Nynorskordboka
dumme 2
dumma
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å dummaå dumme | dummar | dumma | har dumma | dum!dumma!dumme! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| dumma + substantiv | dumma + substantiv | den/det dumma + substantiv | dumma + substantiv | dummande |
Opphav
av dumFaste uttrykk
- dumme seg utgjere noko dumt
- kven bommar og dummar seg ut?
- dei hadde dumma seg skikkeleg ut