Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
31 treff
Bokmålsordboka
18
oppslagsord
forutsette
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
anta
(1)
, gå ut fra
Eksempel
jeg
forutsetter
at du blir med
;
dette
forutsettes
kjent
være avhengig av
Eksempel
et godt resultat
forutsetter
et visst forarbeid
Artikkelside
under den forutsetning at
Betydning og bruk
på vilkår av at
;
forutsatt at
;
Se:
forutsetning
Eksempel
jeg skal lage middag under den forutsetning at du vasker opp
Artikkelside
forutsetning
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
betingelse
,
grunnlag
;
anlegg
(5)
Eksempel
en klar forutsetning er at de respekterer avtalen
;
de har alle forutsetninger for å lykkes
i matematikk
og
i filosofi
:
aksiom
i logikk:
premiss
(2)
Faste uttrykk
under den forutsetning at
på vilkår av at
;
forutsatt at
jeg skal lage middag under den forutsetning at du vasker opp
under forutsetning av
på vilkår av
;
hvis
(
2
II
, 1)
pengene gis under forutsetning av at du møter opp
Artikkelside
grunnbetingelse
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
grunnleggende
eller
vesentlig betingelse
;
absolutt forutsetning
;
grunnvilkår
Eksempel
forutsatt at visse grunnbetingelser er oppfylt
;
vi er enige om grunnbetingelsene for fusjonen
Artikkelside
presupposisjon
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
i språkvitenskap
: opplysning som er forutsatt, men ikke er direkte uttrykt i en setning
Eksempel
‘er du fortsatt syk?’ inneholder presupposisjonen ‘du har vært syk’
Artikkelside
at
1
I
subjunksjon
Opphav
norrønt
at
,
trolig
av
þat
‘det’
Betydning og bruk
innleder en leddsetning som gir en indirekte framstilling tilsvarende en fortellende hovedsetning
Eksempel
hun sier at det snør
;
mange mener at levestandarden er høy nok
;
presidenten sa at alle måtte gjøre sitt for landet
;
han beklager seg over at prisene er så høye
innleder en beskrivelse eller forklaring av ordet eller frasen som står rett før
Eksempel
det at hun kom for sent, var veldig irriterende
;
det faktum at de avdekket en systemsvikt, var svært graverende
;
politikken var basert på premisset at oljeprisen bare skulle øke
innleder en leddsetning hvor ‘det’ er formelt subjekt i
oversetningen
Eksempel
det er trist at hun ikke kan komme i morgen
;
det viste seg at løven hadde rømt
innleder en sammenligningssetning etter
enn
(
1
I)
eller
som
Eksempel
laget er ikke bedre enn at vi kan slå dem
;
det er bedre at folk sykler, enn at de kjører bil
;
de oppfattet det som at forelesningen var slutt
innleder en leddsetning som uttrykker følge
;
så
(
4
IV
, 2)
Eksempel
hun ble så glad at hun danset
;
det gikk så fort at det kilte i magen
;
de ble så forsinket at de ikke nådde flyet
innleder en leddsetning som uttrykker følge, måte, hensikt eller årsak, ofte sammen med en annen subjunksjon eller preposisjon
;
jamfør
etter at
,
for at
,
forutsatt at
,
slik at
,
sånn at
og
uten at
Eksempel
jeg er så glad at du kom
brukt i utrop
Eksempel
at du tør!
at de kunne være så dumme!
at du ikke har fortalt oss dette før!
de er så fine, at!
Artikkelside
gitt at
subjunksjon
Betydning og bruk
innleder en leddsetning som uttrykker vilkår
;
hvis, forutsatt at
;
i den grad
Eksempel
gitt at vi ikke kan forhandle, er dette den beste løsningen
;
dette blir et bra soppår, gitt at det ikke blir frost
Artikkelside
forutsatt at
subjunksjon
Betydning og bruk
innleder en leddsetning som uttrykker vilkår
;
på betingelse av at,
hvis
(
2
II
, 1)
Eksempel
vi skal grille i morgen forutsatt at været blir bra
;
forutsatt at det ikke skjer noe uventet, reiser hun på ferie i neste uke
Artikkelside
forsett
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
, opprinnelig med
betydning
‘noe som en setter seg fore’
Betydning og bruk
noe en akter å foreta seg
;
hensikt
,
formål
(1)
,
intensjon
Eksempel
fullføre forsettet sitt
;
med gode forsetter
;
ha et urokkelig forsett
i jus: det at en tiltalt har vært klar over konsekvensene av sine handlinger
;
til forskjell fra
uaktsomhet
Eksempel
påvise tiltaltes forsett
Faste uttrykk
med forsett
med klar hensikt eller med bevissthet om følgene
handle med forsett
;
begå en forbrytelse med forsett
Artikkelside
forse
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
av
for-
(
2
II)
Faste uttrykk
forse seg mot
gjøre overtredelse mot
;
bryte
(8)
forse seg mot fartsgrensen
forse seg på
ta feil av
forse seg på sin upålitelige bror
bli for opptatt av
;
henge seg opp i
forse seg på bagateller
Artikkelside
Nynorskordboka
13
oppslagsord
forsett
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
,
opphavleg
med
tyding
‘noko som ein set seg føre’
Tyding og bruk
noko ein tenkjer å gjere
;
føremål
(1)
, plan
Døme
gje opp forsettet sitt
i jus: det at ein tiltala har vore klar over konsekvensane av handlingane sine
;
til skilnad frå
aktløyse
Faste uttrykk
med forsett
med
vitende
og vilje
handle med forsett
;
gjere brotsverk med forsett
Artikkelside
forsett
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
perfektum partisipp
av
forsetje
Tyding og bruk
lei
(
3
III)
,
utgjord
,
forbaska
Døme
forsett (til) vêr
Artikkelside
forsetje
,
forsette
forsetja, forsetta
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Tyding og bruk
setje gale
;
forleggje
;
miste
,
tape
(
2
II)
Døme
forsetje
saksa
øyde opp, sløse bort
Døme
forsetje
pengane
føre, drive ut or kurs
Døme
skipet vart forsett
setje i knipe
;
presse (hardt)
;
gå hardt på
;
plage
(
2
II)
;
pine
(
3
III)
Døme
myggen er åt å
forsetje
meg
forgjere
;
ta makta over
Døme
bli forsett av redsle
Artikkelside
forsjå
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
av
for-
(
2
II)
Faste uttrykk
forsjå seg mot
misfare seg mot
;
forsynde seg mot
forsjå seg mot grannen sin
forsjå seg på
sjå feil på
;
ta feil av
forsjå seg på ein ureieleg samarbeidspartnar
bli for oppteken av
;
bli hugteken i
forsjå seg på ei jente
;
forsjå seg på ein gut
Artikkelside
vilje
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vili
;
samanheng
med
vilje
(
2
II)
Tyding og bruk
evne til medviten gjerning og/eller åtferd
Døme
ha sterk, veik vilje
;
viljen til å overleve
i
idrett
:
siste runden gjekk berre på viljen
påbod
,
krav
(
1
I)
;
ynske
(
1
I)
,
lyst
,
hug
(
1
I)
Døme
gjere mot Guds vilje
;
få viljen sin
–
få det som ein vil
;
gjere til viljes
–
føye (nokon)
;
setje viljen sin igjennom
;
arvingane var spente på siste viljen hans
–
dvs testamentet
forsett
(
1
I)
,
føremål
;
overlegg
Døme
gjere noko med (vitende og) vilje
det å vere villig
Døme
innsatsvilje
;
offervilje
;
ha vilje til samarbeid
;
det er ikkje evna, men viljen det skortar på
Artikkelside
forsettleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
gjord med
forsett
(
1
I)
Døme
ei forsettleg handling
Faste uttrykk
forsettleg drap
drap som er gjort med vilje, men som ikkje er planlagt
;
viljedrap
;
til skilnad frå
aktlaust drap
og
overlagt drap
bli sikta for forsettleg drap
Artikkelside
formon
,
formonn
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
forsett
(
1
I)
,
overlegg
Faste uttrykk
på formon
med vilje eller forsett
Artikkelside
avrå
,
avråde
avråda
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
rå
(
6
VI
, 2)
frå
Døme
kommisjonen avrådde forslaget
Faste uttrykk
avrå seg
gjere om eit forsett
Artikkelside
uforsettleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som ikkje er gjord med
forsett
(
1
I
, 2)
;
utilsikta
Døme
uforsettleg drap
Artikkelside
avrå seg
Tyding og bruk
gjere om eit forsett
;
Sjå:
avrå
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100