Bokmålsordboka
avrunde
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å avrunde | avrunder | avrunda | har avrunda | avrund! |
| avrundet | har avrundet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| avrunda + substantiv | avrunda + substantiv | den/det avrunda + substantiv | avrunda + substantiv | avrundende |
| avrundet + substantiv | avrundet + substantiv | den/det avrundede + substantiv | avrundede + substantiv | |
| den/det avrundete + substantiv | avrundete + substantiv | |||
Betydning og bruk
- gi runde, jevne former;runde (2, 1) av
Eksempel
- avrunde en krapp sving
- brukt som adjektiv
- et bord med avrundede kanter
- gjøre om (øke eller redusere) et tall slik at det for eksempel blir lettere å regne med
Eksempel
- beløpet avrundes nedover til nærmeste hele hundre;
- vi kan avrunde 9,21 til 9
Eksempel
- avrunde et møte;
- avrunde kvelden med dans