Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
17 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

dytt

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dyttr; jamfør dytte (1

Betydning og bruk

Eksempel
  • få seg en dytt;
  • trenge en dytt for å komme i gang med arbeidet
Artikkelside

dytte 1

verb

Opphav

beslektet med dette (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • dytte bilen i gang;
    • ikke dytt!
    • fotballspilleren ble dyttet i ryggen
  2. Eksempel
    • sjefen prøver å dytte mer arbeid over på meg
Artikkelside

dytte 2

verb

Opphav

norrønt dytta; av dott

Betydning og bruk

  1. tette (2, 1) en sprekk eller et hull med et mykt stoff
    Eksempel
    • dytte igjen sprekken i muren med mose
  2. pakke (2, 3) eller stappe (2 med noe mykt
    Eksempel
    • dytte dyna rundt barnet;
    • de dytter så mye høy som mulig ned i sekkene
Artikkelside

puff 3

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

  1. det å puffe (1, 1);
    skubb, dult, dytt, skump
    Eksempel
    • få et puff i ryggen
  2. i overført betydning: stimulans (2)
    Eksempel
    • arbeidet vårt fikk et godt puff framover;
    • kommentaren var det puffet jeg trengte for å komme i gang
  3. utblåsning av røyk eller damp
Artikkelside

dulting

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. vennskapelig dytt;
    Eksempel
    • det ble mye dulting i køen
  2. i overført betydning: det å dulte (3) eller skubbe noen mot en viss atferd
    Eksempel
    • dulting skjer ofte uten at vi merker det
Artikkelside

beinkrok, benkrok

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. fot som stikkes ut foran noen slik at han eller hun snubler
    Eksempel
    • spenne beinkrok på motstanderen;
    • bli utvist fra kampen for å ha satt beinkrok på en annen spiller;
    • spark og beinkrok, dytt og skalling;
    • beinkroken førte til hjernerystelse og et brukket ribbein
  2. i overført betydning: noe som ødelegger for andre
    Eksempel
    • spenne beinkrok på politiske motstandere;
    • de satte beinkrok for virksomheten;
    • byråkratiske beinkroker
Artikkelside

dult

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør dulte

Betydning og bruk

  1. vennskapelig dytt;
    Eksempel
    • gi noen en dult i siden
  2. i overført betydning: det å dulte (3) eller skubbe noen mot en viss atferd
    Eksempel
    • få en dult i riktig retning
Artikkelside

Nynorskordboka 10 oppslagsord

dytt

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dyttr; jamfør dytte (1

Tyding og bruk

Døme
  • få ein kraftig dytt i ryggen;
  • gje han ein dytt i riktig retning
Artikkelside

dy 2

verb

Faste uttrykk

  • dy seg
    halde seg, la vere, bare seg
    • eg kan ikkje dy meg for å nemne det
Artikkelside

dytte 1

dytta

verb

Opphav

samanheng med dette (2; jamfør dutte

Tyding og bruk

  1. Døme
    • dytte bilen i gang;
    • ikkje dytt!
    • fotballspelaren vart dytta i ryggen
  2. Døme
    • dei prøver å dytte meiningane sine over på meg
Artikkelside

dytte 2

dytta

verb

Opphav

norrønt dytta; av dott

Tyding og bruk

  1. tette (2, 1) ein sprekk eller eit hol med eit mjukt stoff
    Døme
    • dytte att sprekken i muren med mose
  2. pakke (2, 2) eller stappe (2, 1) med noko mjukt
    Døme
    • dytte dyna rundt barnet;
    • dei dyttar så mykje høy som mogleg ned i sekkene
Artikkelside

puff 3

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. det å puffe (1, 1);
    skubb, dult, dytt, skump
    Døme
    • få ein puff i ryggen
  2. i overført tyding: stimulans (2);
    Døme
    • arbeidet fekk ein god puff framover;
    • kommentaren var den puffen eg trong for å kome i gang
  3. utblåsing av røyk eller damp
Artikkelside

skump

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

hard dytt;
Døme
  • få ein skump i sida
Artikkelside

dulting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. venskapeleg dytt;
    Døme
    • det vart dulting på sidelinja
  2. i overført tyding: det å dulte (3) eller skubbe nokon mot ei viss åtferd
    Døme
    • myndigheitene bruker dulting for å påverke
Artikkelside

uforvarande

adjektiv

Opphav

frå lågtysk eigenleg ‘utan føregåande varsel’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein uforvarande dytt;
    • rive ned krukka uforvarande
  2. på slump, tilfeldig;
    Døme
    • kome uforvarande over noko(n)
Artikkelside

dult 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør dulte

Tyding og bruk

  1. venskapleg dytt;
    Døme
    • få ein dult i sida
  2. i overført tyding: det å dulte (3) eller skubbe nokon mot ei viss åtferd
    Døme
    • gje forbrukarane ein dult i rett retning
Artikkelside

disse 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

innretning (1) til å disse (2, 2) i eller på;
Døme
  • få ein ekstra dytt i dissa
Artikkelside