Bokmålsordboka
ry 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å ry | ryr | rydde | har rydd | ry! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| rydd + substantiv | rydd + substantiv | den/det rydde + substantiv | rydde + substantiv | ryende |
Opphav
norrønt hrjóða ‘kaste utover, spre’Betydning og bruk
Eksempel
- blomstene ryr;
- det rydde penger ut av lommene hans
Faste uttrykk
- ry fra hverandrefalle fra hverandre i småbiter;
smuldre (1)