Bokmålsordboka
ulke 1
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en ulke | ulken | ulker | ulkene |
| hunkjønn | ei/en ulke | ulka | ||
Betydning og bruk
- fisk med bredt, flattrykt hode i ordenen Scorpaeniformes;
- som etterledd i ord som
- dvergulke
- panserulke
- steinulke
Eksempel
- det er ulke på pålene under brygga