Avansert søk

83 treff

Bokmålsordboka 49 oppslagsord

dermed

adverb

Betydning og bruk

med det
Eksempel
  • det er ikke dermed sagt at …;
  • hun tok en telefon, og dermed var saken avgjort;
  • han trykte på en knapp, og dermed var det gjort

Faste uttrykk

  • dermed basta!
    brukt for å avslutte en meningsytring
    • jeg har sagt hva jeg synes, dermed basta!

oksidant

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

stoff som lett tar opp elektroner og dermed blir redusert selv;

oksidasjonsmiddel

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

stoff som lett tar opp elektroner og dermed blir redusert selv;

oksideringsmiddel

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

stoff som lett tar opp elektroner og dermed selv blir redusert;

i løvegapet

Betydning og bruk

på et farlig sted eller i en ubehagelig situasjon;
Eksempel
  • de oppdaget ikke fienden og gikk dermed rett i løvegapet

ha partiboka i orden

Betydning og bruk

være medlem av et politisk parti og dermed få verv eller ansettelse;
Eksempel
  • han fikk stillingen fordi han hadde partiboka i orden

kunne sin katekisme

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: kunne læresetningene i katekismen og dermed kunne bli konfirmert
  2. kunne eller vite tingene en trenger;
    kunne sine saker
    Eksempel
    • for å bli en god leder må du kunne din katekisme

dempe

verb

Opphav

fra lavtysk , opprinnelig ‘få (ild) til å dampe, ryke (og dermed slokne)'; beslektet med damp

Betydning og bruk

  1. gjøre svakere, mildere eller mindre;
    Eksempel
    • dempe musikken;
    • dempe forventningene;
    • dempe veksten i boligprisene;
    • dempe spenningen mellom landene
    • brukt som adjektiv:
      • vi satt i en kinosal med dempet belysning
  2. gradvis få til å stoppe
    Eksempel
    • dempe ballen;
    • dempe svingningene i en elektrisk krets
    • brukt som adjektiv
      • dempede bølger

Faste uttrykk

  • dempe seg
    være mindre høymælt;
    roe seg
    • nå må dere dempe dere litt!
    • hun bad meg om å dempe meg

løvegap

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

gap (2, 1) på en løve

Faste uttrykk

  • i løvegapet
    på et farlig sted eller i en ubehagelig situasjon;
    i løvens gap
    • de oppdaget ikke fienden og gikk dermed rett i løvegapet

tone 3

verb

Opphav

nederlandsk tonen ‘vise’

Betydning og bruk

mest i uttrykket:

Faste uttrykk

  • tone flagg
    heise skipsflagget og dermed gi seg til kjenne; i overført betydning: vise seg som den en er, åpenbare sine hensikter

Nynorskordboka 34 oppslagsord

dermed, dimed

adverb

Opphav

av der; eller di (1

Tyding og bruk

med det
Døme
  • dei vinka, og dermed fór dei;
  • eg fekk influensa og dermed feber

Faste uttrykk

  • dermed basta!
    brukt for å avslutte ei meiningsytring
    • eg har sagt nei, dermed basta!

 5, so 3

adverb

Opphav

norrønt svá

Tyding og bruk

  1. brukt om hending eller handling som skjer like etter eller på eit (litt) seinare tidspunkt;
    Døme
    • først stod dei opp, så åt dei frukost;
    • han tok på seg jakke, så skjerf, så hue og vottar;
    • først Berlin, så til Paris;
    • da han kom inn, så ringte telefonen;
    • så ein dag dukka dei opp;
    • så var det det eine, så var det det andre
  2. som ei følgje eller konsekvens av det som kjem før;
    Døme
    • han drog, så var det berre ho igjen;
    • hadde eg pengar, så skulle eg kjøpe ein ny båt;
    • kom hit, så skal du sjå;
    • viss du kjem, så skal eg lage rommet klart til deg;
    • når du ikkje vil, så må du;
    • så er den saka avgjord
  3. i grad eller omfang som det blir nemnd eller går fram av samanhengen
    Døme
    • dobbelt så stor som dei andre;
    • så fager og ung han er;
    • nei, så hyggjeleg å sjå dykk;
    • det er ikkje så sikkert;
    • dobbelt så stor;
    • vi treffest ikkje så ofte;
    • han er så redd;
    • ikkje så verst;
    • det er ikkje så nøye;
    • ha det så godt;
    • så lenge du vart
  4. i større grad enn venta
    Døme
    • så dum du er;
    • au, det svir så!
    • kjolen er så stor at ho druknar i han;
    • kvar har du vært så lenge?
  5. på den eller den måten;
    Døme
    • så skal du gjere;
    • vegen er ikkje så at ein kan køyre;
    • dei seier så;
    • det er ikkje så at vi kan tvinge fram eit møte no
  6. i tillegg;
    Døme
    • grønsaker er godt, og så er det sunt;
    • han er den høgaste i klassa, men så er han jo eldst
  7. som refererer til noko tidlegare;
    dette, slik
    Døme
    • var det så du sa?
    • dei seier så;
    • det er så si sak;
    • i så fall;
    • i så måte;
    • i så tilfelle
  8. brukt i utrop for understreke det som kjem etter
    Døme
    • så, du visste ikkje det?
    • så, det er her de sit?
  9. brukt i utrop for å slå fast at noko er ferdig, avslutta eller liknande;
    Døme
    • så, da var vi ferdige for i dag

Faste uttrykk

  • om så er
    viss det no er slik (som nett nemnd)
    • eg kan gjerne arbeide heile natta, om så er
  • så der
    ikkje særleg bra;
    så som så
    • eksamen gjekk så der
  • så lenge
    • inntil vidare;
      førebels
      • eg går ut og ventar så lenge
    • brukt som skilshelsing når ein snart møtast att
      • ha det bra så lenge!
  • så som så
    ikkje særleg bra
    • eksamen gjekk så som så
  • så visst
    utan tvil;
    visseleg
    • han er så visst ingen svindlar;
    • så visst eg vil ta ein kaffi
  • så, så
    brukt for å roe ned eller trøyste
    • så, så, det ordnar seg snart

utgang

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. det å gå ut (frå eit hus, rom);
    det å forlate noko (og dermed gå inn i eller byrje på noko nytt)
    Døme
    • spele til utgangi kyrkje e l;
    • Herren vare din inngang og din utgangdvs til og frå jordelivet, brukt i dåpsbøna;
    • hopparen hadde fin utgang frå hoppet;
    • farten på prosjektilet like etter utgangen
  2. stad der ein går ut
    Døme
    • storme mot utgangen;
    • sperre utgangen;
    • utgang bakpå buss e l
  3. Døme
    • innan utgangen av året;
    • verselinja har kvinneleg (s d), mannleg (s d) utgang;
    • saka fekk ein lykkeleg utgang;
    • utgangen vart at …
  4. i bridge: avslutta serie med spel
    Døme
    • ha utgangha poeng nok til å vinne ein omgang
  5. i typografi: kort sluttlinje i eit avsnitt

spegel

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt spegill, gjennom lågtysk; frå latin speculum

Tyding og bruk

  1. blank plate av metall eller glas (med belegg på baksida) som reflekterer lysstrålar og dermed gjev bilete
    Døme
    • sjå seg i spegelen
  2. blank, glatt overflate
  3. avgrensa overflate

Faste uttrykk

  • riset bak spegelen
    trugsmål som ein har i bakhanda

partibok

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

medlemskap i politisk parti

Faste uttrykk

  • ha partiboka i orden
    vere medlem av eit politisk parti og dermed få verv eller tilsetjing
    • ho fekk stillinga fordi ho hadde partiboka i orden

katekisme

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom spansk; frå latin

Tyding og bruk

  1. kortfatta framstilling av innhaldet i den kristne trua, forma som spørsmål og svar
    Døme
    • Luthers vesle katekisme
  2. i overført tyding: bok, samling eller liknande som presenterer den viktigaste kunnskapen innan eit emne eller område
    Døme
    • ei katekisme for terroristar

Faste uttrykk

  • kunne si katekisme
    • om eldre forhold: kunne læresetningane i katekismen og dermed kunne bli konfirmert
    • kunne eller vite tinga ein treng;
      kunne sine saker
      • ein god leiar må kunne si katekisme

fredlaus 2

adjektiv

Opphav

norrønt friðlaus

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: som har mista retten til fred (3) (og dermed kan drepast av alle)
    Døme
    • Robin Hood var ein fredlaus røvarhovding
    • brukt som substantiv
      • ein fredlaus
  2. utan indre fred;
    utan rast og ro;
    • brukt som adverb
      • flakke fredlaust omkring

Faste uttrykk

  • døme, lyse fredlaus
    setje utanfor rettssamfunnet og ikkje la vere verna av lova

dempe

dempa

verb

Opphav

frå lågtysk , opphavleg ‘få (eld) til å dampe, ryke (og dermed slokne)'; samanheng med damp

Tyding og bruk

  1. gjere svakare, mildare eller mindre;
    Døme
    • dempe lyden;
    • dempe veksten i arbeidsløysa
    • brukt som adjektiv
      • det var dempa musikk i bakgrunnen
  2. gradvis få til å stoppe
    Døme
    • dempe ballen;
    • pendelsvingingane blir dempa
    • brukt som adjektiv
      • dempa svingingar

Faste uttrykk

  • dempe seg
    vere mindre høgmælt;
    roe seg
    • demp deg!
    • læraren bad dei dempe seg

basta

interjeksjon

Opphav

frå italiensk , presens av bastare ‘vere nok’

Tyding og bruk

  1. brukt for å uttrykkje at noko er avgjort
    Døme
    • slik skriv vi nynorsk, basta!

Faste uttrykk

  • basta bom
    brukt for å understreke ei ytring
    • ho burde hatt denne jobben. Basta bom!
  • dermed basta!
    brukt for å avslutte ei meiningsytring
    • eg har sagt nei, dermed basta!

unødig

adjektiv

Tyding og bruk

som ikkje er naudsynleg eller nyttig (og som ein dermed bør unngå);
unødvendig, overflødig, grunnlaus
Døme
  • unødige gnissingar;
  • utsetje dyr for unødig liding;
  • ta unødige sjansar
  • brukt som adverb:
    • vere unødig streng