Bokmålsordboka
stoisisme
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en stoisisme | stoisismen | stoisismer | stoisismene |
Betydning og bruk
- filosofskole i antikken som blant annet hevdet at dyden og dermed lykken bare kan nås gjennom fullkommen selvbeherskelse og sinnsro