Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
45 treff
Bokmålsordboka
23
oppslagsord
forsyne seg
Betydning og bruk
ta for seg av mat og drikke
;
Se:
forsyne
Artikkelside
tomatspade
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
liten
spade
(3)
til å forsyne seg med tomat og annet pålegg med
Artikkelside
stikke
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
av
norrønt
stakk
, preteritum av
stinga
, påvirket av
lavtysk
steken, sticken
Betydning og bruk
føre et spisst redskap inn i noe eller noen
Eksempel
stikke kniven i noen
;
stikke noen ned
;
stikke
hull på noe
;
stikke
spaden i jorda
;
stikke
seg på en nål
;
hun stikker ham med nålen i foten
;
myggen stakk som besatt
gi en følelse av å bli berørt av noe spisst
Eksempel
sola stakk
brukt som adjektiv:
mørke, stikkende øyne
få en plutselig innskytelse
Eksempel
hva var det som stakk henne?
føle en plutselig smerte
Eksempel
det stakk i tanna
bevege, føre
Eksempel
stikke
hånden borti noe
;
stikke
noe til side
;
stikke
nesen ut av vinduet
;
hun stikker papirene ned i veska
;
han stakk til henne en pakke
gå raskt, smette
;
dra, fare
Eksempel
stikke
bort i butikken etter noe
;
komme
stikkende
;
røyskatten stakk inn i muren
være synlig
eller
framstående i en viss retning fra en skjult posisjon
Eksempel
høye fjell stakk ende til værs
;
gresstuster stikker opp av snøen
;
mobilen stakk opp av lomma
;
hodet stikker ut av vinduet
;
føttene stikker fram under dyna
;
tennene stikker ned fra overleppa
i ballspill: treffe med ball
Eksempel
hun var flink til å stikke motspillerne
i kortspill: legge på høyere kort enn dem eller det som ligger der før
Eksempel
stikke
tieren med kongen
Faste uttrykk
stikk den!
prøv å overgå den!
stikke av
rømme
han stakk av da politiet kom
forsyne seg med
;
ta
stikke av med førstepremien
stikke av mot
skille seg ut mot (noe)
;
jamfør
avstikkende
stikke dypt
nå langt nedover
båten stikker nokså dypt
ha god forankring
godheten hans
stikker
ikke så dypt
stikke hodene sammen
legge hemmelige planer
eller lignende
stikke i
begynne
hun stakk i å gråte
stikke innom
gjøre en snarvisitt
stikke seg unna/vekk
gjemme seg
vi klarte å stikke oss unna de andre
;
katten har stukket seg vekk i skogen
stikke seg fram
gjøre seg bemerket
stikke seg ut
skille seg ut
stikke under
ha ukjent årsak
her må det stikke noe under
stikke ut
planlegge retning
stikke ut kursen
;
stikke ut en vei
Artikkelside
ta for seg
Betydning og bruk
Se:
ta
snakke alvorlig med
;
formane
Eksempel
han tok sønnen for seg
forsyne seg godt
Eksempel
hun tok for seg av godsakene
ha som emne
;
drøfte
Eksempel
foredraget tok for seg det siste krigsåret
Artikkelside
by fram
Betydning og bruk
Se:
by
sette fram mat eller drikke og be noen forsyne seg
Eksempel
han byr fram et fat med wienerbrød
stille til rådighet
Eksempel
bygda har unike friluftsområder å by fram til turister
legge fram for salg
Eksempel
varene ble budt fram for salg
Artikkelside
stikke av
Betydning og bruk
Se:
stikke
rømme
Eksempel
han stakk av da politiet kom
forsyne seg med
;
ta
Eksempel
stikke av med førstepremien
Artikkelside
sko seg
Betydning og bruk
forsyne seg grådig, grafse til seg
;
Se:
sko
Eksempel
sko
seg godt på en handel
Artikkelside
selvhjelp
,
sjølhjelp
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å hjelpe eller forsyne seg selv uten bidrag fra andre
Eksempel
en butikk med selvhjelp
;
lese en bok om selvhjelp
Faste uttrykk
hjelp til selvhjelp
(økonomisk) hjelp som setter en i stand til å greie seg selv
Artikkelside
selvforsørgende
,
sjølforsørgende
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som er i stand til å forsyne seg selv med det en trenger for å leve
;
selvberget
Eksempel
flere kvinner kom i arbeid og ble selvforsørgende
Artikkelside
selvbetjening
,
sjølbetjening
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å hjelpe eller forsyne seg selv
for eksempel
i en butikk eller kafé
;
selvhjelp
Eksempel
matbutikken har innført selvbetjening der kundene selv skanner varene i kassa
Artikkelside
Nynorskordboka
22
oppslagsord
forsyne seg
Tyding og bruk
ta til seg (noko), særleg av mat og drikk
;
Sjå:
forsyne
Døme
forsyn dykk!
han forsyner seg godt av maten
Artikkelside
tomatspade
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
liten
spade
(
1
I
, 3)
til å forsyne seg med tomat og anna pålegg med
Artikkelside
stikke av
Tyding og bruk
Sjå:
stikke
rømme
Døme
han stakk av da politiet kom
forsyne seg med
;
ta
Døme
laget stakk av med sigeren
Artikkelside
stikke
2
II
stikka
verb
Vis bøying
Opphav
av
norrønt
stakk
, preteritum av
stinga
;
med
innverknad
frå
lågtysk
steken
,
sticken
Tyding og bruk
drive ein spiss og kvass reiskap inn i noko eller nokon
;
stinge
Døme
stikke kniven i nokon
;
stikke nokon ned
;
stikke hol på noko
;
stikke spaden i jorda
;
stikke seg på ei nål
;
ho stikk han i ryggen med ein dolk
;
myggen stakk og fisken beit
gje ei kjensle av å bli rørt ved av noko spist
Døme
sola stakk
brukt som adjektiv:
mørke, stikkande auge
få ei brå hugrørsle
Døme
kva var det som stakk henne?
kjenne ei brå smerte
Døme
det stakk i tanna
føre, røre
Døme
stikke handa borti noko
;
stikke noko til sides
;
stikke nasen ut av vindauget
;
ho stikk papira ned i veska
;
han stakk til veslejenta ei gåve
gå snøgt, smette
;
dra, fare
Døme
stikke bort i butikken etter noko
;
kome stikkande
;
røyskatten stakk inn i muren
vere synleg
eller
framståande i ei viss retning frå ein skjult posisjon
Døme
i New York stikk skyskraparar til vêrs
;
staurane stakk opp av snøen
;
paraplyen stakk opp av veska
;
hovudet stakk ut av vindauget
;
føtene stikk fram under dyna
;
føtene stakk ned frå kjolen
i ballspel: råke med ballen
Døme
ho var flink til å stikke motspelarane
i kortspel: leggje på høgare kort enn dei eller det som ligg der før
Døme
stikke tiaren med kongen
Faste uttrykk
stikk den!
prøv å slå den!
stikke av
rømme
han stakk av da politiet kom
forsyne seg med
;
ta
laget stakk av med sigeren
stikke av mot
skilje seg ut mot (noko)
;
jamfør
avstikkande
stikke djupt
nå langt ned
båten stikk nokså djupt
ha god forankring
medkjensla hans stikk ikkje djupt
stikke hovuda saman
leggje hemmelege planar
eller liknande
stikke i
begynne
stikke i å gråte
stikke innom
gjere ein snarvisitt
stikke seg unna/vekk
gøyme seg
barna hadde stukke seg unna
;
dyra stikk seg vekk på fjellet
stikke seg fram
bli lagd merke til
stikke seg ut
skilje seg ut
;
vere annleis
stikke under
ha ukjent årsak
her må det stikke noko under
stikke ut
setje lei (med kompass)
stikke ut ein ny kurs
;
stikke ut ein veg
Artikkelside
ta
,
take
taka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
taka
Tyding og bruk
gripe med hendene eller reiskap (og halde fast eller flytte)
;
fate
Døme
ta tauet
;
ho tok hardt i guten
;
ta boka frå bordet
;
han tek fram koppane
;
du må ta veska opp frå golvet
fange
;
få tak i
Døme
ta laksen i garn
;
ho tok fisk på snøre
;
dei har teke tjuven
;
ta nokon til fange
eigne til seg
;
skaffe, hente
;
krevje
;
stjele
Døme
ta lærdom av noko
;
ta heim varer
;
ta pengar ut av banken
;
kvar skal ho ta pengar frå?
sitatet er teke frå Snorre
;
dei tok inn mykje i inngangspengar
;
banken tok høg rente
;
ta 650 kroner for turen
;
ta lommeboka frå nokon
få makt over
;
tvinge til seg
;
erobre
Døme
ta ei festning
;
ta noko med vald
;
generalane har teke makta i landet
;
dei tok over styret
;
ta roret
;
faen ta deg!
han tok henne fleire gonger
banke opp
;
straffe
;
drepe
;
slakte
Døme
eg skal ta deg kraftig
;
den store ville ta den vesle
;
bjørnen tek lam
;
vi skal ta grisen i morgon
få til å forsvinne
;
fjerne
Døme
nabohuset tek sola
;
han tok luven frå konkurrentane
;
ta blindtarmen
føre inn i ein ny tilstand
;
overmanne, gripe
Døme
sinnet tok han
;
gråten tek henne
kome borti
;
røre, nå
Døme
ikkje ta på den nymåla veggen!
ta seg på kneet
;
det gjer vondt å ta på såret
;
vatnet er for varmt å ta i
;
ho tok varsamt på handa hans
;
ho vil ikkje ikkje ta i ei bok
;
flyet tek bakken
;
dei tok land lengst mot nord
;
bordet tok i veggen
verke på ei overflate
;
kjennast, merkast
;
røyne
Døme
høvelen tek dårleg
;
dei nye skoa tek over rista
;
vinden tok godt
;
det tek i knea
;
sjukdomen tok på han
;
arbeidet tek på kreftene
føre til eit visst resultat
;
lage
Døme
ta knekken på nokon
gjere ei oppgåve
;
lage
;
fotografere
Døme
ta oppvasken
;
ta ei avskrift
;
ho tok eit bilete
ha evne til å greie
;
meistre
Døme
båten tek sjøen lett
vinne, oppnå
Døme
ta gullmedalje
;
ta stikk
bruke
Døme
ta noko som mønster
;
dei tok tida til hjelp
;
ta noko i bruk
velje mellom fleire alternativ
;
plukke ut
Døme
eg tek den grå dressen
;
han tok parti for dei svake
;
ta nokon som vitne
;
ta nokon i lære
få i seg mat, drikke, medisin
eller liknande
Døme
ta tran
;
ho tek seg ein matbit
måle
(
1
I
, 1)
Døme
ta temperaturen
;
skreddaren tok mål
ha ei viss utstrekning i tid eller rom
Døme
det tok lang tid
;
møblar som tek stor plass
ha plass til
;
romme
Døme
spannet tek to liter
;
ferja kan ta 80 bilar
gå eller føre i ei viss lei, på ein viss måte eller med eit særskilt framkomstmiddel
Døme
ta til venstre
;
ta heim
;
ta seg fram
;
han tok trappa i eitt byks
;
ho tek båten inn til bryggja
;
ta los om bord
;
ta toget
;
dei tok bussen til byen
reagere eller oppfatte på ein viss måte
;
forstå, tolke
Døme
han tok det bra
;
dei tok det med fatning
;
dei tek det tungt
;
ta noko på alvor
;
du tek feil
;
ta noko bokstavleg
;
ta nokon med det gode
;
ho tok forklaringa raskt
;
dei tok han for ein annan
;
kva tek du meg for?
brukt i uttrykk for å meine noko eller gjere noko for å endre ein tilstand, ei utvikling
eller liknande
;
setje i verk ei viss handling
Døme
ta mot til seg
;
ta seg saman
;
ta til vitet
;
ta ordet
;
ta ei avgjerd
;
ta sjansen
;
ta til nåde
;
ta i eid
;
ta ansvaret for noko
;
ta skulda for noko
;
ta vågnaden med noko
;
ta hemn
;
ta avskil
;
ta eksamen
;
ta seg ein tur
;
ta seg til noko
;
ta til våpen
brukt i uttrykk for at noko endrar seg på ein viss måte
;
utvikle
Døme
ta form
;
ta koking
;
ta eld
;
treet har teke skade av tørken
;
ta ende
brukt i ein konstruksjon med ‘og’ og eit anna verb: gjere, utføre (det som det andre verbet nemner)
Døme
ta og gå heim!
ho tok og hoppa ned
i
grammatikk
: bli følgt av eit visst ledd
;
krevje ei viss form av eit tilknytt ord
Døme
eit verb som tek objekt
;
nokre verb tek dativ på tysk
Faste uttrykk
ta att
nå att
;
innhente
;
ta igjen
(1)
dei tok meg att i bakken
gjere motstand
;
hemne
;
ta igjen
(2)
han fekk eit slag i magen, men ville ikkje ta att
rette opp, bøte på
;
kompensere
;
ta igjen
(3)
ta att det tapte
ta av
fjerne (frå)
ta av loket
;
ho tok av kåpa
;
lensmannen vart teken av saka
gje ly, gje livd
;
live
(
4
IV
, 1)
ta av for vinden
spakne
vinden tok av utover dagen
gå ned i vekt
han har teke av i det siste
byrje å stige kraftig
;
nå store høgder
salet av el-bilar har teke av
leggje til side
;
halde av
;
reservere
ta av ei vare til nokon
lette frå bakken
flyet tok av
vike av frå ei retning
dei har teke av frå hovudvegen
ta av seg
kle av seg
ta etter
herme etter
;
etterlikne, kopiere
ta for seg
snakke alvorleg med
mora tok guten for seg
forsyne seg godt
han tek for seg av godsakene
ha som emne
;
drøfte
boka tek for seg historia til menneska
ta i
gjere ein ekstra innsats
ta igjen
nå igjen
;
innhente
;
ta att
(1)
ho tok dei igjen i bakken
gjere motstand
;
hemne
han ville ikkje slåst, og tok aldri igjen
rette opp, bøte på
;
kompensere
;
ta att
(3)
ta igjen for mange år med stillstand i næringa
ta imot
fange opp
;
motta
ho tek imot ballen
;
ta imot helsinga
ynskje velkomen (og sleppe inn)
ta imot gjestene
finne seg i å få
han tek imot mykje kjeft
ta med
føre med seg
;
la få vere med
ho tok med seg sekken
;
ta med barna til byen
inkludere i ein heilskap
;
ta omsyn til
;
rekne med
ho har teke med seg mange erfaringar
ta opp
gje plass til (på skule)
ta opp studentar
skaffe seg ved å låne
ta opp lån
leggje fram (ei sak
eller liknande
)
;
fremje
ta opp saka til drøfting
;
ta opp problema
gjere opptak av lyd eller bilete
ta over
ta til eige eller i bruk noko som andre har ått eller brukt
dei skal ta over butikken
ta på seg ansvar, plikt
eller liknande
som ein annan har hatt
ta over som finansminister
kome i staden for
asfalt tok over for grus på vegane
ta på
føre med seg slit og strev
;
tære på
;
røyne
det tek på å drive butikk aleine
ta på seg
kle på seg
vere villig til å ta ansvar for
ta på seg ei oppgåve
ta seg
bli drektig
hoppa tok seg
ta seg av
gjere, utføre
ho tok seg av førebuingane
ha omsorg for
ta seg av gamle og sjuke
ta seg for
gripe etter noko å halde seg i
;
finne feste
han måtte ta seg for med handa
ta seg fram
flytte seg framover
ta seg fram i ukjent lende
ta seg inn
kome seg inn
nokon hadde teke seg inn i bygget
få igjen krefter
;
samle seg
det tek tid å ta seg inn etter ei hard veke
ta seg opp
bli betre
;
rette seg
bli sterkare
;
auke
vinden tek seg opp
ta seg til
(byrje å) gjere
;
gå i gang
kva skal eg ta meg til?
ta seg ut
drive seg til det ytste
arte seg eller sjå ut (på ein viss måte)
;
synast
dette tek seg dårleg ut
ta til
byrje
det tok til å mørkne
ta ut
hente ut (gode, verdi
eller liknande
)
ta ut pengar
;
ho har teke ut ferie i juli
velje ut (personar) til konkurranse
eller liknande
ta ut laget
skaffe offentleg kunngjering om
ta ut separasjon
;
ta ut tiltale
Artikkelside
sjølvhjelp
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å hjelpe
eller
forsyne seg sjølv utan medverknad frå andre
Døme
ein kafé med sjølvhjelp
;
drive sjølvhjelp mot helseplager
Faste uttrykk
hjelp til sjølvhjelp
(økonomisk) hjelp som set ein i stand til å greie seg sjølv
Artikkelside
sjølvforsyrgjande
,
sjølvforsørgjande
,
sjølvforsørgande
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som er i stand til å forsyne seg sjølv med det ein treng for å leve
;
sjølvforsytande
,
sjølvberga
Døme
målet er at familien skal bli sjølvforsyrgjande
Artikkelside
sjølvforsytande
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som er i stand til å forsyne seg sjølv med det ein treng for å leve
;
sjølvforsyrgjande
,
sjølvberga
Døme
dei har vaksne, sjølvforsytande barn
Artikkelside
sjølvbetening
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
betening
Tyding og bruk
det å hjelpe eller forsyne seg sjølv
til dømes
i ein butikk eller kafé
;
sjølvhjelp
,
sjølvtening
Døme
ei turisthytte med sjølvbetening
Artikkelside
sko
2
II
verb
Vis bøying
Opphav
av
sko
(
1
I)
Tyding og bruk
setje sko på
Døme
sko ein hest
utstyre, utruste
Døme
sko bilen med vinterdekk
Faste uttrykk
sko seg
forsyne seg grådig
;
grafse til seg
sko seg på ein handel
;
han veit å sko seg
vere godt/dårleg skodd
vere godt/dårleg utrusta
bilen er dårleg skodd for vinterføre
;
trailarane er godt skodde
vere godt/dårleg førebudd
ho er godt skodd for oppgåva
;
dei er dårleg skodde for ei slik oppgåve
Artikkelside
1
2
3
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100