Bokmålsordboka
spesialisere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å spesialisere | spesialiserer | spesialiserte | har spesialisert | spesialiser! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| spesialisert + substantiv | spesialisert + substantiv | den/det spesialiserte + substantiv | spesialiserte + substantiv | spesialiserende |
Opphav
fra franskBetydning og bruk
refleksivt: utdanne seg innenfor, konsentrere seg om et bestemt, avgrenset område
Eksempel
- spesialisere seg i indremedisin;
- firmaet har spesialisert seg på fotoutstyr