Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
27 treff

Bokmålsordboka 13 oppslagsord

drysse

verb

Opphav

jamfør svensk drösa ‘la falle’; beslektet med dryppe og dråpe

Betydning og bruk

  1. falle tett i små partikler og spres utover
    Eksempel
    • snøen drysset ned;
    • støvet drysser ned fra taket
  2. spre utover i et tynt lag;
    Eksempel
    • drysse melis på kaka
Artikkelside

timian

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; av gresk thymiama ‘røkelse’

Betydning og bruk

krydderplante av slekta Thymus i leppeblomstfamilien
Eksempel
  • drysse timian på fisken
Artikkelside

strø 3

verb

Opphav

beslektet med norrønt strá ‘bre utover strå’

Betydning og bruk

  1. spre tynt utover;
    Eksempel
    • strø sukker på grøten;
    • i gamle dager ble det strødd einer på gulvet;
    • fortauet var strødd;
    • hyttene lå strødd oppover lia
  2. late vannet;
    pisse

Faste uttrykk

  • strø om seg med
    være ødsel, rundhåndet med (penger)
Artikkelside

salt 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt salt; beslektet med latin sal

Betydning og bruk

  1. hvitt stoff med skarp smak som i renset form brukes i husholdningen;
    Eksempel
    • utvinne salt av sjøvann;
    • tilsette salt i suppa;
    • drysse salt på blomkålen
  2. kjemisk forbindelse bygd opp av ioner
    Eksempel
    • basiske salter;
    • sure salter

Faste uttrykk

  • ikke ha/tjene til salt i maten
    være svært fattig;
    tjene svært dårlig
    • fiskerne har ikke til salt i maten;
    • arbeiderne tjente ikke til salt i maten
  • jordens salt
    (etter Matt 5,13) noen som holder noe friskt og ubedervet
  • strø salt i såret
    gjøre vondt verre
  • ta med en klype salt
    ikke ta bokstavelig
  • veie salt
    lek der to står rygg mot rygg og vekselvis vipper hverandre i været
Artikkelside

ry 2

verb

Opphav

norrønt hrjóða ‘kaste utover, spre’

Betydning og bruk

Eksempel
  • blomstene ryr;
  • det rydde penger ut av lommene hans

Faste uttrykk

  • ry fra hverandre
    falle fra hverandre i småbiter;
    smuldre (1)
Artikkelside

pudre

verb

Opphav

av pudder

Betydning og bruk

drysse eller legge pudder på
Eksempel
  • pudre ansiktet
  • brukt som adjektiv:
    • han hadde røde kinn og pudret parykk

Faste uttrykk

  • pudre nesen
    brukt som omskrivning for å gå på toalettet
  • pudre seg
    sminke seg med pudder i ansiktet
Artikkelside

lave

verb

Opphav

norrønt lafa; beslektet med lav (1

Betydning og bruk

  1. henge i stor mengde eller i klaser;
    Eksempel
    • treet laver av knopper
  2. drysse ned i mengder, falle i store flak
    Eksempel
    • snøen laver ned
Artikkelside

duste

verb

Betydning og bruk

  3. tørke støv
    Eksempel
    • duste av bordet
  4. boltre seg, leke
  5. Eksempel
    • ikke duste til noe
Artikkelside

drisle

verb

Opphav

påvirket av risle (3

Betydning og bruk

spre et tynt lag med væske, pulver eller lignende;
Eksempel
  • drisle dressingen over salaten
Artikkelside

kvast

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk; jamfør gammelsvensk kvaster

Betydning og bruk

  1. liten kost til å drysse eller dynke med
  2. bunt av blomster, strå, stengler eller noe annet lett og tynt;
    (liten) bukett (1)
    Eksempel
    • en kvast syriner;
    • en kvast med persille
  3. blomsterstand der stengelen ender i en enkelt blomst, og en eller flere sidegrener nedenfor den overtar veksten
Artikkelside

Nynorskordboka 14 oppslagsord

drysse, drysje

dryssa, drysja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

jamfør svensk drösa ‘la falle’, av drjose; samanheng med drype (1 og drope

Tyding og bruk

  1. falle tett i små partiklar og spreiast utover;
    Døme
    • snøen drysser ned;
    • blada hadde begynt å drysse ned frå greinene
  2. spreie utover i eit tynt lag;
    Døme
    • drysse persille over potetene;
    • dryss over litt kveitemjøl og la deigen heve
Artikkelside

ry 2

verb

Opphav

norrønt hrjóða ‘kaste utover, spreie’

Tyding og bruk

strø, drysse (2)
Døme
  • blomstrane ryr;
  • det rydde pengar ut ut av lommene

Faste uttrykk

  • ry frå kvarandre
    falle frå kvarandre i smådelar;
    smuldre (1)
Artikkelside

dysje

dysja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

samanheng med dust (1 og duske

Tyding og bruk

Døme
  • støvet dys ned
Artikkelside

duste

dusta

verb

Opphav

av dust (1

Tyding og bruk

  3. tørke støv
    Døme
    • duste av bordet
  4. boltre seg, leike
  5. Døme
    • ikkje duste til noko
Artikkelside

dryss

substantiv inkjekjønn

Opphav

av drysse; jamfør drøss

Tyding og bruk

  1. noko som drysser eller har dryst;
    lett, tett lag
    Døme
    • eit dryss av blomstrar;
    • sjokoladekake med eit dryss av melis
  2. stor mengd
    Døme
    • eit dryss av medaljar
Artikkelside

drusle

drusla

verb

Opphav

av drjose

Tyding og bruk

Artikkelside

druse 3

drusa

verb

Tyding og bruk

  1. kaste eller sparke hardt og målretta;
    Døme
    • han druste ballen opp i vinkelen;
    • druse til broren sin
  2. slå eller sparke hardt;
    Døme
    • druse til ballen
  3. falle tungt;
    Døme
    • druse i bakken;
    • i neste augeblink druste det mektige dyret ned i sjøen igjen
  4. storme fram;
    Døme
    • vi druser i veg;
    • bandet druste til med ein god gammal slager
  5. Døme
    • det druste halm ned på henne;
    • glitteret druste ned på papiret
Artikkelside

drjose, dryse

drjosa, drysa

verb

Tyding og bruk

falle ned i små delar;
falle dropevis;
Døme
  • snøen drys av trea
Artikkelside

drivle

drivla

verb

Opphav

av drive (3

Tyding og bruk

  1. drysse, spille ned
Artikkelside

drisle

drisla

verb

Opphav

truleg samanheng med drysse; med innverknad frå risle (3

Tyding og bruk

spreie eit tynt lag med væske, pulver eller liknande;
Døme
  • drisle på mjøl
Artikkelside