Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 5227 oppslagsord

dere

pronomen

Opphav

trolig fra mellomnorsk þiðr; av norrønt iðr, variant av yðr, dativ, akkusativ flertall av ér, þér

Betydning og bruk

2. person flertall av du, i tiltale til flere:

Eksempel

er det deres bil?
dere to;
gled dere!
dere der borte;
dere jenter!
kan dere som sitter bakerst, høre?

Artikkelside

billig

adjektiv

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

som ikke koster mye;
rimelig (4)
Eksempel
- det var utrolig billig;
- den kjolen var ikke billig!
- maskinen er billig i drift;
- selge noe billig;
- det var ingen billig fornøyelse;
- det blir billigere i lengden;
- jeg tar de billigste skoene dere har
tarvelig (2);
lettkjøpt
Eksempel
- en billig seier;
- billige vitser;
- et billig poeng;
- billig underholdning

Faste uttrykk

en billig penge
en liten pengesum
kjøpe brukte merkeklær for en billig penge
få billig
brukt for å uttrykke forakt for noe eller noen
dagens fiskeripolitikk kan du få billig av meg
slippe billig unna
komme lettvint unna
han slapp billig unna kritikk

Artikkelside

lys 2

adjektiv

Opphav

av dansk lys, jamfør norrønt ljóss; jamfør lys (

Betydning og bruk

som sender ut lys;
lysende (1)
som er fylt av lys;
opplyst, klar;
motsatt mørk
Eksempel
- lyse sommernetter;
- midt på lyse dagen;
- den lyseste årstiden;
- det er lyst ute;
- rommet er lyst og trivelig
om farge: som nærmer seg hvit;
blond
Eksempel
- lyse klær;
- lys saus;
- være lys i huden;
- ha lyst hår;
- har dere en litt lysere blåfarge?
- brukt som adverb:
  en lys gul kjole
om lyd: som ligger høyt på toneskalaen
Eksempel
- snakke med lys stemme;
- hun har en lys sopran
glad, lykkelig;
lovende
Eksempel
- ha et lyst sinn;
- hun har alltid hatt et lyst humør;
- ha gode og lyse minner;
- de hadde lyse framtidsutsikter
- brukt som adverb:
  det ser ikke så lyst ut
skarp (2, 7), klartenkt
Eksempel
- ha et lyst hode;
- få en lys idé;
- han har sine lyse øyeblikk

Faste uttrykk

i lys lue
i flammer;
i brann
båten stod i lys lue

Artikkelside

tøv

substantiv intetkjønn

Opphav

av tøve

Betydning og bruk

toskete påfunn;

sludder, tull, tøys;

usannhet

Eksempel

prate tøv og tull;
dere må slutte med dette tøvet;
dette er jo det reneste tøv;
det var aldri noe tøv med han

Artikkelside

stå 3

verb

Opphav

norrønt standa

Betydning og bruk

ha kroppen i mer eller mindre oppreist, loddrett stilling;
være et sted i en slik stilling
Eksempel
- stå på beina;
- folk måtte stå på bussen;
- katten stod på trappa og ventet;
- stå og fundere på noe;
- hunden fulgte meg overalt hvor jeg stod og gikk;
- barna prøvde både å stå på knærne og stå på hodet;
- jeg står bare og venter
hvile kroppens tyngde i mer eller mindre loddrett stilling på noe som beveger seg over underlaget
Eksempel
- jeg liker å stå på ski;
- stå på surfebrett
reise seg;
stige oppover fra en lavere posisjon
Eksempel
- stå opp av senga;
- når sola har stått opp, skal jeg gå;
- hun prøvde å stå, men falt ned igjen på stolen
befinne seg på et visst sted
Eksempel
- bøkene står i hylla;
- bilen står inntil videre i Bodø;
- maten skal stå på bordet klokka tolv;
- trærne stod tett i tett;
- pengene har lenge stått i banken;
- storeviseren på klokka stod på åtte
være rettet oppover eller ut i været;
peke, stikke
Eksempel
- flammene stod rett opp;
- håret står til alle kanter
i overført betydning: befinne seg på et bestemt punkt i forhold til en sak eller lignende
Eksempel
- stå overfor et vanskelig dilemma;
- jeg vil gjerne vite hvor du står i denne saken;
- de står foran en stor reise
være i en viss tilstand
Eksempel
- huset står tomt;
- nå står hagen i blomst;
- middagen stod allerede ferdig;
- hjertet stod stille;
- båten stod i lys lue;
- spørsmålet står åpent;
- dette temaet står sentralt i bøkene hennes
være i virksomhet eller holde på med noe som kan utføres i stående stilling
Eksempel
- hun står og jobber med kunstverket;
- min sønn står i butikken hver lørdag;
- jeg står litt opptatt, kan jeg ringe tilbake?
- foreldrene stod vakt på diskoteket;
- ha stått sin læretid
være i et visst forhold eller på et visst nivå overfor noen eller noe
Eksempel
- partene stod temmelig likt;
- opplysningene står i strid med hverandre;
- toppsjefene står høyt over meg i stilling;
- jeg står på din side i denne saken;
- de har alltid stått til tjeneste for huseieren
være i egenskap av eller i rolle som
Eksempel
- stå brud;
- stå konfirmant;
- hun stod vakt til midnatt;
- han stod modell for studentene
ikke bevege seg;
stanse
Eksempel
- stå stille!
- bli stående og vente;
- trikkene stod;
- bilen stod helt fast i snøen;
- døra stod ikke et øyeblikk;
- togene stod hele morgenen;
- munnen står ikke på henne
være på samme sted eller i samme tilstand;
bli værende
Eksempel
- huset har stått i flere hundre år;
- banke ned en stolpe så den står støtt;
- la deigen stå natta over;
- la bilen stå og bruk heller kollektivtrafikk
i overført betydning: være uendret
Eksempel
- tilbudet står fremdeles;
- avtalen står fast også etter regjeringsskiftet
- brukt som adjektiv:
  dere har alltid stående invitasjon hos oss;
  dette er et stående samtaletema som vi stadig kommer tilbake til
i overført betydning: tåle en påkjenning eller motstand uten å svekkes;
holde stand mot;
klare (3
Eksempel
- jeg står det ikke ut;
- læreren hadde lite å stå imot med;
- han står nok ikke hele distansen i samme høye fart
få godkjent resultat på prøve, eksamen eller lignende;
bestå (1);
motsatt stryke (8)
Eksempel
- elevene håpte bare at de ville stå på eksamenen
finne sted
Eksempel
- bryllupet skal stå til våren;
- slaget på Stiklestad stod i 1030
være skrevet
Eksempel
- adressen står utenpå;
- navnet står langt nede på lista;
- det stod noe om det i avisen;
- hva står det i brevet?
være i ens tanker
Eksempel
- det er ikke annet som har stått i hodet på meg;
- stå klart for en;
- barneårene står for meg som en lykkelig tid
sette kurs mot;
stevne (2, 1)
Eksempel
- båten stod ut fjorden
drive eller strømme i en viss retning
Eksempel
- spruten stod høyt i været;
- støvføyka stod;
- en frisk nordvest stod inn sundet;
- det stod en god varme fra ovnen
i språkvitenskap: ha en form som uttrykker en bestemt grammatisk egenskap
Eksempel
- substantivet står i flertall

Faste uttrykk

la det stå til
la noe skje uten at en er sikker på eller kan kontrollere resultatet
som en står og går
i hverdagsklær;
i det en har på seg
stå bak
1. ha æren eller ansvar for;
  være skyldig i
  stå bak en idé;
  firmaet står bak mesteparten av metalleksporten;
  to personer står bak innbruddet
2. stille seg bak;
  være for;
  støtte
  et flertall på Stortinget står bak forslaget
stå det over
klare seg;
overleve
de klager mye, men står det nok over
stå fast
1. gjelde uten endring
  avtalen står fast
2. ikke komme seg videre
  køen står fast på fjellet;
  jeg står fast i skrivingen
stå for
1. ha ansvaret for
  elevene på tredje trinn står for underholdningen
2. vedkjenne seg;
  stå ved
  du må våge å stå for det du har sagt
stå for fall
snart skulle forsvinne, bli avskaffet, opphøre eller lignende
regimet stod for fall;
rekordane står for fall;
forslaget står for fall
stå for tur
være neste i en rekkefølge
en ny bok står snart for tur;
neste oppgave stod for tur rett etterpå
stå fram som
1. presentere seg på en viss måte;
  framstå (1)
  partiet står fram som selve løsningen på utfordringene
2. gi inntrykk av å være;
  virke (2, 5)
  dette står fram som et åpenbart tilfelle av influensa
stå fritt til
være fri til;
ha fri mulighet til
elevene står fritt til å velge sin egen representant
stå helt alene
være uten støtte
stå i fare for
risikere
ferien står i fare for å bli avlyst;
passasjerene stod i fare for å bli alvorlig skadet
stå i gjeld til
1. skylde noen penger
  de står i stor gjeld til menneskesmuglerne
2. ha noe eller noen å takke for noe som har hatt betydning
  skuespillet stod i gjeld til den greske tragedien;
  hun stod i gjeld til sine forfedre
stå i med
ha et sekuselt forhold (3) til
de har stått i med hverandre lenge nå;
anklage kjæresten for å stå i med eksen
stå i noe
1. holde på med noe;
  ha mye å gjøre
  jeg står midt i forberedelsene nå
2. håndtere en utfordrende sak;
  holde noe ut
  dette er mye å stå i for én person alene;
  jeg vet det er tøft, men du må bare stå i det
stå i stampe
ikke gå framover eller utvikle seg;
stoppe opp;
gå i stå
køen står i stampe;
reformprosessene har stått i stampe i flere år
stå igjen
være igjen;
være etterlatt
det stod igjen ganske mye på flaska;
barnet stod igjen alene i stua
stå imot
ta avstand fra eller være uenig med;
holde stand mot
det var vanskelig å stå imot fristelsen
stå løpet ut
gjennomføre, fullføre
stå og falle med
være helt avhengig av
alt står og faller med at vi får penger;
avtalen står og faller med oposisjonens støtte
stå over
ikke delta (i forventet aktivitet)
han måtte stå over rennet
stå på
1. hende, foregå
  hva er det som står på her?
  bråket stod ikke lenge på før politiet kom
2. henge i;
  jobbe hardt
  de jobber og står på for å rekke fristen
stå på sitt
holde fast på sin rett, sitt eget standpunkt eller lignende
stå seg godt
greie seg godt
selv om romanen er gammel, står den seg godt også i dag
stå seg godt med
ha en god relasjon til;
være på god fot med
de ulike partene ønsket å stå seg godt med kongen
stå seg på
ha fordel av
forestillingen ville nok ha stått seg på å bli kortet litt ned
stå til
1. være i en bestemt tilstand eller skikk
  hvordan står det til med deg?
  alt står bra til hjemme;
  det har stått dårlig til med firmaets økonomi
2. være riktig eller egnet til (noe);
  passe (5, 1)
  skoene stod perfekt til kjolen;
  resultatene står til innsatsen
stå til å
være mulig å
den skaddes liv kan kanskje stå til å redde;
valget står ikke lenger til å endre
stå ved
vedkjenne seg
har du lovt det, må du stå ved det;
jeg står ved valget mitt
stå ved lag
holde seg uendret;
vare ved;
gjelde
tilbudet står ved lag

Artikkelside

ut

adverb

Opphav

norrønt út

Betydning og bruk

brukt for å uttrykke bevegelse eller retning fra innsiden mot utsiden
Eksempel
- gå ut av huset;
- se ut av vinduet;
- kom deg ut!
- bryte seg ut av fengsel;
- bli kastet ut;
- slå ut vannet i glasset;
- ta noe ut av kjøleskapet;
- komme seg ut av vannet;
- rope ut mot gata;
- få giften ut av kroppen;
- ta bestikk ut av skuffen;
- finne en vei ut;
- pakke ut en presang
- brukt som preposisjon:
  gå ut døra;
  kikke ut vinduet;
  smette ut bakveien
brukt for å uttrykke bevegelse eller retning fra et (sentralt) opphavssted
Eksempel
- reise ut av landet;
- ta toget ut av byen;
- grenene vokser ut fra stammen;
- reise ut på landet;
- flytte ut av leiligheten;
- sende ut brev;
- drive ut på havet
brukt for å uttrykke at noe gjøres større, lengre eller fyldigere
Eksempel
- deigen eser ut;
- sy ut kjolen;
- strekke ut armene;
- brette ut et ark;
- bygge ut huset;
- arrangementet trekker ut
brukt for å uttrykke at en gir fra seg (råderett over) noe
Eksempel
- låne ut penger;
- dele ut løpesedler;
- bli nødt til å punge ut;
- leie ut en bil
brukt for uttrykke at noe fullføres eller gjøres til det er slutt
Eksempel
- lese ut boka;
- sove ut etter nattevakt;
- slite seg ut;
- fylle ut et skjema;
- drikke ut glasset;
- holde ut påkjenningene;
- stå løpet ut;
- ruste ut et skip;
- hale ut tiden
- brukt som preposisjon:
  bli værende ut året;
  bli hjemme ut dagen
brukt for å uttrykke at noe blir borte eller til ingenting
Eksempel
- dø ut;
- blåse ut lyset;
- tiden rant ut;
- bålet brant ut;
- flere ord har falt ut av teksten;
- vannet har tørket ut
brukt for å uttrykke at noe gjøres eller hender i utstrakt grad
Eksempel
- tisse seg ut;
- skitne ut klærne;
- snakke ut om problemene sine;
- slite ut klærne;
- dumme seg ut;
- drite seg ut
brukt for å uttrykke at noe gjelder det ytre
Eksempel
- det ser rart ut;
- ta seg godt ut
brukt for å uttrykke at noe tas (bort) eller velges fra en mengde, en samling, et materiale, et forråd eller en gruppe
Eksempel
- ta ut penger;
- velge ut en kandidat;
- melde seg ut av laget;
- plukke ut varer;
- skille seg ut i klassen;
- se seg ut noen nye klær;
- spilleren ble byttet ut;
- varen er gått ut av sortimentet;
- laget er slått ut av cupen
brukt for å uttrykke bevegelse fra hjemmet
Eksempel
- blir du med en tur ut?
- ta en liten tur ut;
- gå ut og leke;
- jeg trenger å komme meg mer ut;
- dra ut for å fiske
brukt for å uttrykke bevegelse til utested eller fest;
jamfør ute (5)
Eksempel
- skal du ut i kveld?
- vi tenkte oss ut på byen etterpå
brukt for å uttrykke bevegelse til et avgrenset bestemmelsessted
Eksempel
- gå ut på balkongen;
- legge ut på havet;
- liste seg ut på gulvet;
- forsvinne ut i skogen;
- svinge ut på veien;
- snike seg ut på badet;
- ambulansen rykket ut til ulykkesstedet
brukt for å uttrykke at noe blir kjent for flere eller for offentligheten
Eksempel
- gi ut en bok;
- komme ut som homofil;
- gå ut med navnet til offeret;
- ikke ville ut med noe;
- nå ut med budskapet;
- legge ut noe på nettet;
- legge ut om skilsmissen sin;
- opplysningene har blitt lekket ut;
- buse ut med svaret
brukt for å uttrykke at en viss tid har forløpt siden noe begynte
Eksempel
- sovne tre minutter ut i filmen;
- skal vi si at vi snakkes noen dager ut i neste uke?
- det første målet kom fjorten minutter ut i kampen
brukt for å uttrykke skifte til en ny tilstand, tilværelse eller situasjon
Eksempel
- kaste seg ut i noe nytt;
- bli tvunget ut i arbeidsløshet;
- gå ut i permisjon

Faste uttrykk

dag ut og dag inn
svært lenge, bestandig
fullt ut
aldeles, fullstendig
gå ut
1. ikke være gyldig lenger;
  overskride, utløpe
  fristen går ut på mandag;
  avtalen gikk ut i fjor
2. dra til utested
  jeg går som oftest ut i helgene
gå ut og inn hos
være stadig gjest hos (noen)
kjenne ut og inn
ha svært god kjennskap til
komme ut av det
miste sammenhengen;
miste tråden
skuespilleren kom helt ut av det i første akt
legge seg ut
legge på seg
ligge rett ut
ligge helt utstrakt
måtte ut med
måtte betale
de måtte ut med et høyt beløp;
kommunen må ut med mange millioner for å renovere opp skolen
ut av
brukt for å uttrykke følge eller resultat
det kom ikke noe godt ut av den stadige krangelen;
gjøre det beste ut av situasjonen
ut fra
brukt for å uttrykke at noe tjener som grunnlag for en tolkning, vurdering eller lignende;
med utgangspunkt i
ut fra det jeg vet, bør det ikke bli noe problem;
handle ut fra egeninteresse
ut med
brukt for å uttrykke at noe skal fjernes, erstattes eller tas ut av bruk
i morgen er det ut med alt rasket i boden;
ut med det gamle og inn med det nye;
ut med dere!
vite verken ut eller inn
ikke se noen utvei

Artikkelside

ut med

Betydning og bruk

brukt for å uttrykke at noe skal fjernes, erstattes eller tas ut av bruk;

Se: ut

Eksempel

i morgen er det ut med alt rasket i boden;
ut med det gamle og inn med det nye;
ut med dere!

Artikkelside

ville 2

verb

Opphav

norrønt vilja

Betydning og bruk

brukt som selvstendig verb: ha lyst til;
ønske
Eksempel
- jeg både vil og ikke vil;
- han vet ikke hva han vil;
- hun ville at du skal komme;
- jeg vil hjem;
- gjør som du vil;
- nå vil jeg ikke mer;
- jeg har villet dette lenge
- brukt som adjektiv:
  en villet fornærmelse;
  dette er villet politikk
brukt som selvstendig verb: ha til hensikt;
forsøke å oppnå
Eksempel
- hvor vil du med dette?
- jeg vet ikke hva de vil oss;
- hva vil dere her?
- det er ikke godt å si hva de vil med livene sine
ha lyst til eller på;
ønske
Eksempel
- de verken kunne eller ville hjelpe oss;
- vil dere ha litt kaffe?
- jeg vil vite hvor du har vært;
- nå vil jeg gå og legge meg;
- hun vil gjøre det skikkelig;
- når vil du møtes?
- vi vil gjerne komme på besøk snart
brukt om framtid: komme til å (1)
Eksempel
- det vil snart vise seg;
- de vil nok angre på det;
- han vil klare seg helt fint;
- det vil bli fint når vi bare får ryddet litt
brukt om tenkte tilfeller:
Eksempel
- det ville blitt slitsomt i lengden;
- hva ville du ha gjort?
- hvis jeg hadde bedre tid, ville jeg gjort en grundigere jobb;
- hva ville de tro om de så oss nå?
- det ville vært trist om du ikke var der;
- om hun bare ville elske meg tilbake!
få til;
klare (3, greie (3, 2)
Eksempel
- steinen ville ikke rikke seg;
- klokka vil ikke gå lenger;
- det vil seg ikke for dem
brukt for å uttrykke en viss sikkerhet
Eksempel
- det vil helst gå godt;
- jeg vil anta at de kommer;
- ja, det vil jeg tro;
- du vil vel kunne få igjen noe på forsikringen?

Artikkelside

synes

verb

Opphav

norrønt sýnast

Betydning og bruk

være synlig;
vises
Eksempel
- det vil synes at jeg akkurat har grått;
- flekken syntes heldigvis ikke så godt;
- sola synes så vidt bak fjellet
se ut til å være;
virke, framstå som
Eksempel
- det syntes nokså klart hva utfallet vil bli;
- det hele synes noe vanskelig;
- livet har ofte syntes meningsløst
ha inntrykk av;
mene
Eksempel
- jeg synes du ser godt ut;
- jeg syntes det var rart;
- hva synes dere?
finne for godt;
like, ønske
Eksempel
- gjøre som du selv synes

Faste uttrykk

synes om
like
synes synd på/i
føle medlidenhet for
bonden synes synd på dyra;
jeg synes synd i de eldre

Artikkelside

møte 2

verb

Opphav

norrønt mǿta

Betydning og bruk

komme imot noe eller noen som kommer i motsatt retning
Eksempel
- møte motgåande trafikk
- brukt som adjektiv:
  møtende trafikk
komme til et møte til avtalt tid og sted eller treffes tilfeldig;
treffe, støte på
Eksempel
- møte venner;
- møte i retten;
- onkel møter dere på stasjonen;
- jeg møtte henne utenfor butikken;
- hun har aldri møtt noen av dem
bli stilt overfor;
oppleve, erfare
Eksempel
- møte motgang;
- møte nye utfordringer;
- bli møtt med skepsis
gjøre motstand mot;
sette seg imot;
hindre, stoppe
Eksempel
- møte krisen med økonomiske tiltak
kjempe eller spille mot
Eksempel
- Brann møter Molde i finalen

Faste uttrykk

møte blikket
se noen i øynene
møte fram
komme, troppe opp
møte fram presis
møte opp
komme til avtalt tid og sted
møte seg selv i døra
si eller gjøre noe som ikke er i samsvar med noe en har sagt eller gjort før
politikeren møtte seg selv i døra da hun ble statsråd
møte veggen
gå tom for krefter;
bli utbrent (2)
vel møtt!
brukt som velkomsthilsen
vel møtt til oss!

Artikkelside

Nynorskordboka 220 oppslagsord

vel 2

adverb

Opphav

norrønt vel; truleg samanheng med vilje (

Tyding og bruk

god, bra
Døme
- stå vel til;
- leve vel;
- gjere vel;
- kome vel med;
- alt vel med dere?
nøye (2, 2), omhugsam
Døme
- sjå vel etter;
- tenkje seg vel om;
- det var vel laga
fullt ut;
heilt klart;
god (12)
Døme
- det veit eg så vel;
- sjå noko vel;
- vente både vel og lenge;
- løna var vel fortent
i overkant (av);
altfor (1), dryg (4)
Døme
- dei kjøpte vel mykje, tykkjer eg;
- filmen var litt vel lang;
- eg er vel tretti år no;
- det var vel over førti gjester
rett nok
Døme
- vel er det sant, men ikkje ærefullt;
- det kan vel vere at det er slik
brukt for å uttrykkje stadfesting eller oppsummering
Døme
- vel, så gjer vi det;
- vel, slik er stoda;
- vel vel, då seier vi det slik
brukt for å uttrykkje noko sjølvsagt: da (3, 5)
Døme
- det ser du vel!
- kvar går turen? – Til fjells, vel!
brukt for å uttrykkje noko sannsynleg: nok, truleg (2), venteleg (2)
Døme
- ja, det er vel slik;
- det kan vel hende;
- ho greier det vel
brukt for å uttrykkje at ein ynskjer noko stadfesta eller klarlagt:
Døme
- du er vel frisk?
- du kjem vel i kveld?
- det er vel ikkje det du meiner?
brukt i utrop for å rose eller ynskje nokon lykke
Døme
- vel heim i morgon!
- vel blåst!
- vel overstått bursdag!

Faste uttrykk

godt og vel
litt over
eit underskot på godt og vel 13 millionar;
for godt og vel eit halvt år sidan
så vel som
like fullt som;
i tillegg til
filmen er morosam for barn så vel som vaksne;
problemet finst i Noreg så vel som i resten av verda
vel blåst
bra utført
stemnet er vel blåst;
vel blåst, alle saman!
vel møtt!
brukt som velkomsthelsing
vel møtt hit!
vel så
i same grad;
like (4, 1)
fleksibilitet er for mange vel så viktig som løn;
han har vorte vel så kjend som far sin
vel så det
enda meir enn
han var 1,80 og vel så det
vel å merke
brukt for å framheve noko;
notabene (2
stolen er lekker, viss ein likar den grøne fargen, vel å merke;
dette er vel å merke første gong eg går på skeiser

Artikkelside

de 1, dokker

pronomen

Uttale

de eller di

Opphav

norrønt þér, ér og þit, it ‘de (to)’, dativ og akkusativ þykkr, ykkr ‘dykk to’, genitiv ykkar ‘dykkar to’

Tyding og bruk

2. person fleirtal, brukt som fleirtal av du i vanleg tiltale til fleire
Døme
- har de fått med dykk alle tinga dykkar?
- kjære dykk!
- no må de gje dykk!
i høfleg tiltale til ein eller fleire (skrive med stor førebokstav):
Døme
- greier De Dykk sjølv (til ein) el. sjølv(e) (til fleire)?

Artikkelside

de 2

preposisjon

Uttale

de eller dø

Opphav

av latin de

Tyding og bruk

i latinske uttrykk: av, frå
Døme
- de facto;
- de jure
i franske uttrykk og namn: frå, i
Døme
- eau de cologne;
- Tour de France

Artikkelside

agnus Dei

substantiv inkjekjønn

Uttale

agˊnus deˋi

Opphav

frå latin ‘Guds lam’

Tyding og bruk

bilete (på amulett eller i kyrkjekunst) av Kristus framstilt som eit lam med kross og sigersfane
slags hengande smykke eller sølje (til brurebunad), opphavleg brukt som amulett
del av nattverdsliturgien innleidd med orda «du Guds Lam»

Artikkelside

streke over

Tyding og bruk

setje strek over;

Sjå: streke

Døme

om de skriv noko feil, kan de berre streke over og prøve på nytt

Artikkelside

turnere

turnera

verb

Opphav

samanheng med tur ( og turnus

Tyding og bruk

vere med i turnering
reise på turné
Døme
- gruppa turnerer i Nord-Noreg
vende eller svare på ein replikk på ein viss elegant, snedig måte;
forme ein replikk
Døme
- turnere replikken med stort vidd
snu på eller meistre elegant
Døme
- turnere situasjonen
husere, herje, bråke, bale
Døme
- det er fælt kor de turnerer

Artikkelside

varsku 2

verb

Opphav

frå lågtysk, samanheng med vare (; vare ( og sky (

Tyding og bruk

varsle om noko farleg;
åtvare
Døme
- varsku om brann
gje melding om noko
Døme
- varsku meg når de kjem

Artikkelside

leve 2

leva

verb

kløyvd infinitiv: leva

Opphav

norrønt lifa

Tyding og bruk

ha liv;
vere til;
eksistere;
jamfør levande (1)
Døme
- leve lenge;
- ho levde i nesten i hundre år;
- lever bestefar din enno?
livnære seg;
livberge seg
Døme
- ikkje ha noko å leve av;
- dei levde på knekkebrød og nudlar;
- vi lever for hundre kroner dagen;
- dei har levd på trygd dei siste månadene
vere i ein viss tilstand eller på ein viss stad;
ha det på ein viss måte;
bu (3, 1)
Døme
- eg levde lenge på den gode opplevinga;
- leve lykkeleg;
- dei har levd i utlandet i mange år;
- vi lever i overflod
stelle seg;
bere seg åt
Døme
- dei lever farleg;
- studentane må leve opp til visse krav
vere aktuell;
bli ståande;
vare (4
Døme
- Ibsen sine drama kjem til å leve vidare;
- minnet om henne lever framleis
brukt i helsingar
Døme
- du får leve så vel!
- lev vel!
brukt i ynske eller utrop
Døme
- leve kongen!
- kongen leve!

Faste uttrykk

den som lever, får sjå
den som lever lenge nok, vil få vite korleis det går;
det vil framtida vise
leve av/på luft og kjærleik
leve utan materielle gode
de kan ikkje leve på luft og kjærleik;
paret levde av luft og kjærleik
leve for noko/nokon
ofre seg for noko eller nokon
ho lever for ungane;
dei levde for kunsten
leve frå hand til munn
leve på ein måte så ein berre så vidt har nok til å klare seg
leve i håpet
trøyste seg med at det vil bli bra i framtida
leve i lag
bu saman (og ha seksuelt samliv)
dei har levd i lag i mange år
leve livet
nyte livet
i ferien skal eg berre slappe av og leve livet
leve med
finne seg i;
tole
eg må berre leve med ryggplagene
leve med i
vere engasjert i
leve opp
nå vaksen alder
leve på nokon
la nokon andre forsørgje seg
ho lever på foreldra
leve på stor fot
leve flott;
ha eit stort forbruk
leve ut
få utløp for, til dømes eit behov;
realisere
no lever eg ut den store draumen
lære så lenge ein lever
stadig lære noko nytt i livet;
aldri bli utlært

Artikkelside

dus 4

adjektiv

Opphav

av du; påverka av dus (

Tyding og bruk

som tiltaler kvarandre med den uformelle tiltaleforma ‘du’ (i staden for ‘De’);
til skilnad frå dis (3
van med;
fortruleg med
Døme
- ho strevar med å bli dus med datateknologien;
- bli dus med vatnet;
- ho føler seg dus med dronninga

Artikkelside

dis 3

adjektiv

Opphav

av De, etter mønster av dus (

Tyding og bruk

som tiltaler kvarandre med den høflege tiltaleforma ‘De’ (i staden for ‘du’);

til skilnad frå dus (

Døme

dei to var dis heile livet

Artikkelside

Resultat per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 5227 oppslagsord

dere

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

billig

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

lys 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

tøv

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

stå 3III

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

ut

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

ut med

Betydning og bruk

Eksempel

ville 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

lys 2

stå 3

ville 2

møte 2

vel 2

de 1, dokker

de 2

varsku 2

leve 2