Bokmålsordboka
sivilisere
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å sivilisere | siviliserer | siviliserte | har sivilisert | siviliser! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
sivilisert + substantiv | sivilisert + substantiv | den/det siviliserte + substantiv | siviliserte + substantiv | siviliserende |
Opphav
fra fransk, av latin civilis; se sivil (2Betydning og bruk
oppdra til høyere kultur, ofte som adjektiv i perfektum partisipp:
Eksempel
- diskriminering burde ikke forekomme i et sivilisert land;
- oppføre seg som et sivilisert menneske – dannet