natta
  • klø seg i hovudet
    syne teikn på rådville
    • klø seg i hovudet over situasjonen
  • krevje hovudet til nokon på eit fat
    (etter Matt 14,8 f. og Mark 6,25 f.) krevje at nokon blir avretta;
    krevje at nokon blir ofra som syndebukk
  • la hovuda rulle
    • avrette i mengd
    • nådelaust avsetje eller døme leiande personar
  • leggje hovudet i bløyt
    tenkje hardt
  • lyst hovud
    flink og intelligent person
    • han er det lyse hovudet i klassa
  • med hovudet i hendene
    initiativlaus;
    utan å gjere noko
  • med hovudet under armen
    utan å tenkje;
    ikkje bruke hovudet
  • med lyfta hovud
    med stoltheit;
    med sjølvtillit
  • miste hovudet
    miste fatninga;
    bli rådvill
    • han mistar hovudet når han blir stressa
  • over hovudet på nokon
    • liggje på for høgt nivå for målgruppa
      • brøkrekning gjekk over hovudet på elevane
    • ta ei avgjerd utan å rådspørje eller varsle den det gjeld
      • avgjerda blei teken over hovudet på dei tilsette
  • rekne i hovudet
    rekne i tankane, utan nedskrivne tal
  • riste på hovudet
    syne teikn på nekting, vonløyse eller at ein er oppgjeven
  • setje/stille saka på hovudet
    snu opp ned på eller framstille ei sak stikk imot dei faktiske tilhøva
    • dei nye opplysningane set saka på hovudet;
    • domen stilte saka på hovudet
  • setje seg noko i hovudet
    bestemme seg for å gjennomføre noko;
    få ein fiks idé som ein ikkje vil endre på
  • stange/renne hovudet mot veggen
    møte uovervinnelege hindringar
    • vi prøver å få svar, men stangar hovudet i veggen;
    • dei renner hovudet i veggen, uansett kor vi spør etter hjelp
  • stikke hovuda saman
    leggje hemmelege planar eller liknande
  • stikke hovudet fram
    våge å vise seg eller hevde seg
    • ho har fleire gonger stukke hovudet fram i avisdebatten
  • stikke hovudet i sanden
    ikkje vilje sjå ubehagelege sanningar i auga
  • stå på hovudet
    • stå opp ned
    • vere endevend eller i vill uorden
      • vi må rydde, heile kjøkenet står på hovudet
  • ta seg vatn over hovudet
    ta på seg noko ein ikkje greier
    • eg er redd vi har teke oss vatn over hovudet med dette prosjektet
  • vekse ein over hovudet
    vinne over ein;
    ta makta frå ein
    • alle arbeidsoppgåvene veks meg over hovudet

stire

stira

verb

Opphav

norrønt stíra

Tyding og bruk

sjå stivt og lenge på noko eller nokon;
Døme
  • kva er det du stirer slik på?
  • han stirer tankefullt framfor seg;
  • eg stirte lengtande etter sjokoladen

Faste uttrykk

  • stire seg blind på
    vere så oppteken av noko at ein mister evne til å sjå det på ein annan måte

stingsild

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

fisk av familien Gasterosteidae med piggar framfor ryggfinnen

utgått

adjektiv

Opphav

av (1 og ut

Tyding og bruk

  1. som ikkje lenger er gyldig
    • bruk samsvarsbøying framfor eit substantiv:
      • ein utgått frist;
      • redusert pris på utgåtte varer
    • bruk ubøygd form etter eit usjølvstendig verb:
      • billetten er utgått;
      • varene er utgått av handelen

fortrinnsrett

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

med rett til å gå framfor;
Døme
  • nytte fortrinnsretten sin;
  • syklar har fortrinnsrett

slik som

Tyding og bruk

Sjå: slik
  1. brukt i samanlikning: på same måte som, like eins
    Døme
    • eg vil bli slik som du er
  2. brukt framfor ei opprekning eller døme
    Døme
    • han målar i sterke fargar, slik som raudt og gult
  3. brukt i utrop
    Døme
    • slik som de rotar!
  4. brukt for å uttrykkje årsak
    Døme
    • eg får ikkje sove slik som de bråkar

slik

determinativ demonstrativ

Opphav

norrønt slíkr, av svá ‘så’ og lík ‘skapnad’

Tyding og bruk

  1. som har den eller den eigenskapen;
    av det eller det slaget;
    Døme
    • slike sko vil eg òg ha;
    • kva kostar ein slik mobil?
    • det var slik ein fin dag
  2. den slags;
    såvore
    Døme
    • slikt hender ofte
  3. brukt vurderande for å få fram at noko er godt eller dårleg
    Døme
    • slike ski ho hadde!
    • og slikt skal vere lærar!
  4. brukt som adverb: på den(ne) måten;
    Døme
    • gjer det slik;
    • det ser slik ut;
    • det fall seg slik;
    • er det slik å forstå?
    • dra av stad slik ein står og går;
    • ikkje skrik slik;
    • eg frys slik på føtene

Faste uttrykk

  • ha slikt å gjere
    like godt kunne gjere det eine som det andre
  • slik som
    • brukt i samanlikning: på same måte som, like eins
      • eg vil bli slik som du er
    • brukt framfor ei opprekning eller døme
      • han målar i sterke fargar, slik som raudt og gult
    • brukt i utrop
      • slik som de rotar!
    • brukt for å uttrykkje årsak
      • eg får ikkje sove slik som de bråkar
  • slikt slag
    det same;
    eitt feitt

mølje

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt mylja ‘knuse’; av mylje

Tyding og bruk

  1. rett av flatbrød bløytt i varm kjøt- eller fiskekraft med feitt i
  2. nordnorsk rett av kokt torsk, lever og rogn
  3. Døme
    • lage mølje;
    • spelarane vart liggjande i ei mølje framfor mål