Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
30 treff
Bokmålsordboka
14
oppslagsord
forhør
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
forhøre
Betydning og bruk
det å
forhøre
;
utspørring
Eksempel
bli tatt inn til forhør
;
sitte i
forhør
;
er dette et
forhør
?
forhør under tortur er ulovlig
som etterledd i ord som
kryssforhør
tredjegradsforhør
vitneforhør
Artikkelside
forhøre
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
eller
tysk
;
av
for-
(
2
II)
Betydning og bruk
ta opp politiforklaring eller forklaring i retten av
;
spørre ut, eksaminere
Eksempel
forhøre
en mistenkt
Faste uttrykk
forhøre seg
spørre seg for
;
skaffe seg greie på
forhøre seg om Munch-maleriet
;
forhøre seg med it-avdelingen om det nye systemet
Artikkelside
forhør av tredje grad
Betydning og bruk
forhør under tortur
;
Se:
grad
Artikkelside
ta i skrifte
Betydning og bruk
ta i forhør og irettesette
;
Se:
skrifte
Artikkelside
skrifte
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
samme opprinnelse som
skrift
(
1
I)
opprinnelig
‘det å foreskrive en bot’
Betydning og bruk
vedkjenning overfor en prest av
synder
en har begått
;
skriftemål
Eksempel
gå til
skrifte
;
stå
skrifte
Faste uttrykk
stå til skrifte for
bli irettesatt
ta i skrifte
ta i forhør og irettesette
Artikkelside
grad
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
latin
gradus
‘skritt, trinn’
Betydning og bruk
steg
(1)
på en konkret eller abstrakt skala
;
nivå
(2)
,
utstrekning
(2)
,
monn
(2)
;
intensitet, styrke
Eksempel
i den
grad
en kan snakke om ytringsfrihet
;
landet har høy
grad
av selvforsyning
;
i hvilken
grad
er det tilrådelig?
saken var i høyeste grad alvorlig
som etterledd i ord som
vanskegrad
utviklingstrinn
,
rang
(
1
I)
,
nivå
Eksempel
embetseksamen av høyere
grad
;
en akademisk
grad
;
majors
grad
som etterledd i ord som
doktorgrad
generalsgrad
offisersgrad
i språkvitenskap
: betegnelse for formene positiv, komparativ
eller
superlativ av et adjektiv (
eller
adverb)
Eksempel
norske adjektiver bøyes i grad (lys – lysere – lysest) og genus
i matematikk
:
potens
(2)
Eksempel
en ligning av første, andre eller tredje grad har den ukjente i første, andre eller tredje potens
enhet for vinkelmål som svarer til
¹⁄₉₀
av en rett vinkel eller
¹⁄₃₆₀
av en sirkel
;
jamfør
gon
Eksempel
en vinkel på 60 grader
;
et vinkelmål på 60°
enhet som en meridian
eller
en parallellsirkel inndeles i
Eksempel
71 grader nord
;
Tromsø by ligger på 67° nord
som etterledd i ord som
breddegrad
lengdegrad
enhet for temperatur
Eksempel
vann koker ved 100 grader celsius (100 °C)
;
det er nesten 30 grader ute nå
Faste uttrykk
forhør av tredje grad
forhør under tortur
gå gradene
avansere steg for steg (i yrke
eller lignende
)
i/til en viss grad
delvis
jeg vil til en viss grad gi dem rett
;
i en viss grad kan en tolke resultatet negativt
stige i gradene
rykke opp
;
avansere
så til de grader
brukt forsterkende
;
veldig, innmari
han overdriver så til de grader
Artikkelside
form
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
form
;
fra
latin
Betydning og bruk
ytre avgrensing av en ting
;
omriss
,
skikkelse
,
fasong
Eksempel
formen
på vasen
;
vakre
former
;
tegning,
form
og farge
;
form
og innhold
;
form
og funksjon
måte et ord opptrer på, særlig med hensyn til bøyning, uttale og skrivemåte
;
et ords utseende
;
variant av et ord
Eksempel
bestemt form flertall
;
velge radikale former i både nynorsk og bokmål
som etterledd i ord som
bøyningsform
eieform
flertallsform
objektsform
sideform
måte noe fins, trer fram eller er sammensatt på
;
type, art, variant
Eksempel
stoffet forekommer oftest i flytende form
;
varme er en
form
for energi
;
forskjellige
former
for misbruk
;
det er en
form
for kreft
;
skrive i lyrisk form
som etterledd i ord som
energiform
livsform
korrekt måte å te seg eller opptre på
;
atferdsnorm
,
stil
(1)
Eksempel
foregå i verdige
former
;
holde på
formene
;
overrekkelsen skjedde i enkle
former
;
forhør i rettslige
former
(god) fysisk tilstand
Eksempel
være i god form
;
komme i form
;
hun er ikke helt i form for tiden
beholder til å forme eller støpe noe i
Eksempel
ha kremen over den avkjølte kaken i formen
;
tøm sementen over i formene
som etterledd i ord som
kakeform
Faste uttrykk
i form av
som består av eller kommer til uttrykk som
vurdering i form av karakterer
;
få lønn i form av takknemlighet
ta form
bli ferdig
;
utvikle seg
den nye turstien begynner å ta form
;
tanken tok form mens jeg var ute i skogen
ta form av
se ut eller ha egenskaper som
;
komme til uttrykk gjennom
kolonien begynte å ta form av en middels stor landsby
;
uenighetene tok form av gatekamper
Artikkelside
vitneforhør
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
forhør
av et
vitne
(
1
I
, 2)
Artikkelside
inkvisisjon
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
, av
inquirere
‘undersøke’
Betydning og bruk
undersøkelse, strengt forhør
i
bestemt form
entall, om
eldre
katolske
forhold
: kirkelig domstol som oppsporet og dømte kjettere
Artikkelside
forhørsmetode
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
metode eller taktikk en bruker i
forhør
Artikkelside
Nynorskordboka
16
oppslagsord
inkvisisjon
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
, av
inquirere
‘røkje etter’
Tyding og bruk
etterrøking, strengt forhør
i bunden form eintal, om eldre katolske forhold: kyrkjeleg rettsinstitusjon som spora opp og dømde kjettarar
Artikkelside
forhøyr
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
forhøyre
Tyding og bruk
det å
forhøyre
;
utspørjing
Døme
konstabelen som leidde forhøyret
;
bli kalla inn til forhøyr
;
under forhøyret nekta den tiltalte all straffskuld
som etterledd i ord som
kryssforhøyr
tredjegradsforhøyr
vitneforhøyr
Artikkelside
forhøyre
forhøyra
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
eller
tysk
;
av
for-
(
2
II)
Tyding og bruk
ta opp politiforklaring eller forklaring i retten av
;
spørje ut, eksaminere
Døme
forhøyre
ein mistenkt
Faste uttrykk
forhøyre seg
spørje seg for
;
skaffe seg greie på
forhøyre seg om kva tid toget går
Artikkelside
skrifte
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
same opphav som
skrift
(
1
I)
opphavleg
‘det å skrive ut ei bot’
Tyding og bruk
vedkjenning overfor ein prest av
synder
;
skriftemål
Døme
gå til skrifte
;
stå skrifte
Faste uttrykk
stå til skrifte for
bli irettesett
ta i skrifte
ta i forhøyr og irettesetje
Artikkelside
hos
preposisjon
Opphav
trykklett form utvikla av
hus
Tyding og bruk
i heimen eller huset til
;
på ein stad
;
hjå
(1)
Døme
overnatte hos oss
;
heime hos far og mor
;
dei var på besøk hos naboen
i forretning, verksemd, institusjon
eller liknande
Døme
handle hos kjøpmannen
;
dei har vore kunde hos firmaet i ti år
;
ho var i forhøyr hos politiet
;
arbeide hos bakaren
;
gå i lære hos snikkaren
;
få audiens hos paven
;
ha pengar til gode hos nokon
i ei gruppe
;
blant
Døme
hos dei unge er slike haldningar vanlege
;
hos oss et vi pizza på laurdagar
;
ho har stor tillit hos veljarane
som høyrer til, er knytt til, som finst i
eller
på
;
hjå
(4)
Døme
blodsystemet
hos
fiskane
;
språket
hos
Ibsen
;
feilen ligg
hos
meg
ved sida av
;
like ved
;
i lag med
Døme
eg sat hos han da han var sjuk
;
katten liker seg best på fanget hos meg
i hugen til
;
i sinnet til
Døme
ho møtte stor sympati hos dei
;
han innynda seg hos oss
Artikkelside
grad
1
I
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
gradus
‘steg, trinn’
Tyding og bruk
steg
på ein konkret eller abstrakt skala
;
nivå
(2)
,
utstrekning
,
mål
(
1
I)
,
mon
(3)
;
intensitet
,
styrke
(
1
I)
Døme
landet har stor grad av sjølvforsyning
;
ulike grader av straff
;
grada av stønad kan variere
;
i den grad ein kan kalle dette venskap
som etterledd i ord som
vanskegrad
rang, nivå av utvikling
Døme
akademisk grad
;
embetseksamen av lågare grad
som etterledd i ord som
doktorgrad
generalsgrad
offisersgrad
i språkvitskap: nemning for formene positiv, komparativ og superlativ av eit adjektiv (
eller
adverb)
Døme
norske adjektiv blir bøygde i grad (fin – finare – finast) og genus
i
matematikk
:
potens
(2)
Døme
ei likning av første, andre eller tredje grad har den ukjende i første, andre eller tredje potens
eining for vinkelmål som svarer til
¹⁄₉₀
av ein rett vinkel,
¹⁄₃₆₀
av ein sirkel
;
jamfør
gon
Døme
ein vinkel på 60 grader
;
eit vinkelmål på 60°
eining for inndeling i meridianar og parallellsirklar
Døme
på 67 grader nordleg breidd
;
70° nord
som etterledd i ord som
breiddegrad
lengdegrad
eining for temperatur
Døme
vatn koker ved 100 grader celsius (100 °C)
;
det er 25 grader ute
Faste uttrykk
forhøyr av tredje grad
forhøyr under tortur
gå gradene
avansere steg for steg (i eit yrke
eller liknande
)
i/til ei viss grad
til dels, litt
i ei viss grad kan ein seie det
;
eg er til ei viss grad einig med deg
stige i gradene
rykkje opp
;
avansere
så til dei grader
brukt forsterkande
;
særs, veldig, i høg grad
konserten innfridde så til dei grader
;
ho var så til dei grader misunneleg
Artikkelside
vitneforhøyr
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
forhøyr
av eit
vitne
(
1
I
, 2)
Artikkelside
forhøyr av tredje grad
Tyding og bruk
forhøyr under tortur
;
Sjå:
grad
Artikkelside
ta i skrifte
Tyding og bruk
ta i forhøyr og irettesetje
;
Sjå:
skrifte
Artikkelside
rettsleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som gjeld rettsstellet, domstolane
eller
rettsreglane
;
juridisk
Døme
rettsleg
gransking
;
rettsleg
forhøyr
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100