Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
20 treff
Bokmålsordboka
12
oppslagsord
drysse
verb
Vis bøyning
Opphav
jamfør
svensk
drösa
‘la falle’
;
beslektet
med
dryppe
og
dråpe
Betydning og bruk
falle tett i små partikler og spres utover
Eksempel
snøen
drysset
ned
;
støvet drysser ned fra taket
spre utover i et tynt lag
;
strø
(
3
III
, 1)
Eksempel
drysse
melis på kaka
Artikkelside
strø
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
norrønt
strá
‘bre utover strå’
Betydning og bruk
spre
,
drysse
Eksempel
strø
sukker på grøten
;
hyttene lå
strødd
oppover lia
–
tett og tilfeldig plassert
bestrø
Eksempel
gulvet var
strødd
med einer
;
fortauet var
strødd
Faste uttrykk
strø om seg med
være ødsel, rundhåndet med (penger)
Artikkelside
lave
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
lafa
;
beslektet
med
lav
(
1
I)
Betydning og bruk
henge i stor mengde eller i klaser
;
bugne
Eksempel
treet
laver
av knopper
drysse ned i mengder, falle i store flak
Eksempel
snøen
laver
ned
Artikkelside
salt
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
salt
;
beslektet
med
latin
sal
Betydning og bruk
hvitt stoff med skarp smak som i renset form brukes i husholdningen
;
natriumklorid
,
koksalt
Eksempel
utvinne
salt
av sjøvann
;
tilsette salt i suppa
;
drysse salt på blomkålen
kjemisk forbindelse bygd opp av
ioner
Eksempel
basiske
salter
;
sure
salter
Faste uttrykk
ikke ha/tjene til salt i maten
være svært fattig
;
tjene svært dårlig
fiskerne har ikke til salt i maten
;
arbeiderne tjente ikke til salt i maten
jordens salt
(etter Matt 5,13) noen som holder noe friskt og ubedervet
strø salt i såret
gjøre vondt verre
ta med en klype salt
ikke ta bokstavelig
veie salt
lek der to står rygg mot rygg og vekselvis vipper hverandre i været
Artikkelside
duste
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
støve
(1)
strø
(
3
III)
,
drysse
(2)
,
pudre
tørke støv
Eksempel
duste av bordet
boltre seg, leke
duge
,
virke
(
2
II)
,
nytte
(
2
II)
Eksempel
ikke duste til noe
Artikkelside
drisle
verb
Vis bøyning
Opphav
påvirket av
risle
(
3
III)
Betydning og bruk
spre et tynt lag med væske, pulver eller lignende
;
strø
(
3
III
, 1)
,
drysse
(2)
Eksempel
drisle dressingen over salaten
Artikkelside
kvast
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
;
jamfør
gammelsvensk
kvaster
Betydning og bruk
liten kost til å drysse eller dynke med
bunt av blomster, strå, stengler eller noe annet lett og tynt
;
(liten)
bukett
(1)
Eksempel
en kvast syriner
;
en kvast med persille
blomsterstand der stengelen ender i en enkelt blomst, og en
eller
flere sidegrener nedenfor den overtar veksten
Artikkelside
kakke
verb
Vis bøyning
Opphav
lydord
Betydning og bruk
banke eller slå (slik at det høres)
;
pikke
(
2
II
, 1)
,
hamre
(1)
Eksempel
hun kakket på døra
;
kakke
noen i hodet med noe hardt
;
kakke
hull på isen
;
kakke
hull på et egg
;
kakke
til noen
få til å drysse
;
smuldre
(2)
Eksempel
kakke sund
Artikkelside
ry
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hrjóða
‘kaste utover, spre’
Betydning og bruk
drysse
(1)
Eksempel
blomstene ryr
;
det rydde penger ut av lommene hans
Faste uttrykk
ry fra hverandre
falle fra hverandre i småbiter
;
smuldre
(1)
Artikkelside
pudre
verb
Vis bøyning
Opphav
av
pudder
Betydning og bruk
drysse eller legge
pudder
på
Eksempel
pudre
ansiktet
brukt som adjektiv:
han hadde røde kinn og pudret parykk
Faste uttrykk
pudre nesen
brukt som omskrivning for å gå på toalettet
pudre seg
sminke seg med pudder i ansiktet
Artikkelside
Nynorskordboka
8
oppslagsord
drysse
dryssa
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
jamfør
svensk
drösa
‘la falle’
,
av
drjose
;
samanheng
med
drype
(
1
I)
og
drope
Tyding og bruk
falle tett i små partiklar og spreiast utover
;
drysje
(
2
II
, 2)
,
drjose
Døme
snøen drysser ned
;
blada hadde begynt å drysse ned frå greinene
spreie utover i eit tynt lag
;
strø
(
3
III)
;
drysje
(
2
II
, 1)
Døme
drysse
persille over potetene
;
dryss over litt kveitemjøl og la deigen heve
Artikkelside
druse
3
III
drusa
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
kaste eller sparke hardt og målretta
;
dryle
(1)
Døme
han druste ballen opp i vinkelen
;
druse til broren sin
slå eller sparke hardt
;
støyte
(1)
;
dryle
(2)
Døme
druse til ballen
falle tungt
;
dumpe
(
1
I
, 1)
,
deise
(1)
Døme
druse i bakken
;
i neste augeblink druste det mektige dyret ned i sjøen igjen
storme fram
;
ruse
(
3
III
, 1)
,
styrte
(3)
;
peise
(
1
I
, 2)
på
Døme
vi druser i veg
;
bandet druste til med ein god gammal slager
drysje
(
2
II
, 2)
,
drysse
(1)
drjose
Døme
det druste halm ned på henne
;
glitteret druste ned på papiret
Artikkelside
pudre
pudra
verb
Vis bøying
Opphav
av
pudder
Tyding og bruk
drysse eller leggje
pudder
på
Døme
pudre andletet
brukt som adjektiv:
han hadde raude kinn og pudra parykk
Faste uttrykk
pudre nasen
brukt som omskriving for å gå på toalettet
pudre seg
sminke seg med pudder i andletet
Artikkelside
drisle
drisla
verb
Vis bøying
Opphav
truleg
samanheng
med
drysje
(
2
II)
;
med
innverknad
frå
risle
(
3
III)
Tyding og bruk
spreie eit tynt lag med væske, pulver eller liknande
;
strø
(
3
III)
,
drysse
(2)
Døme
drisle på mjøl
Artikkelside
drjose
,
dryse
drjosa, drysa
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
falle ned i små delar
;
falle dropevis
;
drysje
(
2
II
, 2)
,
drysse
(1)
Døme
snøen drys av trea
Artikkelside
kvast
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
;
jamfør
gammalsvensk
kvaster
Tyding og bruk
liten kost til å drysse eller dynke med
bunt av blomstrar, strå, stenglar eller noko anna lett og tynt
;
(liten)
bukett
(1)
Døme
ein kvast påskeliljer
;
ein kvast med persille
blomsterstand der stengelen endar i ein blomster og skyt ut ei
eller
fleire nye greiner under han som tek over veksten
Artikkelside
drysje
2
II
drysja
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
jamfør
svensk
drösa
‘la falle’
,
av
drjose
;
samanheng
med
drype
(
1
I)
og
drope
Tyding og bruk
spreie utover i eit tynt lag
;
strø
(
3
III)
;
drysse
(2)
Døme
drysje salt og pepar over maten
;
drys over vårlauk og koriander
falle tett i små partiklar og spreiast utover
;
drysse
(1)
,
drjose
Døme
snøen druste ned frå himmelen
;
det drys oske frå bålet
Artikkelside
lave
lava
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
lafa
;
samanheng med
lav
Tyding og bruk
henge i stor mengd
eller
i klasar
;
bogne
(1)
Døme
greinene laver av frukt
drysse ned i mengder
;
falle i store flak
Døme
snøen laver ned
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100