Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
3754 treff

Bokmålsordboka 1866 oppslagsord

eldre

adjektiv

Opphav

norrønt ellri, sen norrønt eldri, beslektet med engelsk old, jamfør tysk alt ‘gammel’, komparativ av gammel; jamfør eldst

Betydning og bruk

  1. av høyere alder
    Eksempel
    • du er eldre enn meg;
    • eldre steinalder
  2. nokså gammel;
    Eksempel
    • eldre arbeidere;
    • en eldre dame;
    • i eldre tid;
    • eldre språk
    • brukt som substantiv: gamle mennesker
      • de eldre
  3. som har vært lenge på et sted, i et yrke eller lignende
    Eksempel
    • han er eldre i jobben enn kollegaen

Faste uttrykk

  • den eldre
    brukt etter navn: den eldste av to med samme navn (ofte far og sønn);
    forkortet d.e.
    • Pieter Brueghel den eldre
  • den eldre generasjonen
    ofte brukt om foreldregenerasjonen eller i sammenligninger mellom de etablerte versus de nye
    • norske ledere fra den eldre generasjonen
  • på sine eldre dager
    i alderdommen
Artikkelside

gammel, gammal

adjektiv

Opphav

norrønt gamall, jamfør eldre; eldst

Betydning og bruk

  1. som har levd lenge;
    av høy alder;
    merket av elde
    Eksempel
    • en gammel mann;
    • den gamle kvinnen;
    • den gamle hunden;
    • se gammel ut;
    • bli gammel før tiden
    • brukt som substantiv:
      • unge og gamle
  2. om ting: som har vært til eller vært i bruk lenge;
    dårlig på grunn av elde;
    Eksempel
    • et gammelt hus;
    • gamle klær;
    • gammelt brød;
    • verdifulle, gamle bilder;
    • de gamle møblene var de fineste;
    • dette er bare noe gammelt skrap
    • brukt som adverb:
      • det lukter gammelt av sengetøyet
  3. Eksempel
    • gamle fraser;
    • gamle takter;
    • han var fortsatt den gamle, gode;
    • av godt, gammelt merke;
    • en god, gammel skikk;
    • det er den gamle historien;
    • et gammelt ord sier at …
    • brukt som substantiv:
      • de kombinerte gammelt og nytt da de innredet huset
  4. som har sitt opphav i fortiden;
    som har vart lenge
    Eksempel
    • vi er gamle venner;
    • gammelt vennskap;
    • gammel gjeld;
    • slå den gamle rekorden
  5. som har vært lenge i en bestemt rolle, et bestemt yrke eller lignende;
    Eksempel
    • en gammel jeger;
    • en gammel kjenning av politiet;
    • uttale seg som gammel sjømann;
    • være gammel i gamet
  6. som var før;
    tidligere
    Eksempel
    • her gikk den gamle veien;
    • i gammel tid;
    • de gamle romere;
    • både den gamle og den nye læreren møtte opp
  7. av en viss alder
    Eksempel
    • hun er 17 år gammel;
    • hvor gammel er du?
    • ikke være gammel nok til å kjøpe alkohol

Faste uttrykk

  • den gamle verden
    fellesbetegnelse for de verdensdelene som oldtidens europeere kjente: Europa, Asia og Afrika;
    til forskjell fra den nye verden
  • fra gammel tid
    fra langt tilbake i tid
    • ritualer, guder og seremonier fra gammel tid
  • fra gammelt av
    fra lang tid tilbake (og fremdeles)
    • her har det fra gammelt av vært drevet reindrift
  • gammel vane er vond å vende
    det er vanskelig å legge av seg en innarbeidet vane
  • i gamle dager
    før i tiden
  • i gammel tid
    før i tiden
  • på sine gamle dager
    i alderdommen
  • ved det gamle
    som før;
    uendret
Artikkelside

linje

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fra latin linea, av linum ‘lin’, opprinnelig ‘tråd av lin’; jamfør line

Betydning og bruk

  1. smal stripe, (tenkt) strek
    Eksempel
    • en stiplet linje;
    • en notatblokk med linjer til å skrive på;
    • stien skar seg i en nesten rett linje gjennom skogen
  2. i matematikk: størrelse med bare én dimensjon
    Eksempel
    • trekke en linje mellom to punkter
  3. omriss eller kontur som danner en (tenkt) strek langs ytterkantene av noe
    Eksempel
    • linjene i landskapet;
    • en bil med fine linjer
  4. vannrett rad eller rekke av ord, tall, noter eller lignende
    Eksempel
    • et vers på fire linjer;
    • skriv noen linjer om hvordan du har det!
    • svaret står på tredje linje;
    • spille første linje av sangen på gitar
  5. rad, rekke eller sjikt av personer, enheter eller lignende
    Eksempel
    • soldatene stod på linje ved siden av hverandre;
    • være i fremste linje i arbeidet mot doping
  6. rekke av slektninger oppover eller nedover i generasjonene;
    slektslinje, slektsgren
    Eksempel
    • etterkommere i rett nedstigende linje
  7. forbindelse mellom hendelser, fenomener og lignende
    Eksempel
    • boka ble begynnelsen på en oppadgående linje i forfatterskapet
  8. kanal eller forbindelse som muliggjør kommunikasjon;
    Eksempel
    • brudd på linja;
    • rydde linja før neste tog
  9. framgangsmåte;
    Eksempel
    • de er enige om de store linjene;
    • ha helt klare linjer for hva de må gjøre når en krise oppstår;
    • føre en hard linje i forhandlingene;
    • ulike mediers redaksjonelle linje
  10. i Forsvaret: mobiliseringsstyrke av de 15 yngste årsklassene av vernepliktige;
    til forskjell fra landvern
  11. eldre betegnelse for studieretning
    Eksempel
    • praktisk eller teoretisk linje;
    • allmennfaglig linje
  12. i bestemt form: ekvator
    Eksempel
    • passere linja
  13. eldre lengdemål lik ¹⁄₁₂ tomme

Faste uttrykk

  • arbeid i linje
    arbeid som er direkte knyttet til produksjon;
    jamfør stab (2)
  • holde linjen
    vente eller fortsette å lytte i telefonen
    • vennligst hold linjen
  • lese mellom linjene
    forstå noe som ikke er direkte uttrykt
  • over hele linja
    for alle;
    blant alle uten unntak
    • i en periode har vi måttet kutte over hele linja
  • på linje med
    1. på samme måte som
      • bli vurdert på lik linje med andre søkere
    2. nokså lik; jevngod med
      • tilbudet deres er på linje med de beste i utlandet
  • stamme fra noen i like linje
    nedstamme direkte gjennom bare mannlige ledd (10)
  • være på linje
    ha samme syn, være enig
    • i denne saken er vi faktisk helt på linje
Artikkelside

tømmerfløting, tømmerfløyting

substantiv hunkjønn eller hankjønn

tømmerfløtning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør fløte (3

Betydning og bruk

om eldre forhold: det å transportere tømmer i et vassdrag
Artikkelside

ti 2

adverb

Opphav

norrønt (fyrir) því (at), dativ entall av pronomen þat ‘det’

Betydning og bruk

  1. i eldre språk: av den grunn
    Eksempel
    • et barn er født i Betlehem, ti gleder seg Jerusalem
  2. i eldre språk, brukt som konjunksjon: av den grunn at;
    Eksempel
    • Harald var konge, ti han samlet riket
Artikkelside

tåte 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. gummihylster med hull i til å ha rundt en flaskeåpning til å suge av;
  2. munn
    Eksempel
    • hold tåta på deg!
  3. om eldre forhold: liten pose med oppbløtt mat til å suge på for spedbarn
Artikkelside

varselpinne, varselspinne

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. mest om eldre forhold: tverrpinne med refleks til å feste på tvers bak på en sykkel
  2. pinne med varsel om sletting av en grav som er satt opp ved en gravstein
Artikkelside

vaskestell

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

mest om eldre forhold: sett med mugge, vaskevannsfat og såpekopp
Eksempel
  • i det gamle slottet var samtlige soveværelser utstyrt med rosemalte vaskestell;
  • stille ut den gamle grevens vaskestell
Artikkelside

ulk

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som ulke (1

Betydning og bruk

  1. fisk med bredt, flattrykt hode i ordenen Scorpaeniformes;
  2. eldre, erfaren og værbitt sjømann;
Artikkelside

tutor

substantiv hankjønn

Uttale

tuˊtor eller  tjuˊter

Opphav

latin ‘formynder’

Betydning og bruk

om eldre forhold: verge (1 for umyndig person
Artikkelside

Nynorskordboka 1888 oppslagsord

eldre

adjektiv

Opphav

norrønt ellri, seint norrønt eldri, samanheng med engelsk old, jamfør tysk alt ‘gammal’, komparativ av gammal; jamfør eldst

Tyding og bruk

  1. av høgare alder, frå lenger tilbake
    Døme
    • du er eldre enn eg;
    • eldre steinalder
  2. nokså gammal;
    Døme
    • eit eldre ektepar;
    • ein eldre mann;
    • i eldre tid;
    • eldre hus;
    • eit eldre blogginnlegg
    • brukt som substantiv: gamle menneske
      • dei eldre;
      • fest for eldre
  3. som har vore lenger på ein stad, i eit yrke eller liknande
    Døme
    • ho er eldre i stillinga enn han

Faste uttrykk

  • den eldre
    brukt etter namn: den eldste av to med same namn (ofte far og son);
    forkorta d.e.
    • Kristian Elster den eldre
  • den eldre generasjonen
    ofte brukt om foreldregenerasjonen eller i samanlikningar mellom dei etablerte versus dei nye
    • samle inn forteljingar frå den eldre generasjonen i bygda
  • på sine eldre dagar
    i alderdomen
Artikkelside

gammal, gamal

adjektiv

Opphav

norrønt gamall, jamfør eldre; eldst

Tyding og bruk

  1. som har levd lenge;
    merkt av elde
    Døme
    • ein gammal mann;
    • den gamle kvinna;
    • den gamle hesten;
    • gamle folk;
    • bli gammal og grå;
    • bli gammal før tida
    • brukt som substantiv
      • dei gamle i samfunnet;
      • både gamle og unge var samla
  2. om ting: som har vore til eller vore i bruk lenge;
    dårleg som følgje av elde;
    Døme
    • ei gammal stove;
    • gamle klede;
    • ein gammal ljå;
    • ei verdifull gammal sølje;
    • ta vare på dei gamle trehusa;
    • noko gammalt skrap;
    • gammal mat
    • brukt som adverb
      • det luktar gammalt av fisken
  3. Døme
    • gamle segner;
    • gamle viser;
    • gamle sanningar;
    • den same gamle leksa;
    • på den gamle måten
    • brukt som substantiv:
      • gammalt og nytt side om side;
      • fortelje gammalt
  4. med opphav i fortida;
    som har eksistert lenge (slik det no er)
    Døme
    • gamle vener;
    • gammal usemje;
    • gammal venskap;
    • gammal gjeld;
    • garden er gammal i ætta
  5. som har vore lenge i ei viss rolle, eit visst yrke eller liknande;
    Døme
    • ein gammal tråvar;
    • du er den gode gamle;
    • vere gammal i tralten;
    • han vart ikkje gammal der i garden
  6. som var før;
    tidlegare
    Døme
    • den gamle vegen gjekk der;
    • i det gamle Hellas;
    • den gamle og den nye formannen;
    • dei gamle romarane;
    • den gamle teljemåten;
    • det gamle året
    • brukt som adverb
      • gammalt var det slik
  7. av ein viss alder
    Døme
    • ho er ti år gammal;
    • kor gammal er du?
    • eg er like gammal som du;
    • ho er ikkje gammal nok til å byrje på skulen

Faste uttrykk

  • den gamle verda
    fellesnemning for dei verdsdelane som oldtidas europearar kjende til: Europa, Asia og Afrika;
    til skilnad frå den nye verda
  • etter gammalt
    som før i tida
    • slik seier dei etter gammalt
  • frå gammal tid
    frå langt attende i tid
    • kjende julesongar frå gammal tid
  • frå gammalt av
    frå langt attende i tid (og framleis)
    • her har dei drive med ysting av geitemjølk frå gammalt av
  • gammal vane er vond å vende
    det er vanskeleg å leggje av seg ein innarbeidd vane
  • i gamle dagar
    før i tida
  • i gammal tid
    før i tida
  • med/ved det gamle
    som før;
    uendra
  • på sine gamle dagar
    i alderdomen
Artikkelside

kompliment

substantiv inkjekjønn eller hankjønn

Uttale

komplemanˊg

Opphav

same opphav som komplement

Tyding og bruk

  1. rosande omtale retta til ein person;
    Døme
    • gje komplimentar;
    • ho fekk ein kompliment for dialekten sin
  2. om eldre forhold: bukk eller neiing for å uttrykkje vørdnad
Artikkelside

flaske 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt flaska; truleg samanheng med flette (4 , opphavleg ‘behaldar med nettverk kring’

Tyding og bruk

  1. sylinderforma behaldar med trong opning øvst, særleg brukt til å ha drikkevarer eller andre væsker i
    Døme
    • saft på flaske;
    • drikke av flaska
  2. innhald i ei flaske (1, 1)
    Døme
    • drikke opp heile flaska
  3. om eldre forhold: lagga trekar

Faste uttrykk

Artikkelside

linje, line 2

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom tysk, frå latin linea, av linum ‘lin’, opphavleg ‘tråd av lin’; jamfør line (1

Tyding og bruk

  1. (tenkt) strek, smal stripe
    Døme
    • ei skriveblokk med linjer;
    • ei prikka linje;
    • han gjekk i ei rett linje gjennom skogen
  2. i matematikk: storleik med berre éin dimensjon
    Døme
    • trekkje ei bein linje mellom to punkt
  3. omriss eller kontur som dannar ei (tenkt) linje (1) langs ytterkantane av noko
    Døme
    • linjene i landskapet;
    • ein bil med fine linjer
  4. vassrett rad eller rekkje av ord, tal, notar eller liknande
    Døme
    • eit vers på fire linjer;
    • send meg nokre linjer om korleis du har det!
    • du finn svaret på nedste linja
  5. rad, rekkje eller sjikt av personar, einingar eller liknande
    Døme
    • soldatane stod oppstilte på linje ved sida av kvarandre;
    • dette plasserer oss i fremste linje internasjonalt
  6. rekkje oppover eller nedover i generasjonane av skyldfolk;
    slektsgrein
    Døme
    • stamme frå nokon i rett nedstigande linje
  7. kopling mellom hendingar, fenomen og liknande
    Døme
    • trekkje ei linje frå oppvekst til eigen måte å oppdra barn på
  8. kanal eller samband som gjer kommunikasjon mogleg;
    Døme
    • brot på linja;
    • rydde linja før neste tog
  9. framgangsmåte;
    Døme
    • føre ei politisk restriktiv linje;
    • leggje seg på ei nøktern linje i tingingane;
    • ha klare linjer for korleis dei skal ta seg av slike saker
  10. i forsvaret: mobiliseringsstyrke av dei 15 yngste årsklassene av vernepliktige;
    til skilnad frå landvern
  11. eldre nemning for studieretning
    Døme
    • dei mest populære linjene ved skulen;
    • tilby både praktiske og teoretiske linjer
  12. i bunden form: ekvator
    Døme
    • passere linja
  13. gammalt lengdemål lik ¹⁄₁₂ tomme

Faste uttrykk

  • arbeid i linje
    arbeid som er direkte knytt til produksjonen; jamfør stab (2)
  • halde linja
    vente eller halde fram med å lytte i telefonen
    • eg tenkte at han ville leggje på, men han heldt linja
  • lese mellom linjene
    forstå noko som ikkje er direkte uttrykt
  • over heile linja
    for alle;
    blant alle utan unntak
  • på linje med
    1. på same måte som
      • bli kvalifisert på linje med alle andre
    2. jamgod med
      • båttrafikken er ein transportveg på linje med vegar og jernbaner
  • stamme frå nokon i like linje
    nedstamme direkte gjennom berre mannlege ledd (10)
  • vere på linje
    ha same syn
    • dei er heilt på linje i denne saka
Artikkelside

personasje

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk , av personne ‘person’

Tyding og bruk

  1. brukt nedsetjande: individ, fyr (1
    Døme
    • ein snurrig personasje
  2. i eldre språk: fornem, framståande person
Artikkelside

kar 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt karl; jamfør kall (1

Tyding og bruk

  1. mann eller eldre unggut;
    Døme
    • ein vaksen kar;
    • ein liten kar;
    • spørje ein eldre kar;
    • karar og kvinnfolk
  2. rik, velståande mann;
  3. handlekraftig, sterk og dyktig mann
    Døme
    • dei syntest han var litt av ein kar

Faste uttrykk

  • det kostar å vere kar
    det er dyrt å flotte seg
  • full kar
    fullfør mann
    • vere med for full kar;
    • han var frisk igjen og full kar
  • vere kar for/om/til
    vere i stand til;
    greie, makte
    • han prøvde det han var kar for;
    • dei padla alt dei var kar om;
    • han viste at han var kar til å stå i mot
Artikkelside

madam

substantiv hokjønn

Uttale

madamˊm

Opphav

same opphav som madame

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: (brukt i tiltale til) gift kvinne, særleg av borgarskapet og den lågare embetsstanden;
    jamfør frue og fru
    Døme
    • madam Larsen
  2. brukt skjemtande om kvinneleg ektefelle eller sambuar
    Døme
    • Nils og madammen drog på bytur
Artikkelside

både … og …

Tyding og bruk

brukt for å uttrykkje at utsegna gjeld begge (eller alle) ledda;
jamfør både-og;
Sjå: både
Døme
  • både unge og eldre;
  • dei er både store og sterke;
  • både før, under og etter operasjonen
Artikkelside

tvangsarbeid

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: straff i form av fridomstap og (hardt) arbeid under tilsyn, særleg brukt for alkoholikarar, lausgjengarar og liknande
  2. straff i form av hardt arbeid under streng kommando, særleg brukt mot krigsfangar og politiske fangar
  3. arbeid ein er nøydd til å gjere for ein arbeidsgjevar av frykt for økonomiske eller fysiske represaliar
    Døme
    • tiltalt for menneskehandel og tvangsarbeid;
    • mange lever i tvangsarbeid, som prostituerte, hushjelper og bygningarbeidarar
Artikkelside