Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
409 treff
Bokmålsordboka
164
oppslagsord
emne
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
efna
Betydning og bruk
arbeide på
;
lage,
forme
(1)
Eksempel
emne
en skje
;
emne
til et skaft
ha i sinne
;
begynne, forberede
Eksempel
emne
på et arbeid
utvikle seg
;
tegne til
Eksempel
være emnet til noe stort
Artikkelside
emne
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
efni
;
samme opprinnelse som
evne
(
1
I)
Betydning og bruk
naturlig
eller
grovt tildannet stykke til å lage noe av
;
råstoff
,
virke
(
1
I
, 2)
Eksempel
del deigen opp i 15
emner
;
finne et godt emne til økseskaft
som etterledd i ord som
brødemne
fysisk materiale
;
stoff
(1)
,
substans
(2)
som etterledd i ord som
næringsemne
sak som en tar for seg
;
tema
(1)
;
del av et fag
Eksempel
et innfløkt
emne
;
ta opp et
emne
;
emnet
er utdebattert
;
dette er
emne
for diskusjon
;
finne nye
emner
å skrive om
;
undervise i flere emner
som etterledd i ord som
samtaleemne
stridsemne
det som noe utvikler seg av
;
begynnelse
,
kime
(
1
I)
som etterledd i ord som
fruktemne
frøemne
person som har forutsetning for
eller
er tiltenkt å bli noe bestemt
Eksempel
finne et godt emne til ny direktør
som etterledd i ord som
kongsemne
Artikkelside
emmen
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
om mat, smak eller lukt: ufrisk og søtlig
;
kvalmende,
vammel
Eksempel
emmen frukt
;
en emmen lukt fra kjøkkenet
Artikkelside
stofflig
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
materiell
(
2
II)
,
konkret
(
3
III
, 1)
;
jamfør
stoff
(1)
Eksempel
maleriet er stofflig og har fine farger
som angår emne
;
jamfør
stoff
(3)
Eksempel
hva det
stofflige
angår, er boka interessant
Artikkelside
stoff
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
lavtysk
og
gammelfransk
;
opprinnelig
kanskje fra
gresk
Betydning og bruk
fysisk materiale
;
emne
(
1
I
, 2)
;
substans
(2)
Eksempel
brennbart
stoff
;
kjemiske
stoffer
som etterledd i ord som
grunnstoff
råstoff
tilsetningsstoff
tøy
(
2
II
, 1)
,
klede
(
1
I
, 2)
,
tekstil
(
1
I)
Eksempel
det er et nydelig
stoff
i den dressen
;
vi kjøpte
stoff
til å sy en ny anorakk
som etterledd i ord som
blondestoff
kjolestoff
silkestoff
innhold i
for eksempel
fortelling, artikkel eller vitenskapelig arbeid
;
materiale
(2)
,
tilfang
Eksempel
han har
stoff
til flere romaner
;
gå igjennom stoffet på nytt
som etterledd i ord som
bakgrunnsstoff
kjendisstoff
sensasjonsstoff
anlegg
(5)
;
to
(
1
I
, 2)
Eksempel
det er godt
stoff
i den gutten
narkotisk middel
Eksempel
de misbruker
stoff
;
hun går på
stoff
bunnstoff
til fartøy
Artikkelside
tema
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
gresk
thema
‘noe som er stilt opp’
Betydning og bruk
noe en snakker om
;
emne for framstilling eller diskusjon
Eksempel
et tilbakevendende tema
;
tema for kveldens debatt er alkoholpolitikk
melodi som et musikkstykke er bygd over
Eksempel
variasjoner over et
tema
emne, idé som kan leses ut av en bok, et bilde
eller lignende
Eksempel
et sentralt tema i forfatterskapet er fordommer og hykleri i samfunnet
Artikkelside
tunnelsyn
,
tunellsyn
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å ha avgrenset synsfelt på grunn av sykdom på netthinnen eller synsnerven
Eksempel
synsforstyrrelser, tunnelsyn og blinde flekker
det å se ensidig på en sak eller et emne
;
trangsyn
,
sneversyn
Eksempel
etterforskningen har vært preget av tunnelsyn
Artikkelside
studiering
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
gruppe av personer som i fellesskap studerer et bestemt emne
;
studiesirkel
,
studiegruppe
Eksempel
være med i en studiering om lokalhistorie
Artikkelside
ta
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
taka
Betydning og bruk
gripe med hendene eller redskap (og holde fast eller flytte)
Eksempel
ta tauet
;
ta fatet og sett det på bordet
;
hun tok hardt i armen min
;
ta fram koppene
;
han har tatt opp lekene fra gulvet
;
han tar boka ut av bokhylla
;
hun tok duken av bordet
fange
;
få tak i
Eksempel
ta laksen i garn
;
en målmann som tar alle baller
;
tyvene ble tatt
;
ta noen på fersk gjerning
tilegne seg
;
skaffe, hente
;
kreve
;
stjele
Eksempel
ta det en kan få
;
ta lærdom av noe
;
ta hjem varer
;
hvor skal jeg ta penger fra?
sitatet er tatt fra Bjørnson
;
de tok inn kr 15000 på loppemarkedet
;
banken tok høy rente
;
ta kr 500 for turen
;
ta lommeboka fra noen
;
forskere som tar andres ideer
få kontroll over
;
tiltvinge seg
;
erobre
Eksempel
ta en by
;
ta over styre og stell
;
de tok festningen
;
de har tatt makten i landet
;
ta kommandoen
;
ta noe i besittelse
;
hun tar roret
;
faen ta deg!
han tok henne med vold
banke opp
;
straffe
;
drepe
;
slakte
Eksempel
bare vent, jeg skal nok ta deg!
reven tok hønene
;
vi skal ta grisen i morgen
få til å forsvinne
;
fjerne
Eksempel
nabohuset tok all utsikten
;
ta luven fra konkurrentene
;
ta blindtarmen
;
ta stingene
;
ta noe vekk
føre inn i en ny tilstand
;
overmanne, gripe
Eksempel
sinnet tok henne
;
gråten tar ham
komme borti
;
berøre, nå
Eksempel
ikke ta på maleriet!
ta seg i håret
;
hun tok seg for pannen
;
hun har aldri tatt i et ratt
;
flyet tok bakken
;
de tar land lenger mot nord
virke på en overflate
;
kjennes, merkes
;
slite
Eksempel
høvelen tar dårlig
;
de nye skoene tar over vristen
;
sola tok godt
;
sykdommen hadde tatt på henne
;
oppstigningen tar på kreftene
føre til et bestemt resultat
Eksempel
epidemien tok livet av mange
;
arbeidet tar nesten knekken på ham
utføre en oppgave
;
lage, gjøre
;
fotografere
Eksempel
ta oppvasken
;
han tok en kopi
;
de tok mange bilder i ferien
ha evne til å klare
;
mestre
Eksempel
hun tar alt med en gang
;
sjekta tar sjøen best
vinne, oppnå
Eksempel
ta sølvmedalje i roing
;
ta knekten med esset
;
ta stikk
gjøre bruk av
Eksempel
ta noe som mønster
;
ta tiden til hjelp
;
jeg vil ikke ta det ordet i min munn
velge blant flere muligheter
;
plukke ut
Eksempel
hvilken lue skulle han ta?
ta parti for noen
;
ta noen i lære hos seg
;
ta noen som vitne
;
du tar vel en sjekk?
hver tar sin, så tar jeg min
få i seg mat, drikke, medisin
eller lignende
Eksempel
ta tran
;
ta jernpiller
;
de tok en matbit før de dro
;
jeg har tatt meg en dram
måle
(1)
Eksempel
ta mål
;
ta temperaturen
;
ta pulsen
ha en viss utstrekning i tid eller rom
Eksempel
reisen tok lang tid
;
turen tar en uke
;
sofaen tar stor plass
ha plass til
;
romme
Eksempel
flasken tar en liter
;
salen kan ta 450 personer
bevege seg eller føre i en bestemt retning, på en bestemt måte eller med et bestemt framkomstmiddel
Eksempel
ta til skogs
;
ta til venstre
;
ta veien over heia
;
ta skipet inn fjorden
;
ta los om bord
;
de tok trappa i to sprang
;
ta toget
;
hun tok sykkelen til butikken
reagere eller oppfatte på en bestemt måte
;
forstå, tolke
Eksempel
ta det med ro
;
han tar alt med et smil
;
de tok det tungt
;
ta feil
;
han tok det med fatning
;
hun tok det de sa bokstavelig
;
ta noe på den rette måten
;
ta noen med det gode
;
de tok henne for en annen
brukt i uttrykk for å mene noe eller gjøre noe for å endre en tilstand, utvikling
eller lignende
;
utføre en bestemt handling
Eksempel
ta stilling til noe
;
ta avstand fra noe
;
ta ordet
;
ta følgene
;
hun tok mot til seg
;
ta til gjenmæle
;
ta i ed
;
ta sjansen
;
ta hevn
;
ta avskjed
;
ta eksamen
;
ta seg en tur
;
ta til våpen
brukt i uttrykk for at noe endrer seg på en bestemt måte
;
utvikle
Eksempel
ta form
;
ta fyr
;
treet tok skade
brukt i en konstruksjon med ‘og’ og et annet verb: gjøre, utføre (det som det andre verbet angir)
Eksempel
jeg tar og går ut
i grammatikk
: følges av et bestemt ledd
;
kreve en viss form av et tilknyttet ord
Eksempel
et verb som tar objekt
;
preposisjonen ‘til’ tar genitiv i norrønt
Faste uttrykk
ta av
fjerne (fra)
ta av lokket
;
han tok av lua
;
han ble tatt av saken
gi ly
skogen tar av for vinden
spakne
vinden tar av
gå ned i vekt
ta av tre kilo
;
han har tatt av litt i det siste
begynne å stige for alvor
;
nå de store høyder
det var i fjor at salget virkelig tok av
legge til side
;
holde av
;
reservere
ta av en vare til noen en kjenner
;
de har tatt av noen plasser på første benk
lette fra bakken
flyet tok av
vike av fra en retning
ta av til høyre i krysset
ta av seg
kle av seg
ta etter
herme etter
;
etterligne, kopiere
ta for seg
snakke alvorlig med
;
formane
han tok sønnen for seg
forsyne seg godt
hun tok for seg av godsakene
ha som emne
;
drøfte
foredraget tok for seg det siste krigsåret
ta i
anstrenge seg
;
gjøre en innsats
ta igjen
nå igjen
;
innhente
syklisten tok meg igjen
gjøre motstand
;
hevne
barn som aldri tar igjen når de blir slått
gjøre opp for
;
kompensere
ta igjen for mange dårlige år
ta imot
fange opp
;
motta
han tar imot ballen
ønske velkommen (og slippe inn)
ta imot gjestene
finne seg i å få
han tok ofte imot juling
ta med
føre med seg
;
la få være med
han tok med seg sykkelen på toget
;
ta med barna til byen
inkludere i en helhet
;
ta hensyn til
;
regne med
vi tar med oss alt det positive
ta opp
gi plass til (på skole)
ta opp elever
skaffe seg ved å låne
ta opp lån
legge fram (en sak
eller lignende
)
ta opp noe til drøfting
;
ta opp problemet med ledelsen
gjøre opptak av lyd eller bilde
ta over
ta til eie eller i bruk noe som andre har eid eller brukt
ta over gården etter foreldrene
ta på seg ansvar, plikt
eller lignende
som en annen har hatt
ta over som justisminister
komme i stedet for
automatisering har tatt over for manuell arbeidskraft
ta på
føre med seg slit og strev
det tar på å være på reise hele tiden
ta på seg
kle på seg
si seg villig til å ta ansvar for
;
påta seg
ta på seg en oppgave
;
hun tok på seg skylden
ta rede på
finne ut
ta rede på hvem som eier bilen
ta seg
bli drektig
ta seg av
gjøre, utføre
ta seg av alt det praktiske
ha omsorg for
de tok seg av sin gamle far
ta seg for
gripe etter noe å holde seg i
;
finne feste
hun snublet og måtte ta seg for
ta seg fram
bevege seg framover
ta seg fram i dyp snø
ta seg inn
komme seg inn
de tok seg inn gjennom vinduet
få igjen krefter
;
samle seg
ta seg inn etter VM
ta seg opp
bli bedre
;
rette seg
bli sterkere
;
øke
vinden tok seg opp
ta seg til
(begynne å) gjøre
;
foreta seg
hva skal vi ta oss til?
ta seg ut
drive seg til det ytterste
arte seg eller se ut (på en bestemt måte)
dette tar seg dårlig ut
ta til
begynne, starte
ta til med hogsten
;
det tok til å regne
ta ut
hente ut (gode, verdi
eller lignende
)
ta ut penger
;
ta ut pensjon
;
hun tok ut fem feriedager
velge ut (personer) til konkurranse
eller lignende
ta ut laget
skaffe offentlig kunngjøring om
ta ut skilsmisse
;
ta ut tiltale
Artikkelside
studiereise
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
reise en gjør for å forske på et spesielt emne
Artikkelside
Nynorskordboka
245
oppslagsord
emne
2
II
emna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
efna
Tyding og bruk
arbeide på
;
lage,
forme
Døme
emne ei skei
;
emne til eit skaft
ha i sinne
;
byrje på, førebu
Døme
emne på eit arbeid
;
han emnar på ein tur
;
setje i verk planen dei i lang tid hadde emna på
Faste uttrykk
emne seg til
utvikle seg, lage seg
;
teikne til
barnet emnar seg godt til
;
almeskogen emna seg til att
Artikkelside
emne
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
efni
;
same opphav som
evne
(
1
I)
Tyding og bruk
naturleg
eller
grovt utforma stykke til å lage noko av
;
råstoff
,
vyrke
(
2
II)
Døme
del deigen opp i høvelege emne til flatbrødleivar
;
ho øksa emne til ei skei
som etterledd i ord som
brødemne
fysisk materiale
;
stoff
(1)
,
to
(
2
II
, 1)
,
substans
(2)
Døme
faste emne
;
vatn er eit flytande emne
som etterledd i ord som
fargeemne
næringsemne
sak som ein tek for seg
;
tema
(1)
;
del av eit fag
Døme
eit viktig emne
;
drøfte eit emne
;
saka vart eit emne for debatt
;
ta munnleg eksamen i emnet
som etterledd i ord som
samtaleemne
stridsemne
det som noko utviklar seg av
;
byrjing
(1)
,
kime
(
1
I)
Døme
dette er emne til noko stort
som etterledd i ord som
fruktemne
frøemne
person som er eigna
eller
etla til å bli noko særskilt
Døme
han er eit godt emne
som etterledd i ord som
kongsemne
Artikkelside
emmen
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
om mat, smak eller lukt: ufrisk og søtleg
;
kvalm
(
2
II
, 2)
,
vammel
Døme
emmen smak
;
ei emmen lukt av kjellar
Artikkelside
fordjupingsoppgåve
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
skriftleg oppgåve med sjølvvalt emne
Døme
fordjupingsoppgåve i musikk
Artikkelside
dreie
dreia
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
få til å svive rundt ein akse
;
sveive
,
svinge
(2)
,
snu
(
2
II
, 1)
,
vri
(
2
II
, 1)
Døme
dreie rattet
;
dreie på rattet
;
dreie på hovudet
ta ei ny retning
Døme
vinden dreier vestleg
runde til, forme (eit emne som roterer) med skjerereiskap
;
svarve
(2)
Døme
dreie ein bolle
forme,
til dømes
leirgods, ved hjelp av
dreieskive
(1)
slå
(
2
II
, 1)
Døme
dreie til ein
Faste uttrykk
dreie av
manøvrere frå vinden eller kursen
dreie hovudet rundt på
gjere nokon forvirra
;
gjere nokon forelska i seg
dreie rundt veslefingeren
ha makta over
dreie seg om
snu seg rundt
dreie seg om på hælen
handle om, gjelde
det er pengar att, det kan dreie seg om 50 000 kr
Artikkelside
ro
5
V
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
róa
Tyding og bruk
drive fram eit fartøy i vatn med bruk av årer
;
skysse
eller
frakte i robåt
Døme
ro båten i land
;
ro over fjorden
;
ro folk ut til øya
vere på fiske med robåt
eller
annan fiskebåt
Døme
sonen ror i Stamsund
gjere rørsler som liknar på det å
ro
(
5
V
, 1)
Døme
endene rodde ute på sundet
;
ørna rodde gjennom lufta
prøve å snakke seg vekk frå eit utriveleg emne
;
bortforklare
Døme
politikarane ror for harde livet
Faste uttrykk
ro fiske
drive fiske med robåt
han har rodd fiske i årevis
ro i land
få i stand til slutt, etter ein viss innsats
handballaget rodde i land ein velfortent siger
;
dei rodde arrangementet trygt i land
ro seg i land
kome seg ut av ein floke (ved å endre taktikk)
ro seg ut
gje seg i kast med noko som ein ikkje maktar
;
gå over streken
dei har rodd seg for langt ut i eit område som dei ikkje har kompetanse på
;
ro seg ut i ein håplaus diskusjon
ro seg ut av
kome seg ut av ein floke (ved å endre taktikk)
forsøke å ro seg ut av dei vanskelege diskusjonane
Artikkelside
tråd
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
þráðr
;
samanheng
med
dreie
Tyding og bruk
tynn snor av tekstil
eller
anna materiale
Døme
sy med nål og tråd
;
træ i tråden
;
spinne ein tråd av ull
som etterledd i ord som
bektråd
nylontråd
ståltråd
ulltråd
samanheng i ei historie, utvikling, ein diskusjon eller liknande
;
jamfør
raud tråd
Døme
eg finn ingen tråd i framstillinga
;
nøste opp dei viktigaste trådane i historia
nettstad, chat eller anna digitalt forum der ein kan diskutere eit særskilt emne
;
jamfør
diskusjonstråd
Døme
på jobben har vi ein felles tråd for sosiale sprell
;
mange melde seg på i tråden om formuesskatt
Faste uttrykk
henge i ein tynn tråd
om tiltak, prosjekt
eller liknande
: berre så vidt kunne bergast
i tråd med
i samvar med
;
som følgje av
leve i tråd med eigne verdiar
;
vedtaket er heilt i tråd med reglane
knute på tråden
usemje mellom vener, kjærastar, partnarar
eller liknande
;
mellombels uvenskap
det er knute på tråden mellom familiane
;
diplomatiske knutar på tråden
laus tråd
uoppklara omstende eller spor
drapsvåpenet er framleis ein laus tråd
;
historia har mange lause trådar
lett på tråden
som har mange seksualpartnarar
;
promiskuøs
miste tråden
gå surr i samanhengen
miste tråden i resonnementet
på tråden
i andre enden i ein telefonsamtale
ha mormor på tråden
samle trådane
setje saman den overordna samanhengen i noko basert på mange ulike opplysningar
forsøkje å samle trådane frå litteraturhistoria
;
vi må få samla trådane i saka
slå på tråden
ringje opp
;
telefonere
ta opp tråden
byrje att med noko ein har gjort tidlegare
ta opp tråden frå førre møte
;
ta opp att tråden med den årlege teltturen
trekkje i trådane
dirigere eller kontrollere noko utan å ha ein synleg framskoten plass
trekkje i trådane i det kriminelle miljøet
utan ein tråd
heilt naken
Artikkelside
stoffleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
konkret
(
3
III
, 1)
,
materiell
(
2
II)
,
røynleg
;
jamfør
stoff
(1)
Døme
kunstnaren er oppteken av det stofflege uttrykket
som gjeld emne
;
jamfør
stoff
(3)
Døme
det
stofflege
utvalet i boka er skeivt
Artikkelside
stoff
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
lågtysk
og
gammalfransk
;
opphavleg
kanskje frå
gresk
Tyding og bruk
fysisk materiale
;
emne
(
1
I
, 2)
;
substans
(2)
Døme
eldfast stoff
;
kjemiske stoff
som etterledd i ord som
grunnstoff
råstoff
sprengstoff
tøy
(
2
II
, 1)
,
klede
(
1
I
, 2)
,
tekstil
(
1
I)
Døme
det er eit godt stoff i dressen
;
eg skal kjøpe stoff og sy nye puter til sofaen
som etterledd i ord som
bomullsstoff
gardinstoff
ullstoff
innhald i
til dømes
forteljing, artikkel eller vitskapleg arbeid
;
materiale
(2)
,
tilfang
Døme
ho har nok stoff til fleire avhandlingar
;
gå gjennom stoffet saman
som etterledd i ord som
bakgrunnsstoff
førstesidestoff
kulturstoff
anlegg
(5)
;
to
(
2
II
, 2)
Døme
det er godt stoff i den jenta
narkotisk middel
Døme
eg mistenkjer at dei bruker stoff
;
han gjekk på stoff i mange år
botnstoff
til fartøy
Artikkelside
tunnelsyn
,
tunellsyn
substantiv
inkjekjønn eller hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å ha avgrensa synsfelt på grunn av sjukdom på netthinna eller synsnerva
Døme
synsforstyrringar, tunnelsyn og blinde flekkar
det å sjå einsidig på ei sak eller eit emne
;
trongsyn
,
sneversyn
Døme
gangsynet var erstatta med tunnelsyn
Artikkelside
1
2
3
…
25
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
25
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100