Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 67 oppslagsord

flott 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt flot; trolig beslektet med flyte

Betydning og bruk

flat og jevn mark;

skogløs flate

Artikkelside

flott 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt flot; beslektet med flyte

Betydning og bruk

det å flyte
noe som flyter, særlig flytholt

Faste uttrykk

på flott
om fartøy eller lignende: flytende;
ikke på grunn

Artikkelside

flott 3

adjektiv

Opphav

fra lavtysk; nederlandsk vlot ‘svømmende’

Betydning og bruk

som flyter fritt;

flytende

Eksempel

få skipet flott

Artikkelside

flott 4

adjektiv

Opphav

fra lavtysk; samme opprinnelse som flott (

Betydning og bruk

som ser svært fin ut;
vakker (1), elegant (1), praktfull
Eksempel
- en flott figur;
- flotte byggverk
- brukt som adverb
  kle seg flott;
  det gikk flott
overdådig, luksuriøs
Eksempel
- ha flott vaner
- brukt som adverb
  leve flott
med gode resultater eller prestasjoner;
som er bra eller vellykket;
utmerket, glimrende
Eksempel
- en flott prestasjon;
- et flott arrangement;
- han har en flott sangstemme
- brukt som adverb
  de spilte flott under hele konserten

Artikkelside

flotte

verb

Faste uttrykk

flotte seg
spandere på seg;
leve raust;
briljere (med)
flotte seg med dyre konsertbilletter;
flotte seg med merkeklær

Artikkelside

storverk

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør verk (

Betydning og bruk

dåd (2) som det går gjetord om;
stordåd
Eksempel
- øve storverk
stort, flott bokverk
Eksempel
- storverket om Norges bygder kommer nå

Artikkelside

storveies, storveges

adjektiv

Opphav

etterleddet av vei med betydning ‘måte’

Betydning og bruk

som er svært bra;

storartet, flott

Eksempel

været var storveies

Artikkelside

stormannsgalskap

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å ville gi inntrykk av at en har bedre råd enn en i virkeligheten har
Eksempel
- å kjøpe så flott bil er et utslag av stormannsgalskap
folkelig betegnelse for megalomani

Artikkelside

stor

adjektiv

Opphav

norrønt stórr

Betydning og bruk

av betydelig utstrekning eller omfang;
diger, dryg, svær;
motsatt liten (1);
jamfør større, størst
Eksempel
- store hus;
- vokse seg stor og sterk;
- være stor for alderen;
- en stor by;
- de største landene i verden;
- en stor flokk;
- en stor familie;
- et stort smil
som gjør mye av seg;
betydelig, omfattende
Eksempel
- en stor bedrift;
- Norge har vært en stor eksportør av tørrfisk;
- tjene store penger;
- en stor del av innbyggerne;
- stor forskjell;
- i stor målestokk;
- gjøre noen en stor tjeneste;
- ikke spise stort
- brukt som adverb:
  hun gledet seg stort over suksessen;
  glede seg stort til noe;
  dominere stort
- brukt som substantiv
  kjøpe inn i stort
brukt ved angivelse av beløp, mål, vekt:
Eksempel
- et beløp, stort kr 45 000;
- huset er 104 m² stort
viktig, vesentlig (1)
Eksempel
- tidens store politiske spørsmål;
- det store spørsmål er…;
- en stor dag;
- trekke opp de store linjene;
- i store trekk;
- arbeide for større rettferdighet;
- en stor glede;
- en stor sorg;
- med største fornøyelse
høy (2, 3)
Eksempel
- ha store tanker om noen eller noe
sterk (6), drastisk, kvass (2, 3)
Eksempel
- bruke store ord
som har høy (sosial) stilling
Eksempel
- han er blitt en stor mann
dyktig, berømt
Eksempel
- en stor vitenskapsmann;
- en stor idrettsutøver;
- en av våre største skuespillere
- brukt som substantiv
  det blir nok noe stort av henne
overmodig
Eksempel
- være stor på det
ordentlig, riktig
Eksempel
- du er en stor tosk;
- han var en stor unge all sin tid
flott, fin
Eksempel
- ikke være stort vant;
- holde et stort selskap
full, hel
Eksempel
- den store kjærligheten;
- det store tomrom
ikke smålig (1)
Eksempel
- være stor nok til å innrømme en feil
brukt i utrop for å uttrykke overraskelse eller lignende
Eksempel
- du store Gud!
- du store verden!
- du store min!

Faste uttrykk

gjøre store øyne
sperre øynene opp av forbauselse
i det store og hele
alt i alt, stort sett, jevnt over
ikke stort annet
ikke særlig mer;
nesten bare
ikke se stort annet enn svarte skogen;
de fleste vet ikke stort annet om meg
ikke stort over
ikke særlig mer enn
han kan ikke være stort over 20 år;
ikke stort over minstepensjon
se stort på
vurdere i grove trekk uten å henge seg opp i detaljer;
være mild og overbærende
se stort på det
store og små
voksne og barn
store oktav
oktav (2) under lille oktav og to oktaver under enstrøken oktav
stort sett
vurdert samlet med mindre vekt på de enkelte detaljene;
vanligvis
være stor i kjeften
bruke sterke ord;
være skrytete
være stor på det
være kry eller overlegen

Artikkelside

snakke

verb

Opphav

av lavtysk snacken, opprinnelig lydord

Betydning og bruk

prate, samtale;
jamfør snakkes
Eksempel
- snakke sammen;
- snakke med hverandre;
- snakke på vegne av flere;
- snakke om andre ting;
- det er ikke noe å snakke om;
- vi har aldri snakket om det
skravle
Eksempel
- snakke i ett kjør;
- snakke seg fra noe;
- han snakker i vei om hobbyen sin
bruke sin taleevne
Eksempel
- barnet kunne ikke snakke ennå;
- snakke rent;
- snakke russisk
drøfte
Eksempel
- snakke forretninger
sladre
Eksempel
- de snakket om henne over hele byen
brukt i utrop om noe storartet
Eksempel
- snakk om flaks!
- du snakker om flott forestilling!

Faste uttrykk

snakke bort
bagatellisere (en sak eller et emne)
ikke snakk bort det barnet sier!
snakke etter munnen
jatte med
snakke for seg
ordlegge seg for saken sin
hun snakket godt for seg
snakke forbi hverandre
ikke forstå hverandre i en samtale
snakke frampå om
ymte, begynne å snakke om, gjøre hentydninger om
snakke noen rundt
overbevise, overtale eller narre noen ved hjelp av snakk;
rundsnakke
snakke noen til rette
snakke noen til fornuft;
irettesette
snakke over seg
tale i villelse
snakke til
- henvende seg til
  politikeren snakker til hele landet
- irettesette
  det nyttet ikke å snakke til bråkmakerne
snakke ut
si noe som ligger en på hjertet
de snakket ut om det de hadde opplevd

Artikkelside

Nynorskordboka 72 oppslagsord

flott 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt flot; truleg samanheng med flyte ( eller flot (

Tyding og bruk

flat og jamn mark;

skoglaus flate

Artikkelside

flot 3, flòt 3, flott 2

adjektiv

Opphav

frå lågtysk; samanheng med flyte (

Tyding og bruk

ikkje på grunn;

flytande

Døme

båten er flot;
få skipet flott

Artikkelside

flott 3

adjektiv

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

som ser svært fin ut;
vakker (1), elegant (1), praktfull
Døme
- eit flott hus;
- flott natur
- brukt som adverb
  ta seg flott ut
overdådig, luksuriøs
Døme
- ha flotte vanar
- brukt som adverb
  leve flott
med gode resultat eller prestasjonar;
som er bra eller vellykka;
framifrå (1), glimrande
Døme
- ein flott eksamen;
- det vart ein flott sommar
- brukt som adverb
  greie noko flott

Artikkelside

flotte

flotta

verb

Faste uttrykk

flotte seg
spandere på seg;
leve raust;
briljere (med)
flotte seg med luksuriøse hytter og dyre båtar

Artikkelside

stor

adjektiv

Opphav

norrønt stórr

Tyding og bruk

som tek mykje plass eller rom;
diger, dryg, svær;
motsett liten (1);
jamfør større, størst
Døme
- ei stor bygd;
- store hus;
- vekse seg stor og sterk;
- vere stor for alderen;
- ein stor flokk;
- ein stor familie;
- eit stort smil
som gjer mykje av seg;
monaleg, omfattande
Døme
- ei stor verksemd;
- Noreg har vore ein stor tørrfiskeksportør;
- tene store pengar;
- ein stor del av folket;
- stor skilnad;
- gjere stor skade;
- i stor målestokk;
- gjere nokon ei stor teneste;
- ikkje ete stort
- brukt som adverb
  han gledde seg stort over suksessen;
  glede seg stort til noko;
  dominere stort
- brukt som substantiv
  selje og kjøpe i stort
brukt ved oppgjeving av ein sum, eit mål, ei vekt
Døme
- eit stort beløp;
- huset er 104 m² stort
vesentleg (1), viktig
Døme
- eit av dei store politiske spørsmåla føre valet;
- det store spørsmålet er …;
- dra opp dei store linjene;
- i store drag;
- ei stor glede
høg (1, 3)
Døme
- ha store tankar om nokon eller noko
sterk (6), drastisk, kvass (2, 3)
Døme
- bruke store ord
som har høg (sosial) stilling
Døme
- vere ein stor mann i kommunen
dugande, vidkjend
Døme
- ho har vorte ein stor forskar;
- ein stor idrettsutøvar
- brukt som substantiv
  det blir nok noko stort av henne
ordentleg, retteleg
Døme
- du er ein stor tosk;
- han var ein stor unge all sin dag
fin, flott
Døme
- ikkje vere stort van;
- halde ein stor middag
full, heil;
fullstendig
Døme
- den store kjærleiken;
- det store tomrommet
ikkje småleg (1)
Døme
- vere stor nok til å vedgå ein feil
brukt i utrop for å gje uttrykk for overrasking eller liknande
Døme
- du store Gud!
- du store verda!
- du store min!

Faste uttrykk

gjere store auge
sperre auga opp av undring
i det store og heile
alt i alt, stort sett, jamt over
ikkje stort anna
ikke særlig mer;
nesten berre
ikkje sjå stort anna enn bilar på turen
ikkje stort over
ikkje særleg meir enn
ho kan ikkje vere stort over 20 år;
det kan ikkje vere stort over 20 grader
sjå stort på
vurdere i grov trekk utan å hefte seg ved detaljar;
vere mild og overberande
sjå stort på det
store og små
vaksne og barn
store oktav
oktav (2) under vesle oktav og to oktavar under einstroken oktav
stort sett
vurdert i heilskap med mindre vekt på dei einkilde detaljane;
vanlegvis
vere stor i kjeften
bruke sterke ord;
vere skrytete
vere stor på det
vere kry eller overlegen

Artikkelside

stram

adjektiv

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

som er tøygd eller stramma ut;
fast, strak, utspend
Døme
- stram line
som sit tett og fast kring noko
Døme
- beltet var for stramt;
- buksa sat stramt kring hoftene og låra
rak, spenstig;
fast, korrekt, skikkeleg
Døme
- ein stram fyr;
- gjere stram honnør
som tar seg godt ut;
flott, elegant
Døme
- han er verkeleg stram i den nye dressen
spent, stiv;
streng
Døme
- eit stramt drag om munnen;
- bli stram i maska
om mat: som smaker eller luktar skarpt og ramt;
sterk
Døme
- ei stram lukt
som det finst lite av eller er sterkt avgrensa;
hard, knapp, streng
Døme
- eit stramt budsjett;
- det er ein stram arbeidsmarknad;
- stramme tidsrammer

Faste uttrykk

på stram line
med avgrensa spelerom;
situasjon der ein må ta ulike omsyn
den finske presidenten balanserte på stram line mellom aust og vest

Artikkelside

storverk

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør verk (

Tyding og bruk

handling som det går gjetord om;
stordåd
flott, stort bokverk
Døme
- gje ut eit storverk om bygdene i Noreg

Artikkelside

storveges

adjektiv

Opphav

etterleddet av veg med tyding ‘måte’

Tyding og bruk

som er særs bra;

flott, storfelt

Døme

vêret var storveges

Artikkelside

storfelt

adjektiv

Opphav

av felle (

Tyding og bruk

som gjev eit ageleg inntrykk;
drusteleg, flott, mektig;
imponerande
Døme
- eit storfelt utsyn
som slår stort på;
djerv, vågal

Artikkelside

snakke

snakka

verb

Opphav

av lågtysk snacken, opphavleg lydord

Tyding og bruk

prate, samtale;
jamfør snakkast
Døme
- snakke saman;
- snakke med kvarandre;
- snakke på vegner av fleire;
- det er ikkje noko å snakke om;
- vi snakkar om alvorlege hendingar
skravle
Døme
- snakke i eit køyr;
- snakke seg frå noko;
- ho snakka uavbrote om barndomen sin
bruke taleevna si
Døme
- barnet kunne ikkje snakka enno;
- snakke russisk;
- snakke høgt
drøfte
Døme
- snakke forretningar
sladre
Døme
- dei snakkar om henne over heile byen
brukt i utrop om noko mektig
Døme
- snakk om flaks!
- du snakkar om flott resultat!

Faste uttrykk

snakke bort
leggje lita vekt på (ei sak eller eit emne)
ikkje snakk bort det barnet seier!
snakke etter munnen
jatte med
snakke for seg
argumentere for saka si
seljarane er gode til å snakke for seg
snakke forbi kvarandre
ikkje forstå kvarandre fordi dei snakkar frå ulike utgangspunkt
snakke frampå om
ymte om, byrje å snakke om, nemne
snakke nokon rundt
overtyde, overtale eller narre nokon ved hjelp av snakk;
rundsnakke
snakke nokon til rette/rettes
snakke nokon til fornuft;
irettesetje
snakke over seg
tale i ørska
snakke til
- vende seg til
  politikaren snakkar til heile landet
- irettesetje
  det nytta ikkje å snakke til bråkmakarane
snakke ut
seie noko som ligg ein på hjartet
dei snakka ut om det dei hadde opplevd

Artikkelside

Resultat per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 67 oppslagsord

flott 1I

Opphav

Betydning og bruk

flott 2II

Opphav

Betydning og bruk

Faste uttrykk

flott 3III

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

flott 4IV

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

flotte

Faste uttrykk

storverk

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

storveies, storveges

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

stormannsgalskap

Betydning og bruk

Eksempel

stor

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

snakke

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

Nynorskordboka 72 oppslagsord

flott 1I

Opphav

Tyding og bruk

flot 3III, flòt 3III, flott 2II

Opphav

Tyding og bruk

Døme

flott 3III

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Døme

flotte

flotta

Faste uttrykk

stor

Opphav

flott 1

flott 2

flott 3

flott 4

flott 1

flot 3, flòt 3, flott 2

flott 3