Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
41 treff

Bokmålsordboka 24 oppslagsord

forakt

substantiv hankjønn

Opphav

etter lavtysk voracht

Betydning og bruk

følelse, tanke eller opptreden preget av mishag og motvilje;
Eksempel
  • ha forakt for;
  • være full av forakt;
  • vise forakt for retten;
  • alt som møtte henne, var taus forakt;
  • svare med forakt
Artikkelside

forakte

verb

Opphav

fra lavtysk , opprinnelig ‘ikke akte’

Betydning og bruk

ha lave tanker om, se ned på;
Eksempel
  • forakte svakhet;
  • forakte seg selv;
  • forakte sitt eget opphav

Faste uttrykk

  • ikke å forakte
    ikke verst;
    ganske god
    • litt søvn er ikke å forakte;
    • et godt måltid er ikke å forakte
Artikkelside

rulle med øynene

Betydning og bruk

sperre opp øynene og bevege øyeeplene, for eksempel som uttrykk for forakt, forbauselse eller opphisselse;
jamfør himle (1;
Se: rulle
Artikkelside

få billig

Betydning og bruk

brukt for å uttrykke forakt for noe eller noen;
Se: billig
Eksempel
  • dagens fiskeripolitikk kan du få billig av meg
Artikkelside

spytte

verb

Opphav

norrønt spýta

Betydning og bruk

  1. sende spytt ut av munnen
    Eksempel
    • spytte på gulvet
  2. sende noe annet enn spytt ut av munnen
    Eksempel
    • spytte blod

Faste uttrykk

  • ikke spytte i glasset
    ta godt for seg av alkoholholdige drikkevarer
  • spytte etter
    vise forakt for med spytting
    • han spyttet etter politibilen
  • spytte i
    bidra med (penger)
    • kommunene har lovet å spytte i med én million ekstra
  • spytte i bøssa
    gi et bidrag;
    spytte i kassa
  • spytte i kassa
    gi økonomisk støtte;
    betale;
    spytte i bøssa
    • kommunen må spytte i kassa slik at det kan bygges ny fotballbane
  • spytte i nevene
    gjøre seg klar til et krafttak;
    komme i gang
    • her er det bare å spytte i nevene og gå på
  • spytte ut
    snakke ut
Artikkelside

rulle 3

verb

Opphav

jamfør rull og rulle (1

Betydning og bruk

  1. bevege seg (bortover et underlag) ved å dreie seg rundt sin egen akse;
    Eksempel
    • rulle over ende;
    • bilen ruller nedover;
    • flyet rullet rundt i lufta
  2. få til å rulle (3, 1);
    Eksempel
    • de rullet en tønne nedover bakken
  3. jevne med rull eller rulle;
    Eksempel
    • rulle tøy;
    • de ruller åkeren
  4. lage (noe som ligner) en kule eller rull
    Eksempel
    • rulle en sigarett;
    • hun har rullet sammen teppet
  5. gå i bølgegang
    Eksempel
    • havet ruller mot stranda
  6. om fartøy: bevege seg fra side til side i bølgene
    Eksempel
    • båten rullet kraftig
  7. om lyd: drønne;
    rumle lenge
    Eksempel
    • tordenen ruller
  8. uttale norsk ‘r’ med tungespissen;
    til forskjell fra skarre (2)
    Eksempel
    • rulle på r-ene

Faste uttrykk

  • rulle med øynene
    sperre opp øynene og bevege øyeeplene, for eksempel som uttrykk for forakt, forbauselse eller opphisselse;
    jamfør himle (1
  • rulle ned
    • få noe sammenrullet til å folde seg ut nedover
      • rulle ned en gardin;
      • rulle ned buksebeina
    • få bilvindu til å gli ned og åpne seg ved å sveive på et håndtak eller trykke på en knapp
      • jeg rullet ned vinduet
  • rulle opp
    • folde sammen (oppover) til en rull
      • hun har rullet opp ermene på jakken;
      • gardinene er rullet opp
    • få bilvindu til å gli opp og lukke seg ved å sveive på et håndtak eller trykke på en knapp
      • jeg rullet opp bilvinduet
    • avsløre litt etter litt
      • politiet har rullet opp en tyveribande
    • oppklare
      • journalisten var med på å rulle opp saken
    • tegne, skildre
      • filmen rullet opp rystende perspektiver
  • rulle ut
    • folde ut en rull
      • rulle ut den røde løperen;
      • de rullet ut kunstgresset
    • forme noe til en kule eller sylinder med roterende bevegelser med hendene
      • rulle ut boller
    • sette i verk noe på løpende bånd;
      innføre i et (større) område
      • de ruller ut bredbånd i hele distriktet
Artikkelside

finger

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fingr; trolig beslektet med fem

Betydning og bruk

  1. hver av de fem bevegelige lemmene på hånden
    Eksempel
    • peke med fingeren
  2. del for finger (1) på vott eller vante
    Eksempel
    • strikk fingeren så lang som du vil ha den

Faste uttrykk

  • brenne fingrene
    få seg en lærepenge
  • få fingrene i
    få tak i
  • få ut fingeren
    komme i gang, ta fatt
  • ha en finger med i spillet
    være med, virke inn
  • ha grønne fingrer
    ha godt lag med planter
  • ha lange fingrer
    være tyvaktig
  • holde fingrene av fatet
    holde seg unna
  • ikke legge fingrene imellom
    ikke være nådig
    • han legger ikke fingrene imellom når han skildrer egne problemer
  • ikke løfte en finger
    være passiv
    • her kan du slappe av og ikke løfte en finger
  • krysse fingrene for
    håpe på hell for
  • kunne på fingrene
    kunne svært godt;
    kunne utenat
  • se gjennom fingrene med
    la passere (ustraffet)
  • sette fingeren på
    framheve (for å kritisere)
    • sette fingeren på det som ikke fungerer
  • stikke fingeren i jorda og lukte hvor en er
    finne ut hvordan situasjonen er, og handle etter det
  • telle på fingrene
    • telle ved hjelp av fingrene
    • veie for og imot
  • vise fingeren
    stikke langfingeren i været (som tegn på forakt eller sinne)
Artikkelside

billig

adjektiv

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. som ikke koster mye;
    Eksempel
    • det var utrolig billig;
    • den kjolen var ikke billig!
    • maskinen er billig i drift;
    • selge noe billig;
    • det var ingen billig fornøyelse;
    • det blir billigere i lengden
  2. Eksempel
    • en billig seier;
    • billige vitser;
    • et billig poeng;
    • billig underholdning

Faste uttrykk

  • en billig penge
    en liten pengesum
    • kjøpe brukte merkeklær for en billig penge
  • få billig
    brukt for å uttrykke forakt for noe eller noen
    • dagens fiskeripolitikk kan du få billig av meg
  • slippe billig unna
    komme lettvint unna
    • han slapp billig unna kritikk
Artikkelside

vanvørde, vanvøre

verb

Opphav

av van- og vørde

Betydning og bruk

  1. ikke ta vare på;
    Eksempel
    • vanvørde barna
  2. se ned på;
    vise forakt for;
    Eksempel
    • vanvørde foreldrene sine
Artikkelside

suveren 2

adjektiv

Opphav

fra fransk ‘høyest’

Betydning og bruk

  1. fri, uavhengig
    Eksempel
    • en suveren stat;
    • et folks suverene rettigheter
  2. svært god eller dyktig
    Eksempel
    • være suveren i en konkurranse;
    • han er suveren i engelsk
    • brukt som adverb:
      • spille helt suverent
  3. fullstendig, absolutt
    Eksempel
    • med suveren forakt
    • brukt som adverb:
      • suverent se bort fra reglene
Artikkelside

Nynorskordboka 17 oppslagsord

forakt

substantiv hokjønn

Opphav

etter lågtysk voracht

Tyding og bruk

kjensle, tanke eller framferd prega av mishag og motvilje;
Døme
  • ha forakt for noko;
  • sjå på nokon med forakt;
  • syne forakt for retten;
  • bli møtt med taus forakt
Artikkelside

forakte

forakta

verb

Opphav

frå lågtysk , opphavleg ‘ikkje akte’

Tyding og bruk

ha låge tankar om, sjå ned på;
Døme
  • forakte veikskap;
  • forakte seg sjølv;
  • forakte sitt eige opphav

Faste uttrykk

  • ikkje å forakte
    ikkje verst;
    ganske god
    • litt søvn er ikkje å forakte;
    • eit godt måltid er ikkje å forakte
Artikkelside

spytte

spytta

verb

Opphav

norrønt spýta

Tyding og bruk

  1. sende spytt ut av munnen
    Døme
    • hoste, harke og spytte
  2. sende noko anna enn spytt ut av munnen
    Døme
    • spytte blod

Faste uttrykk

  • ikkje spytte i glaset
    gjerne vilje drikke alkohol
  • spytte etter
    vise forakt for med spytting
    • folk spytta etter henne på gata
  • spytte i
    bidra med (pengar)
    • kommunen vil spytte i halvparten av støtta til prosjektet
  • spytte i børsa
    gje eit bidrag;
    spytte i kassa
  • spytte i kassa
    gje økonomisk støtte;
    spytte i børsa
    • fleire investorar spytta i kassa for å sikre det lokale museet
  • spytte i nevane
    gjere seg klar til eit krafttak;
    kome i gang
    • her er det berre å spytte i nevane og gå på
  • spytte ut
    snakke ut
Artikkelside

rulle 2

rulla

verb

Opphav

jamfør rull og rulle (1

Tyding og bruk

  1. flytte seg (bortetter eit underlag) ved å dreie seg rundt sin eigen akse;
    Døme
    • rulle over ende;
    • bilen rullar nedover;
    • stuparen rulla rundt i lufta
  2. få til å rulle (2, 1);
    Døme
    • dei rulla ei tønne over golvet
  3. jamne med rull eller rulle;
    Døme
    • rulle tøy;
    • dei rullar åkeren
  4. lage (noko som liknar) ein rull eller ei kule
    Døme
    • rulle ein sigarett;
    • han har rulla saman teppet
  5. gå i bølgjegang
    Døme
    • havet rullar mot stranda
  6. om fartøy: vere i rørsle frå side til side i bølgjene
    Døme
    • båten rulla kraftig
  7. om lyd: drønne;
    rumle lenge
    Døme
    • tora rulla
  8. uttale norsk ‘r’ med tungespissen;
    til skilnad frå skarre (1, 2)
    Døme
    • rulle på r-ane

Faste uttrykk

  • rulle med auga
    sperre opp auga og røre augeepla, til dømes som uttrykk for forakt, overrasking eller oppøsing;
    jamfør himle (2, 2)
  • rulle ned
    • få noko samanrulla til å falde seg ut nedover
      • rulle ned gardina
    • få bilvindauge til å gli ned og opne seg ved å sveive på eit handtak eller trykkje på ein knapp
      • eg rulla ned vindauget
  • rulle opp
    • falde saman (oppover) til ein rull
      • han har rulla opp skjorteermane;
      • gardinene er rulla opp
    • få bilvindauge til å gli opp og lukke seg ved å sveive på eit handtak eller trykkje på ein knapp
      • eg rulla opp bilvindauget
    • avsløre litt etter litt
      • politiet rulla opp eit kriminelt miljø
    • oppklare
      • det var media som rulla opp saka
    • teikne, skildre
      • boka rullar opp ei trist historie om rus og vald
  • rulle ut
    • falde ut ein rull
      • rulle ut den raude løparen;
      • eg har rulla ut soveposen
    • forme noko til ei kule eller ein sylinder med roterande rørsler med hendene
      • rulle ut bollar
    • setje i verk noko på løpande band;
      innføre i eit (større) område
      • dei har rulla ut breiband i heile dalen
Artikkelside

billig, billeg

adjektiv

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. som ikkje kostar mykje;
    Døme
    • billige varer;
    • få noko for ein billig pris;
    • vere billig på noko
  2. Døme
    • eit billig poeng;
    • billige vitsar

Faste uttrykk

  • ein billig penge
    ein liten pengesum
    • det var mange bøker til sals for ein billig penge
  • få billig
    brukt for å uttrykkje forakt for noko eller nokon
    • den typen kan dei få billig for han
  • sleppe billig unna
    kome lettvint frå noko
    • ho har sloppe billig unna ansvaret
Artikkelside

suveren 2

adjektiv

Opphav

frå fransk ‘høgast’

Tyding og bruk

  1. fri, sjølvråden, ubunden
    Døme
    • ein suveren stat
  2. svært god eller dyktig
    Døme
    • ho er suveren i engelsk;
    • vere suveren i ein konkurranse
    • brukt som adverb:
      • spele heilt suverent
  3. absolutt, fullstendig
    Døme
    • ei suveren forakt for spelereglane
    • brukt som adverb:
      • suverent sjå bort frå klagene
Artikkelside

vanvyrdnad, vanvørdnad

substantiv hankjønn

Opphav

av van-

Tyding og bruk

det å vanvyrde (1);
forakt
Døme
  • tale med vanvyrdnad om noko;
  • syne vanvyrdnad for fakta
Artikkelside

spytte etter

Tyding og bruk

vise forakt for med spytting;
Sjå: spytte
Døme
  • folk spytta etter henne på gata
Artikkelside

forakteleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som er prega av forakt;
    vanvørdande, svivyrdeleg
    Døme
    • foraktelege miner;
    • eit forakteleg blikk
    • brukt som adverb:
      • stire forakteleg på nokon;
      • fnyse forakteleg av forslaget
  2. som fortener forakt
    Døme
    • ein forakteleg person;
    • ei forakteleg handling
Artikkelside

få billig

Tyding og bruk

brukt for å uttrykkje forakt for noko eller nokon;
Sjå: billig
Døme
  • den typen kan dei få billig for han
Artikkelside
Side 1 av 3