Bokmålsordboka
timian
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en timian | timianen | timianer | timianene |
Opphav
gjennom tysk; av gresk thymiama ‘røkelse’Betydning og bruk
krydderplante av slekta Thymus i leppeblomstfamilien
Eksempel
- drysse timian på fisken