Bokmålsordboka
speil
substantiv intetkjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
et speil | speilet | speil | speilaspeilene |
Opphav
norrønt spegill, gjennom lavtysk spegel; fra latin speculumBetydning og bruk
- blank plate av metall eller glass (med belegg på baksiden) som reflekterer lysstråler og dermed gir bilder
Eksempel
- se seg i speilet
- som etterledd i ord som
- bakspeil
- lommespeil
- blank, glatt overflate
- som etterledd i ord som
- vannspeil
- avgrenset overflate
- som etterledd i ord som
- akterspeil
- dørspeil
Faste uttrykk
- riset bak speilettrussel som en har i bakhånd