Bokmålsordboka
anta
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å anta | antar | antok | har antatt | anta! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
antatt + substantiv | antatt + substantiv | den/det antatte + substantiv | antatte + substantiv | antakende |
Opphav
fra tysk ‘ta til seg’Betydning og bruk
- formode, gå ut fra
Eksempel
- jeg antar at hun har reist;
- det er grunn til å anta at …;
- funnene er langt eldre enn først antatt;
- jeg skulle anta at hun er rundt 40;
- la oss anta at du har rett;
- han antas å være død
- få (en viss karakter)
Eksempel
- anta et preg av komikk;
- saken antok etter hvert store dimensjoner;
- anta en fastere form