Nynorskordboka
vitende
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit vitende | vitendet | vitende | vitenda |
Opphav
jamfør norrønt vitend ‘medvit, kunnskap’; av viteTyding og bruk
det at ein veit eller har kjennskap til noko
Døme
- gjere noko med vitende og vilje;
- handle mot betre vitende
Faste uttrykk
- med mitt vitendeså langt eg veit