Bokmålsordboka
tutor
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en tutor | tutoren | tutorer | tutorene |
Uttale
tuˊtor eller tjuˊterOpphav
latin ‘formynder’Betydning og bruk
om eldre forhold: verge (1 for umyndig person