Nynorskordboka
inkvisisjon
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein inkvisisjon | inkvisisjonen | inkvisisjonar | inkvisisjonane |
Opphav
frå latin , av inquirere ‘røkje etter’Tyding og bruk
- etterrøking, strengt forhør
- i bunden form eintal, om eldre katolske forhold: kyrkjeleg rettsinstitusjon som spora opp og dømde kjettarar