Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
222 treff

Bokmålsordboka 109 oppslagsord

dum

adjektiv

Opphav

norrønt dumbr ‘stum’

Betydning og bruk

  1. som har eller er preget av liten forstand (1);
    Eksempel
    • et dumt spørsmål;
    • dum som en sau;
    • fullt så dum er jeg ikke;
    • det var ingen dum idé!
    • du er ikke så dum, du!
    • det er det dummeste jeg har hørt
  2. lite gjennomtenkt, uklok, uvettig
    Eksempel
    • det var dumt av deg;
    • jeg var så dum å si ja

Faste uttrykk

  • stokk dum
    med veldig liten forstand
Artikkelside

dumme

verb

Faste uttrykk

  • dumme seg ut
    gjøre noe dumt
    • ingen av dem dummet seg ut;
    • de har ikke råd til å dumme seg ut
Artikkelside

tusseskap

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å være dum, tåpelig eller tussete;
Eksempel
  • politikerne finner på så mye tusseskap
Artikkelside

uvettig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som mangler vett og fornuft (1);
    Eksempel
    • en uvettig person
  2. lite gjennomtenkt;
    Eksempel
    • uvettig kjøring på landeveiene;
    • uvettig bruk av fyrverkeri
Artikkelside

uviselig, uvislig

adverb

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • han for uviselig fram
  2. Eksempel
    • stien lå uviselig til
Artikkelside

uvis

adjektiv

Betydning og bruk

lite vis (2, 1) eller klok (1);
Eksempel
  • uvise folk;
  • et uvist valg
Artikkelside

undermåls

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som er mindre enn minstemål (1)
    Eksempel
    • undermåls hummer
  2. som ikke er særlig god;
    dårlig, elendig
    Eksempel
    • en undermåls film;
    • maskinen er undermåls;
    • denne framstillingen er undermåls
  3. ikke smart;
    dum, tåpelig
    Eksempel
    • en undermåls framstilling;
    • han er en undermåls kontorrotte;
    • maken til undermåls uttalelser
Artikkelside

tett

adjektiv

Opphav

norrønt þéttr

Betydning og bruk

  1. som ikke har hull, åpninger eller lignende;
    motsatt lekk (3
    Eksempel
    • en tett beholder;
    • tønna er tett
  2. som har tetnet;
    Eksempel
    • være tett i nesen;
    • vasken er tett
  3. som er dekket eller fylt av enkeltdeler eller -individer i stort antall med små mellomrom
    Eksempel
    • tett skog;
    • en tett hekk;
    • garn med tette masker
  4. sammentrengt, konsentrert;
    kompakt
    Eksempel
    • tett skydekke;
    • tett luft;
    • tett trafikk;
    • det er tett med folk
    • brukt som adverb:
      • det snødde tett;
      • et tett befolket område;
      • tett opp til virkeligheten
  5. om forhold mellom mennesker: nær (1, 2), fortrolig (1)
    Eksempel
    • tett samarbeid;
    • være i tett dialog;
    • naboskapet blir kanskje i tetteste laget
    • brukt som adverb:
      • arbeide tettere sammen
  6. fast bygd;
    fyldig, solid
    Eksempel
    • en tett og kraftig kar
  7. som har vanskeligheter med å forstå eller oppfatte ting;
    dum, treg
    Eksempel
    • være litt tett
  8. som foregår med korte mellomrom
    Eksempel
    • tette togavganger;
    • i tett rekkefølge
    • brukt som adverb:
      • bilene kjører tett;
      • drikke tett
  9. brukt som adverb: nært, uten mellomrom
    Eksempel
    • danse tett sammen;
    • slutte tett inntil;
    • være tett på;
    • bo tett ved stasjonen;
    • tett opp til virkeligheten;
    • tett etter krigen

Faste uttrykk

  • holde tett
    ikke røpe eller si noe
  • komme tett på
    komme nær;
    bli godt kjent med
    • tv-programmet kommer tett på kunstneren
  • tett i nøtta
    dum, teit;
    tett/tjukk i pappen
    • avgjørelsen var helt tett i nøtta;
    • jeg følte meg skikkelig tett i nøtta der jeg stod
  • tett i tett
    i tallrik menge med små mellomrom
    • husene lå tett i tett
Artikkelside

styven

adjektiv

Opphav

av stuv

Betydning og bruk

som forstår lite;
Artikkelside

ignorant 2

adjektiv

Opphav

av ignorant

Betydning og bruk

som (gjerne) ignorerer eller overser noe en bør vite eller kjenne til;
Eksempel
  • et ignorant svar;
  • ignorante spørsmål
Artikkelside

Nynorskordboka 113 oppslagsord

dum

adjektiv

Opphav

norrønt dumbr ‘stum’

Tyding og bruk

  1. som har eller er prega av liten forstand (1);
    Døme
    • det er du som er dum!
    • han er sosialt dum;
    • dum som ein stokk;
    • det er det dummaste eg har høyrt;
    • dum idé!
  2. lite gjennomtenkt, uklok, uvitig
    Døme
    • det vil vere dum politikk;
    • han har gjort ei dum handling

Faste uttrykk

  • stokk dum
    med veldig liten forstand
Artikkelside

dumme 2

dumma

verb

Opphav

av dum

Faste uttrykk

  • dumme seg ut
    gjere noko dumt
    • kven bommar og dummar seg ut?
    • dei hadde dumma seg skikkeleg ut
Artikkelside

tusseskap

substantiv inkjekjønn eller hankjønn

Tyding og bruk

det å vere dum, tåpeleg eller tussete;
Døme
  • kva er dette for tusseskap?
Artikkelside

uvis

adjektiv

Tyding og bruk

lite vis (2, 1) eller klok;
Døme
  • uvise folk;
  • seie uvise ting
Artikkelside

uvitig, uvettig, uvitug, uvettug

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som manglar vit og fornuft;
    Døme
    • uvitige folk
  2. lite gjennomtenkt;
    Døme
    • uvitig køyring;
    • stille uvitige spørsmål
Artikkelside

ryke

ryka

verb

Opphav

norrønt rjúka

Tyding og bruk

  1. sende ut røyk eller damp;
    Døme
    • det ryk frå pipa;
    • omnen ryk;
    • det ryk av kaffien;
    • hesten er så varm at det ryk av han
  2. røre seg raskt;
    Døme
    • sjøen rauk;
    • prisane rauk i vêret;
    • ryke over ende;
    • ryke i golvet
  3. gå i stykke;
    Døme
    • koppen rauk sund;
    • ekteskapet har roke;
    • korsbandet rauk
  4. tape (2, 1), miste;
    forsvinne;
    gje tapt
    Døme
    • ryke 3–5 i ein fotballkamp;
    • der rauk den sjansen;
    • da de la om vegen, rauk dei siste kundane

Faste uttrykk

  • ryke i hop
    byrje å slåst
  • ryke og reise
    ha seg langt vekk;
    dra dit peparen gror
    • ryk og reis!
    • ho var rasande og bad dei ryke og reise
  • ryke opp
    blåse opp til storm
  • ryke opp i
    havne eller kome i ein konflikt
    • dei rauk opp i slåstkamp
  • ryke uklar
    bli uvener
    • han rauk uklar med resten av gruppa
  • ryke ut
    bli slegen ut av ein konkurranse, turnering eller liknande
    • laget rauk ut i kvartfinalen;
    • partiet kjem til å ryke ut av kommunestyret
  • vere så dum at det ryk av ein
    vere veldig tåpeleg
    • du er så dum at det ryk av deg!
Artikkelside

undermåls

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som er mindre enn minstemålet
    Døme
    • undermåls fisk
  2. som ikkje er særleg god;
    dårleg, elendig
    Døme
    • undermåls litteratur;
    • undermåls undervisning;
    • ein undermåls motor
  3. ikkje smart;
    dum, tåpeleg
    Døme
    • eit undermåls svar;
    • han såg på meg som om eg var undermåls
Artikkelside

styven

adjektiv

Opphav

av stuv

Tyding og bruk

som skjønar lite;
Artikkelside

ignorant 2

adjektiv

Opphav

av ignorant

Tyding og bruk

som (gjerne) ignorerer eller overser det ein burde vite eller kjenne til;
Døme
  • eit ignorant svar;
  • ignorante haldningar
Artikkelside

rygg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hryggr

Tyding og bruk

  1. bakre del av overkroppen, frå nakken til halebeinet
    Døme
    • rette ryggen;
    • vere brei over ryggen;
    • han låg på ryggen i blomsterenga;
    • ho klappa hunden på ryggen;
    • sitje på ryggen av ein hest
  2. øvste del av langstrekt fjell, høgdedrag og liknande
    Døme
    • vi følgde ryggen oppetter fjellet
  3. øvste kant eller del av noko
  4. del på stol, benk og liknande til å lene ryggen mot;
  5. bakside av bok, der arka er sydd eller limt saman
    Døme
    • boka har losna i ryggen;
    • på ryggen står tittel og forfattar av boka
  6. del av klesplagg som dekkjer ryggen
    Døme
    • hol i ryggen på jakka
  7. Døme
    • ho konkurrerte i bryst og rygg

Faste uttrykk

  • bak ryggen på nokon
    utan at vedkomande veit om det;
    i smug
  • brekke ryggen
    lide stor skade eller reduksjon
    • økonomien vil brekke ryggen om utviklinga fortset slik;
    • bransjen held på å brekke ryggen
  • falle nokon i ryggen
    gå til åtak på nokon bakfrå;
    svike
  • ha i ryggen
    kunne lite på nokon eller noko til hjelp og støtte
  • ha ryggen fri
    1. vere sikra mot kritikk og åtak fordi ein handla etter reglane eller på andre måtar har gardert seg
    2. vere sikra mot fysisk angrep bakfrå
  • har ein tatt fanden/styggen på ryggen, lyt ein bere han fram
    har ein vore overmodig eller dum, vil det straffe seg
  • leggje/setje ryggen til
    hjelpe til
    • dette krev at alle legg ryggen til;
    • du må setje ryggen til om du skal klare dette
  • liggje med brekt rygg
    ha lidd stor skade;
    vere særs redusert
    • partiet låg med brekt rygg etter valet;
    • industrien ligg med brekt rygg
  • med ryggen mot veggen
    utan mogelegheit til å dra seg attende;
    på siste skanse
    • dei kjemper med ryggen mot veggen for å overleve;
    • han vart pressa og stod med ryggen mot veggen;
    • butikken slåst med ryggen mot veggen for ikkje å gå konkurs
  • midt i/på ryggen
    slett ikkje;
    midt i ræva
    • denne boka interesserer meg midt i ryggen;
    • VM bryr oss midt på ryggen
  • pisse/sleikje nokon oppetter ryggen
    smiske for nokon
    • han sleikjer den nye sjefen oppetter ryggen
  • skyte rygg
    1. bli sint, vise uvilje
      • leiaren skyt rygg når nokon freister å kritisere han
    2. krumme ryggen
      • å skyte rygg er ein god øving for ryggen
  • sterk rygg
    evne til å tole mykje
    • det skal sterk rygg til for å tole dette;
    • han har ein sterk rygg som orkar bere dette presset;
    • det krevst ein sterk rygg i denne jobben
  • styggen på ryggen
    negativ tanke eller vane, til dømes depresjon eller rus, som plagar ein;
    tung bør;
    jamfør har ein tatt fanden/styggen på ryggen, lyt ein bere han fram
  • ta på ryggen
    ta på seg ei bør eller eit tungt ansvar
  • vende nokon/noko ryggen
    vise nokon eller noko frå seg;
    halde seg borte frå nokon eller noko;
    avvise, svikte
    • dei vende familien sin ryggen;
    • ho vender partiet ryggen
  • vende ryggen til nokon/noko
    vise nokon eller noko frå seg;
    halde seg borte frå nokon eller noko;
    avvise, svikte
    • dei har vendt ryggen til tradisjonane;
    • han har snudd ryggen til familien sin
Artikkelside