Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
163 treff

Bokmålsordboka 89 oppslagsord

former

substantiv hankjønn

Opphav

av form og forme

Betydning og bruk

person som former noe, særlig om fagarbeider på støperi
Artikkelside

forme

verb

Opphav

norrønt forma; av form

Betydning og bruk

  1. gi en viss form;
    lage, danne, skape
    Eksempel
    • forme en statue;
    • forme figurer i leire;
    • plagget former seg etter kroppen;
    • forme en setning;
    • forme ut en regel
  2. gi bestemte egenskaper;
    påvirke
    Eksempel
    • forme barna sine;
    • forme samfunnet slik vi ønsker det

Faste uttrykk

  • forme om
    gi annen form;
    endre, forandre;
    omforme
    • forme om og forenkle algebraiske uttrykk
  • forme seg
    ta eller ha en viss form
    • et elastisk materiale som former seg rundt kroppen;
    • skuespillerne må forme seg etter rollene
Artikkelside

formere 1

verb

Opphav

fra latin; beslektet med form

Betydning og bruk

  1. danne en viss form;
    Eksempel
    • formere en kolonne
    • refleksivt:
      • avdelingen formerte seg
  2. fag. tilskjære bokpermer
Artikkelside

formere 2

verb

Opphav

fra lavtysk; av for- (2 og mer

Betydning og bruk

få til å forplante seg
Eksempel
  • planter som det er lett å formere

Faste uttrykk

  • formere seg
    • gi opphav til ny generasjon;
      forplante seg (1)
      • planter og dyr formerer seg;
      • formere seg raskt
    • bli større i antall eller mengde
      • problemene formerer seg
Artikkelside

form

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt form; fra latin

Betydning og bruk

  1. ytre avgrensing av en ting;
    Eksempel
    • formen på vasen;
    • vakre former;
    • tegning, form og farge;
    • form og innhold;
    • form og funksjon
  2. måte et ord opptrer på, særlig med hensyn til bøyning, uttale og skrivemåte;
    et ords utseende;
    variant av et ord
    Eksempel
    • bestemt form flertall;
    • velge radikale former i både nynorsk og bokmål
  3. måte noe fins, trer fram eller er sammensatt på;
    type, art, variant
    Eksempel
    • stoffet forekommer oftest i flytende form;
    • varme er en form for energi;
    • forskjellige former for misbruk;
    • det er en form for kreft;
    • skrive i lyrisk form
  4. korrekt måte å te seg eller opptre på;
    Eksempel
    • foregå i verdige former;
    • holde på formene;
    • overrekkelsen skjedde i enkle former;
    • forhør i rettslige former
  5. (god) fysisk tilstand
    Eksempel
    • være i god form;
    • komme i form;
    • hun er ikke helt i form for tiden
  6. beholder til å forme eller støpe noe i
    Eksempel
    • ha kremen over den avkjølte kaken i formen;
    • tøm sementen over i formene

Faste uttrykk

  • i form av
    som består av eller kommer til uttrykk som
    • vurdering i form av karakterer;
    • få lønn i form av takknemlighet
  • ta form
    bli ferdig;
    utvikle seg
    • den nye turstien begynner å ta form;
    • tanken tok form mens jeg var ute i skogen
  • ta form av
    se ut eller ha egenskaper som;
    komme til uttrykk gjennom
    • kolonien begynte å ta form av en middels stor landsby;
    • uenighetene tok form av gatekamper
Artikkelside

sølvsmed

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

håndverker som smir, former og lager gjenstander av sølv
Artikkelside

talong

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk talon ‘hæl, spore’

Betydning og bruk

stykke som blir igjen av ulike former for verdipapirer etter at en har klippet eller revet av kupongen
Eksempel
  • talongene i loddboka
Artikkelside

forme seg

Betydning og bruk

ta eller ha en viss form;
Se: forme
Eksempel
  • et elastisk materiale som former seg rundt kroppen;
  • skuespillerne må forme seg etter rollene
Artikkelside

flekterende språk

Betydning og bruk

språk der ordet for et begrep har skiftende former alt etter den funksjonen ordet har i den språklige sammenhengen;
til forskjell fra agglutinerende språk;
Artikkelside

avrunde

verb

Betydning og bruk

  1. gi runde, jevne former;
    Eksempel
    • avrunde en krapp sving
    • brukt som adjektiv:
      • et bord med avrundede kanter
  2. gjøre om (øke eller redusere) et tall slik at det for eksempel blir lettere å regne med
    Eksempel
    • beløpet avrundes nedover til nærmeste hele hundre;
    • vi kan avrunde 9,21 til 9
  3. Eksempel
    • avrunde et møte;
    • avrunde kvelden med dans
Artikkelside

Nynorskordboka 74 oppslagsord

form

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt form; frå latin

Tyding og bruk

  1. ytre avgrensing av ein ting;
    Døme
    • rund form;
    • forma på bordet;
    • ha form som ein sylinder
  2. måte eit ord kan opptre på, særleg med omsyn til bøying, uttale og skrivemåte;
    utsjånad til eller variant av eit ord
    Døme
    • ubunden form eintal;
    • skrive bokmål med radikale former
  3. måte som noko finst, ovrar seg eller er sett saman på;
    type, art, variant
    Døme
    • stoffet finst i både fast og flytande form;
    • varme er ei form for energi;
    • ymse former for misbruk;
    • skilnaden på form og innhald
  4. rett måte å te seg eller opptre på;
    Døme
    • halde på formene;
    • leggje vekt på ytre former;
    • i verdige former
  5. (god) fysisk tilstand
    Døme
    • kome i form;
    • i dårleg form;
    • finne forma til VM
  6. behaldar til å forme eller støype noko i
    Døme
    • støype i form;
    • eldfast form

Faste uttrykk

  • i form av
    som består av eller kjem til uttrykk som
    • betale i form av narkotika;
    • finansieringa er komen i stand i form av eit lån
  • ta form
    bli ferdig;
    utvikle seg
    • planane byrjar å ta form;
    • det nye kyrkjebygget er i ferd med å ta form
  • ta form av
    sjå ut eller ha eigenskapar som;
    kome til uttrykk gjennom
    • møblane tek form av silhuettar og andlet når ein skrur av lyset;
    • samarbeidet vil først og fremst ta form av utveksling av informasjon
Artikkelside

talong

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk talon ‘hæl, spore’

Tyding og bruk

stykke som blir att av ulike former for verdipapir etter at ein har klipt eller rive av kupongen
Døme
  • talongen på ein tippekupong
Artikkelside

spa 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter namnet på byen Spa i Belgia, kjend for varme kjelder og kurbad

Tyding og bruk

  1. stad eller verksemd som tilbyr ulike former for bad og behandling med og i vatn
  2. bad som gjev massasje med straumar av luft og vatn gjennom dyser i botnen og sidene
Artikkelside

ytst

adjektiv

Opphav

norrønt ýztr; jamfør ytre (2

Tyding og bruk

  1. som er, ligg lengst ute (mot kant, rand, grense, overflate eller utvendig side og liknande), som ligg lengst borte (frå sentrum og liknande);
    som er nærmast havet
    Døme
    • ytste garden;
    • det var ytst på kanten;
    • ytste øyane;
    • ytste odden;
    • frå den ytste landsenden;
    • det var ytst på tunga mi – eg hadde nær sagt det;
    • ytste laget, skalet;
    • ytste fingertuppen – del av fingertuppen lengst ute
    • i religiøst mål:
      • det ytste mørkeret – stad lengst frå Gud der fullstendig mørker rår
    • som adverb: lengst ute (mot kant, rand, grense, overflate eller utvendig side o l)
      • ytst på kanten, stupet;
      • han sat ytst på benken;
      • ytst ute på neset;
      • ytst hadde han ein tjukk genser
  2. etter nytestamentleg gresk eskhatos ‘sist’
    Døme
    • den ytste tida – siste tida, tida før dommedag
    • om person:
  3. sterkast, størst mogleg, overmåte intens, særs djuptgåande;
    òg: prekær, på livet laus
    Døme
    • i den ytste einsemd;
    • i den ytste naud
  4. mest langtdriven;
    mest konsekvent, mest reindyrka
    Døme
    • til dei ytste konsekvensar;
    • i sine ytste former

Faste uttrykk

  • den ytste dagen
  • gjere sitt ytste
    gjere det ein kan;
    yte sitt beste
  • liggje på sitt ytste
    liggje for døden
  • til det ytste
    til grensa av det moglege;
    i aller høgste grad
    • spenninga er driven til det ytste;
    • utnytte noko til det ytste;
    • han er harmfull til det ytste
Artikkelside

ytre 2

adjektiv

Opphav

norrønt ýtri; jamfør ytst

Tyding og bruk

  1. som er eller ligg lengst ute
    Døme
    • rive av det ytre bordlaget;
    • i dei ytre byområda;
    • det ytre verdsromet
  2. som ligg nærmare havet eller kysten
    Døme
    • dei ytre delane av Vestlandet;
    • i ytre strøk av Lofoten
  3. om angrepsspelar i fotball: som står lengst til høgre eller venstre side av bana
    Døme
    • spele ytre venstre
  4. som gjeld overflate eller utsjånad;
    Døme
    • eit ytre sår;
    • ytre former;
    • mange legg lite vekt på slike ytre ting;
    • på det ytre planet
  5. som kjem eller verkar utanfrå
    Døme
    • ytre påverknad;
    • ei ytre årsak;
    • ytre krefter;
    • ytre fiendar
  6. som er lengst ute til høgre eller venstre i politikken
    Døme
    • vere på ytre høgre fløy

Faste uttrykk

  • i det ytre
    å sjå til;
    tilsynelatande
    • i det ytre ein hyggjeleg mann
Artikkelside

utvikle

utvikla

verb

Opphav

etter tysk auswickeln og entwickeln, som er etter fransk développer og latin evolvere

Tyding og bruk

  1. få fram, skape, framstille
    Døme
    • energi utviklar varme;
    • utvikle nye bærsortar, nye produkt, ein ny idé
    • refleksivt:
      • det har utvikla seg sopp i kjellaren
  2. endre gradvis og sakte, lage om, la vekse, mogne
    Døme
    • utvikle kroppen med trening;
    • utvikle evna til tenking
      • pattedyra har utvikla seg frå lågare former;
      • barnet utviklar seg fort – kroppsleg, åndeleg;
      • han har utvikla seg som hoppar;
      • krisa kan utvikle seg til krig
    • i presens partisipp:
      • opphaldet verkar utviklande på deltakarane
    • i perfektum partisipp:
      • vere tidleg, seint, vel, dårleg utvikla – kroppsleg, åndeleg;
      • ha mangelfullt utvikla sjelsevner;
      • ein høgt utvikla kultur, teknikk
  3. leggje fram, greie ut om
    Døme
    • utvikle teorien sin i ei bok
Artikkelside

refleksiv 2

adjektiv

Tyding og bruk

som viser tilbake på noko eller nokon;
Døme
  • ‘møtast’ og ‘undrast’ er refleksive former av verbet

Faste uttrykk

  • refleksivt pronomen
    pronomenet seg som viser tilbake på subjektet i setninga, til dømes i ‘han sette seg’, ‘dei greidde seg sjølve’
  • refleksivt verb
    verb der subjektet i setninga rettar handlinga mot seg sjølv, til dømes i uttrykka ‘ho gifte seg’, ‘dei skunda seg’, ‘vi samlar oss’, ‘du undrar deg’
Artikkelside

orden

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk; frå latin ordo

Tyding og bruk

  1. rekkjefølgje, plassering
    Døme
    • namna står i alfabetisk orden
  2. regelbunden tilstand;
    system
    Døme
    • ha god orden i sakene sine
  3. Døme
    • syte for ro og orden
  4. i biologi: systematisk gruppe av organismar;
    underordna klasse (1, 2) og overordna familie (3)
    Døme
    • ein orden femner i regelen om fleire familiar
  5. samskipnad som følgjer faste reglar
    Døme
    • ein geistleg orden
  6. Døme
    • St. Olavs orden

Faste uttrykk

  • for ordens skuld
    for at alt skal gå riktig for seg
    • ho ville forklare situasjonen for ordens skuld
  • gå i orden
    bli ordna
    • saka gjekk i orden
  • i orden
    • i stand
      • bilen er i orden
    • greitt, ok
      • det er i orden at du kjem på søndag
  • i tur og orden
    i rekkjefølgje;
    etter kvarandre
    • innslaga kom i tur og orden
  • slutta orden
    rørsler i ei oppstilt militæravdeling der alle har fast plass
    • drill og marsj er former for slutta orden
  • spreidd orden
    med større avstand til andre soldatar
    • dei går frå leiren i spreidd orden
Artikkelside

maskin

substantiv hokjønn eller hankjønn

Uttale

masjiˊn

Opphav

gjennom latin machina; frå gresk makhana, mekhane ‘verktøy’

Tyding og bruk

  1. apparat som gjer om tilført energi til mekanisk arbeid eller til andre former for energi
    Døme
    • brevet var skrive på maskin;
    • eg syr helst på maskin og ikkje for hand
  2. motor, særleg i framkomstmiddel
    Døme
    • det er ein feil på maskinen
  3. maskinrom i fartøy
    Døme
    • gå ned i maskinen
  4. framkomstmiddel, særleg fly eller helikopter
    Døme
    • flyselskapet må setje inn ein ny maskin på strekninga
  5. effektivt apparat (3);
  6. noko stort og effektivt, men upersonleg

Faste uttrykk

  • for eigen maskin
    ved eiga hjelp;
    ved å bruke eigne krefter
    • skipet kom seg i hamn for eigen maskin etter grunnstøytinga;
    • han kom seg ut av senga for eigen maskin
  • for full maskin
    med heile kapasiteten eller alle kreftene sine
    • produksjonen går for full maskin
  • for halv maskin
    med berre halvparten av kapasiteten eller kreftene sine
    • han arbeider berre for halv maskin
  • som ein maskin
    effektivt, mekanisk og svært uthaldande
    • ho jobbar vanlegvis som ein maskin
Artikkelside

linn

adjektiv

Opphav

opphavleg ‘bøyeleg, som gjev etter’; innverknad frå lin (3

Tyding og bruk

  1. mild;
    lite salt
    Døme
    • linn suppe;
    • linn i smaken
  2. brukt som adverb: forsiktig
    Døme
    • klappe lint
  3. i språkvitskap: med regelviss bøying;
    til skilnad frå sterk (11)
    Døme
    • linne former av adjektiv

Faste uttrykk

  • linn bøying
    i språkvitskap, om verb i germanske språk: bøying med tillagd ending i preteritum; til skilnad frå sterk bøying
  • linne substantiv
    substantiv som endar på trykklett vokal;
    til skilnad frå sterke substantiv
  • linne verb
    i germanske språk: verb som lagar preteritum med bøyingsending;
    til skilnad frå sterke verb
    • 'hoppe' og 'spele' er linne verb
Artikkelside
Side 1 av 9