Avansert søk

17 treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

forrett 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk; av for- (1 og rett (2

Betydning og bruk

prioriet over andre;
Eksempel
  • ha forretter;
  • benytte seg av sin forrett

forrett 2

substantiv hankjønn

Opphav

av for- (1 og rett (1

Betydning og bruk

matrett som blir servert før hovedretten
Eksempel
  • spise suppe til forrett

forrette

verb

Opphav

fra lavtysk , opprinnelig med betydning ‘gjøre rett, bringe i orden’; av for- (2

Betydning og bruk

utføre kirkelige gjøremål
Eksempel
  • forrette en vielse;
  • forrette ved alteret

privilegere

verb

Opphav

av latin privilegium

Betydning og bruk

Eksempel
  • det er uklokt å privilegere ett trossamfunn

privilegium

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin, av privus ‘enkelt’ og lex ‘lov’

Betydning og bruk

  1. (lovfestet) forrett (1, særrett
  2. gunstige livsvilkår som ikke alle opplever;
    fordel, gode (2
    Eksempel
    • ren luft og rent vann er blitt privilegier

hors d'oeuvre

substantiv hankjønn

Uttale

årdøˊvr

Opphav

fra fransk ‘utenfor arbeidet’

Betydning og bruk

liten forrett eller mellomrett ved (finere) middager

håndgi, handgi

verb

Betydning og bruk

gi forrett til kjøp i et visst tidsrom
Eksempel
  • han fikk håndgitt 20 mål jord

antipasto

substantiv hankjønn

Uttale

antipasˊto

Opphav

fra italiensk ‘før maten’; av latin ante- ‘før’ og pastus ‘mat’

Betydning og bruk

(salt) smårett servert før en hovedrett;
Eksempel
  • det var ansjos i antipastoen

kanape, kanapé

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra gresk ‘myggnett (rundt en seng)'

Betydning og bruk

  1. sofa som ligner sammenstilte stoler
  2. lite smørbrød som forrett eller til cocktail

froskelår

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

lår av frosk, særlig som matrett
Eksempel
  • spise froskelår til forrett

Nynorskordboka 6 oppslagsord

førerett 1, forrett 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk; av for- (1 og rett (2

Tyding og bruk

prioritet over andre;
Døme
  • ha føreretten til ei stilling;
  • lovfesta førerett

førerett 2, forrett 2

substantiv hankjønn

Opphav

av for- (1 og rett (1

Tyding og bruk

matrett servert føre hovudretten
Døme
  • ete suppe til førerett

forrette

forretta

verb

Opphav

frå lågtysk , opphavleg med tyding ‘gjere rett’; av for- (2

Tyding og bruk

utføre kyrkjelege gjeremål
Døme
  • forrette ved gudstenesta;
  • forrette ei gravferd

handgje, handgi, handgjeve

handgjeva

verb

Tyding og bruk

gje forrett til kjøp i eit visst tidsrom
Døme
  • eigaren handgav eigedomen til staten

preferanse

substantiv hankjønn

Uttale

utt òg -anˊgse

Opphav

frå fransk samanheng med preferere

Tyding og bruk

Døme
  • gje preferanse

kanape, kanapé

substantiv hankjønn

Uttale

utt kanapeˊ

Opphav

gjennom fransk; frå gresk konopeion ‘myggnett (kring ei seng)'

Tyding og bruk

  1. sofa som liknar samanstilte stolar
  2. lite smørbrød (utan skorpe) som forrett eller som fingermat