Nynorskordboka
spesialisere
spesialisera
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å spesialiseraå spesialisere | spesialiserer | spesialiserte | har spesialisert | spesialiser! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
spesialisert + substantiv | spesialisert + substantiv | den/det spesialiserte + substantiv | spesialiserte + substantiv | spesialiserande |
Opphav
frå franskTyding og bruk
utdanne seg innanfor, halde seg til eit fast, avgrensa emne, område eller liknande
Døme
- spesialisere seg i indremedisin;
- firmaet har spesialisert seg på fotoutstyr