Nynorskordboka
sjølvhjelp
substantiv hokjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ei sjølvhjelp | sjølvhjelpa | sjølvhjelper | sjølvhjelpene |
Tyding og bruk
det å hjelpe eller forsyne seg sjølv utan medverknad frå andre
Døme
- ein kafé med sjølvhjelp;
- drive sjølvhjelp mot helseplager
Faste uttrykk
- hjelp til sjølvhjelp(økonomisk) hjelp som set ein i stand til å greie seg sjølv