Bokmålsordboka
tilårskommen, tilårskommet
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| tilårskommen | tilårskommet | tilårskomne | tilårskomne |
| tilårskommet | |||
Opphav
av foreldet komme til års ‘bli gammel’Betydning og bruk
Eksempel
- en tilårskommen enke