Avansert søk

359 treff

Bokmålsordboka 185 oppslagsord

fotball

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

  1. ball brukt til fotballspill
    Eksempel
    • sparke til fotballen
  2. Eksempel
    • spille fotball;
    • mange følger med på norsk fotball;
    • det ble vist mye god fotball under VM

Faste uttrykk

  • amerikansk fotball
    idrett som spilles av to lag med en oval ball;
    jamfør rugby

slå en pasning

Betydning og bruk

i fotball: sentre;

på lissa

Betydning og bruk

i fotball: på skuddklar fot;
Se: lisse
Eksempel
  • han fikk ballen rett på lissa

indirekte frispark

Betydning og bruk

i fotball: frispark som en ikke kan skyte direkte i mål, men som må innom en annen spiller først;

store fri

Betydning og bruk

langt friminutt midt på skoledagen;
Se: fri
Eksempel
  • elevene spilte fotball i store fri

legge ballen død

Betydning og bruk

Se: ball
  1. stanse ballens bevegelse (for eksempel i fotball)
  2. avslutte en (vanskelig) sak

ha rede på

Betydning og bruk

ha kjennskap til;
Se: rede
Eksempel
  • jeg har ikke rede på fotball

gult kort

Betydning og bruk

i fotball: advarsel som en spiller pådrar seg ved ureglementert spill;
Se: gul

flaske opp

Betydning og bruk

Se: flaske
  1. ernære spedbarn eller dyreunge med melk fra tåteflaske
  2. venne til fra tidlig alder
    Eksempel
    • være flasket opp med musikk;
    • han er flasket opp på fotball

sparke

verb

Opphav

norrønt sparka

Betydning og bruk

  1. støte til med foten;
    spenne
    Eksempel
    • sparke noen på leggen;
    • hun sparket etter angriperen;
    • sparke til en ball;
    • de sparker fotball i friminuttene;
    • hesten sparket bakut
  2. gi avskjed på kort varsel;
    gi sparken
    Eksempel
    • sjefen sparket ham på dagen

Faste uttrykk

  • gå den veien høna sparker
    gå den gale veien, gå ut i elendigheten
  • sparke bein under
    prøve å ødelegge en sjanse
  • sparke fra
    skyve (kraftig) fra med foten
  • sparke fra seg
    gjøre motstand
    • sparke fra seg og bryte seg løs
  • sparke imot
    sette seg til motverge

Nynorskordboka 174 oppslagsord

fotball 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

muskelbunt under fotbladet;
jamfør ball (1, 4)

fotball 2

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

  1. ball brukt til fotballspel
    Døme
    • sparke til fotballen
  2. Døme
    • spele fotball;
    • VM i fotball;
    • god fotball;
    • følgje med i både norsk og engelsk fotball

Faste uttrykk

  • amerikansk fotball
    idrett der to lag spelar med ein oval ball;
    jamfør rugby

sparke

sparka

verb

Opphav

norrønt sparka; samanheng med spenne (4

Tyding og bruk

  1. støyte til med foten;
    Døme
    • dei sparkar fotball i friminutta;
    • ho sparka ballen i mål;
    • sparke nokon på leggen;
    • hesten sparka bak;
    • sparke etter nokon;
    • sparke til ein ball
  2. Døme
    • sparke på det glatte føret
  3. gje sparken
    Døme
    • sjefen sparka han på dagen

Faste uttrykk

  • gå den vegen høna sparkar
    gå dårleg, gå til atters
  • sparke bein under
    prøve å øydeleggje ein sjanse
  • sparke frå
    skyve (kraftig) frå med foten
  • sparke frå seg
    gjere motstand
    • så lenge eg kan sparke frå meg, vert det liv på øya
  • sparke imot
    setje seg til motverje

i særdelesheit

Tyding og bruk

i hovudsak;
særleg, spesielt;
Døme
  • dei liker sport, fotball i særdelesheit

mens 2

subjunksjon

Opphav

same opphav som norrønt meðan ‘med det at’; opphavleg medan

Tyding og bruk

  1. innleier ei leddsetning som uttrykkjer at noko skjer samstundes;
    samstundes som;
    Døme
    • dei prata mens dei venta
  2. innleier ei leddsetning som uttrykkjer motsetning;
    Døme
    • ho er høg, mens han er ganske låg;
    • mens ho liker å lese, liker eg best å spele fotball

yngre

adjektiv

Opphav

komparativ av ung; jamfør yngst

Tyding og bruk

  1. av lågare alder
    Døme
    • du er to år yngre enn meg;
    • den yngre generasjonen
  2. ikkje gammal;
    nokså ung
    Døme
    • ei yngre kvinne;
    • la yngre krefter sleppe til
    • brukt som substantiv:
      • dei yngre var også med
  3. som utgjer i ein tidleg fase i livet
    Døme
    • eg spela fotball i mine yngre dagar

Faste uttrykk

  • den yngre
    brukt etter namn: den yngste av to med same namn (ofte far og son);
    forkorta d.y.
    • Kristian Elster den yngre

særdelesheit

substantiv hokjønn

Faste uttrykk

  • i særdelesheit
    i hovudsak;
    særleg, spesielt
    • dei likar sport, fotball i særdelesheit

ytre 2

adjektiv

Opphav

norrønt ýtri; jamfør ytst

Tyding og bruk

  1. som er eller ligg lengst ute
    Døme
    • rive av det ytre bordlaget;
    • i dei ytre byområda;
    • det ytre verdsromet
  2. som ligg nærmare havet eller kysten
    Døme
    • dei ytre delane av Vestlandet;
    • i ytre strøk av Lofoten
  3. om angrepsspelar i fotball: som står lengst til høgre eller venstre side av bana
    Døme
    • spele ytre venstre
  4. som gjeld overflate eller utsjånad;
    Døme
    • eit ytre sår;
    • ytre former;
    • mange legg lite vekt på slike ytre ting;
    • på det ytre planet
  5. som kjem eller verkar utanfrå
    Døme
    • ytre påverknad;
    • ei ytre årsak;
    • ytre krefter;
    • ytre fiendar
  6. som er lengst ute til høgre eller venstre i politikken
    Døme
    • vere på ytre høgre fløy

Faste uttrykk

  • i det ytre
    å sjå til;
    tilsynelatande
    • i det ytre ein hyggjeleg mann

vinkel

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med vinke, opphavleg ‘bøying’

Tyding og bruk

  1. geometrisk figur som er avgrensa av to rette linjer frå same punktet;
    opning mellom to rette linjer som skjer kvarandre
  2. posisjon som ein ser eller gjer noko frå
    Døme
    • eit knallhardt skot frå skrå vinkel;
    • ta biletet frå ein annan vinkel
  3. i overført tyding: synsvinkel
    Døme
    • sjå noko frå ulike vinklar
  4. reiskap til å måle (rette) vinklar med
  5. kryss (1, 3) (i fotballmål)
    Døme
    • skotet gjekk heilt opp i vinkelen
  6. militær distinksjon (2) i form av ein omvend V
    Døme
    • ein korporal med to vinklar på jakka

Faste uttrykk

  • bein/like vinkel
    vinkel på 180° = rett linje
  • i vinkel
    med 90° vinkel mellom to delar i ein heilskap
    • dørkarmen er ikkje i vinkel;
    • stova er bygd i vinkel
  • klikke i vinkel
    miste fatninga;
    bli rasande;
    gå frå konsepta
  • konkav vinkel
    vinkel mindre enn 180°
  • konveks vinkel
    vinkel større enn 180°
  • rett vinkel
    vinkel på 90°
  • spiss vinkel
    • vinkel under 90°
    • i fotball og handball: utgangspunkt for spark eller kast langt nede mot dødlinja på sida av målet
      • skyte ballen frå spiss vinkel
  • stump vinkel
    vinkel mellom 90° og 180°

vandre

vandra

verb

Opphav

frå lågtysk; samanheng med vinde (2

Tyding og bruk

  1. gå (roleg)
    Døme
    • vandre hand i hand
    • i presens partisipp:
      • sjå ut som eit vandrande juletrevere fælt utspjåka
  2. gå, fare frå stad til stad;
    Døme
    • laksen vandrar;
    • vandre frå stad til stad;
    • vere ferdig til å vandrebudd til å døy
      • ein vandrande fant
  3. stadig flytte på seg
    Døme
    • birøktaren vandrar med kubane etter honningtrekket
    • i fotball:
      • vandrande spiss

Faste uttrykk

  • vandrande nyre
    nyre som har forskyvd seg;
    vandrenyre
  • vandrande ugras
    fleirårig ugras som formeirar og spreier seg både med utløparar frå rota og med frø eller sporar;
    rotugras
  • vandre ut
    flytte til eit anna land;
    utvandre;
    emigrere